Her begynner jeg en ny studie som jeg ganske enkelt har kalt “Tro”. Dette fordi at jeg synes dette er et emne som jeg ønsker en skal kunne finne lett når en kommer til bloggen min. Dette er ikke en teologisk studie av troen, men andakter som kan hjelpe med å forstå enkelte aspekter ved troen.

Gjennom troen blir du et Guds barn

“1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. 6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, om lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn,de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.”

Johannes 1:1-13

“25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.”

“1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.”

1 Johannes 5:1

Jesus Kristus er Guds Sønn. Dersom vi er forenet sammen med Ham gjennom troen, så er også vi Guds barn. Vårt nye forhold til Gud gir oss en ny identitet som sønn eller datter til Den Høyeste. For et mirakel! Vi trenger ikke spesielle prestasjoner, vi trenger ikke å være fra en spesiell folkegruppe eller ha en høy stilling… Dersom vi ganske enkelt tror på Herren Jesus Kristus, så er vi velkommen inn i Guds familie.

Å være et Guds barn indikerer et nært, personlig forhold. Gud ønsker å være vår kjærlige, omsorgsfulle Far. Han er interessert i vårt velvære. Han elsker oss.

Å være et Guds barn indikerer også et ansvar. Vi må ikke bringe skam over vår himmelske Far med oppførselen vår. Vi ønsker ikke å gjøre Ham lei seg ved å gå imot Hans vilje. Tvert imot vil kjærligheten som Han gir oss vekke opp vår kjærlighet for Ham i hjertene våre.

Er du Guds barn? Hva betyr dette for deg, og hvordan blir dette reflektert i livet ditt?

–

Troen må være synlig i livene våre

“14 Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,

16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? 17 Slik er det også med troen: I seg selv, uten gjerninger, er den død.

18 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. 19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver!
20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? 21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? 22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. 23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». 24 Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. 25 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.“

Jakob 2:14-26

Om og om igjen blir det understreket at vi mennesker ikke kan bli frelst av “gjerninger”. Dette betyr at vi aldri kan leve et liv som er så godt at vi selv kan fortjene evig liv. I teorien er det mulig at et menneske aldri gjorde noe galt, men intet menneske går igjennom livet uten synd – faktisk er vi alle født med synd… Å bli frelste ved vår egen kraft er derfor umulig. Vi er avhengige av Guds nåde, som vi kan få gjennom troen.

Likevel understreker Jakob den andre siden. Troen må kunne vises i det vi sier og gjør. Ellers er den død og uvirkelig. Troen er ikke bare e teori vi sier oss enige med, men en livsfilosofi som setter alt i et andreledes lys. Tro på Jesus Kristus stempler våre handlinger hver dag fordi vi ønsker å etterfølge Hans eksempel. Ved tro blir vi mer og mer lik Jesus. Det kan ikke forbli usynlig for andre mennesker.

Ta et kritisk blikk på ditt eget liv. Hvordan viser det at du tror på Gud? Og hvordan ser du troen virke i andres liv?

–

Troen blir næret av Guds Ord

“13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.”

Romerne 10:13-17

“1 Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium. 2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.

5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. 6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne. 7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.
8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet:

Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, 10 det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.

11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. 15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!”

1 Korinterbrev 2

Der er noe kontraintuitivt med å tro på evangeliet. Vi mennesker kommer ikke spontant til ideen om en Gud som ble menneske, dør og står opp igjen fra graven. Fra naturens side har vi lite bevisshet om at vi er syndige og fortjener Guds straff. Vi kan ikke forestille oss Guds uendelige kjærlighet for skaperverket Sitt og for oss personlig. Likevel er alle disse tingene avgjørende elementer i den kristne troen.

Paukus sier det slik: “Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham” (1 Korinterbrev 2:9).

Så for å tro på evangeliet, trenger vi Guds egen åpenbaring, som kommer til oss gjennom Hans Ord (Bibelen) og gjennom Den Hellige Ånd. Bare da kan vi være sikre på at troen vår er basert på sannhet, og ikke på alle slags løgner og tull.

Hvordan hørte du først evangeliet? Og hvordan er troen din formet og næret av Guds Ord?

–

De som tror er gjenforent med Gud

“23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 For dem som tror, har Gud stilt ham fram som soningslokk ved hans eget blod. Slik viste Gud at han var rettferdig da han bar over med de syndene som tidligere var begått.”

Romerne 3:23-25

“11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.”

Hebreerne 9:11-14

“19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.“

2 Korinterbrev 5:19-21

Frasen “soningslokk ved hans eget blod” (Romerne 3:25) høres rart og forvirrende ut for mange mennesker. Hvorfor trenger man et “soningslokk”, og hva har Jesu blod med det å gjøre?

Den første noken i Bibelen forteller oss om hvordan de første menneskene var ulydige mot Gud og på den måten ble fremmedgjort fra Ham. Mer enn det, de hadde blitt Guds fiender. Brevet til romerne forklarer oss at dette fatale skrittet påvirket hele menneskeheten, og at vi alle gjør de samme feilene som våre første forfedre. “For alle har syndet og mangler Guds herlighet” (Romerne 3:23). Derfor er hvert menneske i krig med sin Skaper.

Men Herren Gud ønsker å gjenopprette dette forholdet. Og for å utføre den jobben sendte Han oss Jesus. Jesus måtte dø i vårt sted, som et offer for våre synder. Blodet Hans ble utgytt, Guds hevn ble tilfredsstilt og gjenforening er nå mulig mellom Ham og oss mennesker. Men dette skjer ikke “automatisk”. Dersom vi avviser Jesu stedfortredende offer, så får vi ikke nyte fordelene av det. For en mulighet vi har gått glipp av, og hvilke forferdelige konsekvenser det bringer! “Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!” (2 Korinterbrev 5:20).

Hva fremkaller denne appellen i deg?

–

Tro handler bare om Jesus Kristus

“9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriftordet sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.”

Romerne 10:9-10

“25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27 Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28 Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29 Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30 Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33 I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34 Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.”

Apostlenes gjerninger 16:25-34

“12 Men når det blir forkynt at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? 13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er ikke Kristus reist opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.”

1 Korinterbrev 15:12-14

Å tro er en holdning av tillit mot Herren Gud. Men det handler også om faktiske sannheter som vi må akseptere. For tro handler ikke on noe vagt og uklart. Det handler heller ikke om å abonnere på et forseggjort sett med regler eller detaljerte teorier lagt ut av en kirkeleder. Faktisk handler troen om å vite om, annerkjenne og stole på en Person: Herren Jesus Kristus. Han er den eneste forbindelsen mellom oss mennesker og Gud. Han er den viktige forskjellen mellom den kristne tro og andre religiøse verdenssyn. Dette er hvorfor de første kristne ganske enkelt sa: “Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst” (Apostlenes gjerninger 16:31).

Han er Guds Sønn! Han er vår Herre! Han døde for oss og sto opp igjen fra de døde. Disse faktaene må alle kristne tro på og bekjenne. Paulus er klar på dette punktet i 1 Korinterbrev 15:14: “er ikke Kristus reist opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.”

Tom, nytteløs tro – det er farlig, villedende og meningsløst. Dersom du betrakter deg selv som en kristen men ikke tror på en oppreist Kristus, da er du blant “de ynkeligste av alle mennesker” (1 Korinterbrev 15:19).

Hvordan vil du oppsummere essensen i troen din?

–

Tro er ikke bare noe man gjør på egenhånd

“12 – eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.”

Romerne 1:12

“12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.”

1 Korinterbrev 12:12-27

Troen har en personlig komponent. Ingen andre kan tro for deg. Du er heller ikke automatisk en kristen fordi du hører til en menighet eller har vokset opp i en kristen familie. Forholdet ditt til Gud er dypt personlig.

Men samtidig har troen også en kollektiv komponent. Når du kommer til troen, blir du også medlem av en lokal menighet og en verdensomfattende kirke. For å forklare dette bruker Bibelen eksempelet med en kropp som består av forskjellige legemsdeler, men likevel er del av et hele. Hver del bidrar til helheten. Paulus sier det slik i 1 Korinterbrev 12:27: “Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.”

Så det å tro er på denne måten ikke noe du bare gjør på egenhånd. Nye Testamentets brev gir også mange mange eksempler på dette. Men ber for andre troende, praktisk hjelp blir tilbudt, folk blir formanet når de er i fare for å gå seg vill, og oppmuntret når de strever. Troende kommer sammen for å lovprise Gud og feire deres hellige fellesskap. Du kan sammenlikne den universale kirken med en familie, bestående av åndelige brødre og søstre. De bindes sammen til hverandre over landegrensene, kulturen, den sosiale statusen og den geografiske avstanden, gjennom deres union med Herren Jesus Kristus.

Erfarer du en forbindelse til andre kristne? Hvordan blir det uttrykket?

–

Troen virker ofte tåpelig

“18 For ordet om korset er dårskap for dem som går til grunne, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:

Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.

20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?
21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er til forargelse for jøder og en dårskap for folkeslagene, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.

25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt.
27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.“

1 Korinterbrev 1:18-31

“3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. 5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.”

1 Korinterbrev 2:3-5

“21 I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. 22 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»“

Lukas 10:21-22

Troen er ikke reservert for dumme folk, slik det av og til hevdes, som om evangeliet ikke kunne stå imot kritiske spørsmål og fornuftig tankegang. Heldigvis er dette ikke sant! Samtidig er det sant at menneskelig visdom og tro ofte støter sammen.

Apostelen Paulus forklarer at Gud har valgt å bringe folket til troen “ved den dårskapen som vi forkynner” (1 Korinterbrev 1:21), istedenfor ved verdens visdom, med alle dens sofistikerte filosofiske tankene sine. Dette gjør at noen mennesker hovmodig forkaster evangeliet. Denne holdningen er stikk i strid med den ydmyke troen Gud spør etter i oss. Han ønsker oss å motta Hans budskap om frelse som et barn, og stole uforbeholdent på vår himmelske Far.

Der er ikke noe galt med å tenke på troen din og dele tankene dine med andre. Men muligheten av å bringe noen til troen ved filosofiske argumenter er små.

Dersom folk ikke blir overbevist gjennom menneskelige resonnementer, hva kan da overtale dem? Den Hellige Ånds kraft! Og Han ønsker å benytte Seg av Guds Ord, når vi leser det i Bibelen eller hører det fortalt av andre.

Diskuterer du noen ganger evangeliet med ikke-troende? Hvilke erfaringer har dette gitt deg så langt?

–

Tro kan forårsake fremmedgjørelse

“51 Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52 Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre, 53 far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»“

Lukas 12:51-52

“1 Til slutt, søsken: Be for oss om at Herrens ord må få fritt løp og holdes i ære, slik som hos dere. 2 Og be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker – for det er ikke alle som tror.”

2 Tessalonikerbrev 3:1-2

Tri bringer enhet over alle grenser, slik vi så i siste andakt. Folk som ikke har noe annet felles blir koblet sammen gjennom deres tro på Jesus Kristus. Men troen kan også frmmedgjøre folk.

Når noen kommer til troen, er dette en stor forandring – ikke bare for den personen, men også for andre. Familie og venner vil også legge merke til det og kan reagere negativt. De første kristne, for eksempel, fikk problemer når de ikke lengre ønsket å ofre til romerske guder eller til keiseren. I dag kan det skje at noen som før deltok entusiastisk på alle typer fester ikke lengre føler seg komfortable der ettersom de har blitt kjent med Jesus. Vennskap kan opphøre på grunn av dette. Eller noen kan gå regelmessig i kirken, noe som kan føre til at de går glipp av familieselskaper eller familiesamlinger. Disse tingene kan forårsake friksjon og til og med krangel. Paulus og kollegaene hans kjente til dette. Paulus var selv jøde, men da han ble en kristen, opplevde han enorm fiendtlighet fra hans likesinnede. Så mye at han skrev i et brev: “be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker – for det er ikke alle som tror” (2 Tessalonikerbrev 3:2).

Har noen forhold i livet ditt blitt kompliserte eller avbrutt på grunn av troen din på Jesus? Hvordan håndterer du dette?

–

Tro virker ikke uten kjærlighet

“1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, [kjærligheten] skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. 9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

1 Korinterbrev 13

“23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik.”

Markus 11:23

“6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.”

Galaterne 5:6

Tro, håp og kjærlighet er livsviktige elementer i den kristne troen. Faktisk er den så viktig at ingen av disse tre delene kan utelates. I Galaterne 5:6 leser vi at troen “virksom i kjærlighet.” Tro uten kjærlighet er “intet” i følge 1 Korinterbrev 13. Selv om vi kan utføre spektakulære ting ved tro slik at alle ville bli imponert av dem – så er dette ikke verd noen ting dersom det ikke er ledsaget av kjørlighet. Kjærligheten er ved første blikk mindre spektakulært enn andre gaver, slik som mirakler, helbredelser, hjelpsomhet, administrering og forskjellige typer tunger. Likevel sier Bibelen at kjærligheten er “de største (av) nådegavene” (1 Korinterbrev 12:31). Herren Gud gir ikke primært oppmerksomhet til utvendige gjerninger, men holdningen vi har i våre hjerter.

Troen uttrykker seg gjennom kjærligheten som er fokusert mot Gud og andre mennesker. En person uten kjærlighet er bare fokusert på seg selv og hans egne fordeler. Dette er ikke forenelig med et liv sammen med Gud. For Gud selv er kjærlighet. Dersom du er forent med Ham gjennom kjærlighet, så vil du også bli næret og formet av Hans kjærlighet. Ellers er ikke troen din virkelig.

Har du en personlig følelse av en forbindelse mellom tro og kjærlighet i livet ditt?

–

Vær sann mot troen!

“18 Timoteus, mitt barn, slik er oppdraget jeg nå overgir til deg, i samsvar med de profetiene som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid 19 i tro og med god samvittighet. Noen har feid samvittigheten til side, og troen deres har forlist. 20 Blant dem er Hymeneos og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, for at de skal bli irettesatt så de ikke spotter.“

1 Timoteus 1:18-20

“1 Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære 2 fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. 3 Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. 4 Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. 5 For det helliges ved Guds ord og bønn.

6 Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt.
7 Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. 8 For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.”

1 Timoteus 4:1-8

“10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.“

1 Timoteus 6:10

“20 Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare er kunnskap i navnet. 21 Noen har bekjent seg til den og dermed forvillet seg bort fra troen. Nåden være med dere!“

1 Timoteus 6:20-21

Troen på Jesus Kristus er livreddende! Den er sannelig den eneste veien til å motta evig liv! Derfor er det forurloigende at noen mennesker snur ryggen mot den ene og sanne tro!

I brevet sitt til Timoteus skriver Paulus mye om dette emnet. Det bekymrer ham at folk som kjenner til sannheten så vender seg fra den. Paulus lister opp forskjellige grunner som leder til at troen går på grunn. Noen går imot advarslene fra samvittingheten deres gir, og derfor også imot Den Hellige Ånds stemme (1 Timoteus 1:19). Andre higer så mye etter penger og materielle ting at de går seg vill fra troen (6:10). Andre igjen opptar tiden med “det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare er kunnskap i navnet” (6:20), og blir derfor frmmedgjort fra troen. Nøkkleversene i dag nevner “ånder som fører vill, og til demoners lære” (4:1) som en grunn til at en faller bort fra troen.

Hva kan vi gjøre for å beskytte oss selv fra alle disse kildene til bedrag? Vi kan få “næring fra troens ord og den gode lære” (4:6). Gjør du dette? Hvordan formes dette i ditt liv?

–

Troens mål er frelse

“3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. 8 Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, 9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.10 Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. 11 De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. 12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den hellige ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter etter å se inn i. 13 Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.”

1 Peter 1:3-13

“2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.”

1 Johannes 3:2

Å tro er en livslang prosess med fjelltopper og dalbunner. Men dagens tekst påkaller oppmerksomheten vår mot troens endelige mål, “frelsen for deres sjeler” (1 Peter 1:9). Så hva betyr denne endelige frelsen? Profeter har vært nysgjerrige vedrørende dette i århundrer, og selv englene ønsker å vite dette. Litt etter littblir mer og mer åpenbart for oss. Vi vet at etter vi dør, vil vi være sammen med Herren i all evighet. Vi vet at Han vil skape en ny himmel og en ny jord, hvor der ikke lengre er synd eller sorg. Johannes skriver til og med “vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er” (1 Johannes 3:2).

Men frelsens fulle realitet og omfang vil først kunne sees og erfares i framtiden, når Jesus vender tilbake til jorden. Dette er hvorfor 1 Peter 1:13 sier “Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.” 1 Peter 1:4 kaller dette “en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere.” Når den tid kommer at de troende skal få arven sin, så har troen deres ankommet til sitt endelige mål. Da kan de se Herren Jesus med sine egneøyne. Lengter du etter dette? Hva styrker denne lengtingen?

–

Styrke hverandre i troen

“1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 så ingen skulle vakle under disse trengslene. For dere vet jo selv at dette er lagt på oss. 4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet. 5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere. 7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår trengsel og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere? 10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro.11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus styre vår vei til dere! 12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. [Amen.]“

1 Tessalonikerbrev 3

Livet som en kristener ikke alltid lett. Den unge menigheten i Tessalonika møtte da også forfølelse. Dette bekymret apostelen Paulus. Ute av stabd til å besøke vennene sine i fengselet, sendte han Timoteus “hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves” (1 Tessalonikerbrev 3:5). Så han ønsket å finne ut hvordan deres åndelige helse var.

Selvsagt ønsket ikke Paulus bare informasjon om situasjonen. Han ønsket også å styrke og oppmuntre disse menneskene i troen deres. Det var hans ønske at de skulle være rene og hellige foran Gud.

Er der også folk i livet ditt som er interessert i din åndelige helse og spør deg om troslivet ditt? Er troen din styrket av andre, for eksempel av din lokale forsamling? Og motsatt, har du empati for behovene til andre troende og søker etter å styrke og oppmuntre troen deres når det er nødvendig? Om ikke du er dette, hva kan du gjøre for å forandre dette?

–

Hvem som helst som tror på Jesus mottar tilgivelse

“34 Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. 36 Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. 37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38 Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40 Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41 ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42 Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»

44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over andre folkeslag. 46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: 47 «Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» 48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.”

Apostlenes gjerninger 10:34-48

På grunn av synden er vårt forhold til Gud forstyrret. Dette gjelder både menneskeheten generelt og hver av oss individuelt. Noen ganger kan vi oppleve avstanden fra vår Skaper som ekstre stor og smertefull, for eksempel når vi har begått en ekstra alvorlig synd eller plutselig innser at vi har vært fanget i et galt mønster under lang tid. Skylden vår hindrer oss å komme inn for Guds åsyn. Da kan noen av oss lengte etter tilgivelse, etter en ny begynnelse.

Og det er akkurat hva Gud ønsker å gi oss. I Gamle Testamentet var der et helt system med ofringer som kunne utføres etter forskjellige synder var begått. Gud lovet “på denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse” (3 Mosebok 4:20, 26, 31, 35). Men disse ofringene stod ikke alene. De pekte mot det ultimate Offeret da Jesus ofret Seg selv. Han ofret Sitt egen liv som betaling for våre synder. Derfor kan enhver som tror på Ham motta tilgivelse, helt fritt, fordi prisen har allerede blitt betalt.

Har du allerede erfart den frigjørnde kraften i Guds tilgivelse?

–

Troen er ikke bare for en begrenset gruppe mennesker

“1 Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! 2 For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja!“

Salme 117

“1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem. 3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.

5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss?
6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden? 7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
Alle er skyldige

9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet:

Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke.18 Frykt for Gud har de ikke for øye.

19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.
22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 For dem som tror, har Gud stilt ham fram som soningslokk ved hans eget blod. Slik viste Gud at han var rettferdig da han bar over med de syndene som tidligere var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.“

Romerne 3

“34 Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. 36 Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. 37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38 Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40 Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41 ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42 Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»“

Apostlenes gjerninger 10:34-43

Det jødiske folket hadde et spesielt forhold til Herren Gud. Med dette foket lagde Han pakter, og de fikk i oppdrag å bygge et tempel hvor Gud kunne bo blandt folket, og det var av dette folket at Jesus ble født. Dette betyr imidlertid ikke at bare jøder kan tro på Gud, eller at bare de kan bli frelst. Salme 117 oppfordrer oss “Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag!” (Salme 117:1).

Fordi Herren Jesus bodde, forkynte og utførte miraklene Sine i Israel (eller den umiddelbare nærheten), så virker det fornuftig at de første troende også var jøder. Men de gode nyhetene om Ham spredde seg snart til andre nasjoner hvor man også kom til troen. Så apostelen Paulus konkluderer “Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem” (Romerne 3:29).

“Her er det ingen forskjell” sier han i vers 22. Samme hvilken folkegruppe du kommer fra, samme hvilken sosial stilling du har, eller samme hvilket språk du snakker: Dersom du tror på Jesus Kristus, vil du bli frelst. Evangeliet er for alle!

–

Tro overvinner verden

“4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. 5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?“

1 Johannes 5:4-5

“57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.“

1 Korinterbrev 15:57-58

“37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”

Romerne 8:37-39

Jesus Kristus overvant verden gjennom Hans død og oppstandelse. De som har blitt forent med Ham gjennom troen deler denne triumfen sammen med Ham. Troende “vinner… mer enn seier“, ikke fordi de seelv er så streke, men “ved ham som elsket oss” (Romerne 8:37).

Denne seieren er ikke politisk, men først og fremst åndelig. “Verden” her (1 Johannes 5:4) betyr djevelen med hans demoniske krefter og syndene våre. Bortsett fra Herren Jesus kan ingen motstå fristelsene deres. Dette er ikke bare en ekstern fiende, men ondskap bor også inni hjertene deres! Vi er allerede så påvirket av oss selv at vi naturlig gjør gale ting. Bare når vi har blitt satt fri av Jesus kan vi overvinne disse fristelsene.

Jesus har allerede vunnet! Men først når Han kommer tilbake (Jesu andre komme) vil seieren Hans bli fullt synlig.Da vil djevelen bli ødelagt, synden og dens konsekvenser vil forsvinne, og Jesus vil bli konge over hele Jorden. Troende kan også ta del i den seieren, som Johannes hører i synet hans “Du (Jesus) har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden” (Johannes åpenbaring 5:10 les også vers 9).

Føler du at du er istand til å vinne over verden? På hvilken måte gjør du eller gjør du ikke dette? Hva trenger du for at dette skal skje?

–

Tro gir glede

“1 Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever som fremmede, spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, 2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.

6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. 8 Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, 9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.“

1 Peter 1:1-9

“1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.”

Peter og Johannes hadde kjent Jesus personlig. De hadde tilbrakt år sammen med Ham og hadde hørt Hans lære med sine egne ører. Så, da Jesus dro til himmelen, ble Peter, Johannes og de andre disiplene gitt oppgaven med å spre de gode nyhetene om Ham ut til hele verden.Johannes sier det slik: “Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen” (1 Johannes 1:3-4).

Peter gjorde det samme. Han forkynte også mye og skrev noen brev som senere ble inkludert i Bibelen. Han så hvordan folk som ikke hadde kjent Jesus personlig likevel var i stand til å dele “en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord” (1 Peter 1:8) gjennom troen sin, den samme gleden han selv hadde erfart gjennom hans nære forhold til Jesus. For et mirakel!

Ved tro kan vi allerede erfare glede nå, og ved Jesu andre komme vil denne gleden bli komplett.

Erfarer du glede gjennom troen din? Hvordan gjør Jesus livet ditt mer gledelig?

–

Den som tror, får evig liv

“14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.”

Johannes 3:14-16

“36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.“

Johannes 3:36

“24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.“

Johannes 5:24

“40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”

Johannes 6:40

“47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.“

Johannes 6:47

“25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»“

Johannes 11:25-26

“30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.”

Johannes 20:30-31

Om igjen og om igjen nevner Jesus sammenhengen mellom “tro” og “evig liv“. Spesielt i Johannes evangelium gis det stadig advarsler om hva en bør velge…

I flere vers blir “evig liv” gitt som kontrast til “å gå fortapt“, “dommen“, “døden” og “Guds vrede“. Dette handler ikke bare om kvantitet, som om de troende bare lever lengre enn ikke-troende. Det handler mer om en dyp kvalitet i livet, som strarter her på jorden og fortsetter i det hindsidige.

Uten tro lever du under Guds vrede, og det fører til slutt til en evig død. Der fines ikke ord for å beskrive hvor forferdelig denne tilstanden er. For eksempel kaller Bibelen dette “mørket utenfor” (Matt 22:13). Jesus ga Sitt liv for å frelse oss fra denne tilstanden. Han ønsker å gi oss evig liv. Senere, når kroppene våre dør, men også her og nå. Hvem som helst som tror kan leve i Guds lys og blir satt fri fra Hans vrede. For en lettelse dette er! Og Hans evige liv blir enda mer vakker når Guds nye verdene kommer, på “den siste dag“.

Tror du at “evig liv” primært betyr kvalitet istedenfor kvantitet? Forsøk å forestille deg hvor fantastisk det er at det evige livet har begge aspektene i seg: uendelig glede og glede som aldri går tom!

–

Tro uten å se

“19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødenes ledere hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa [Jesus] til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Det tror jeg ikke før jeg får se naglemerket i hendene hans og legge fingeren i det og stikke hånden i siden hans.»

26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»“

Johannes 20:19-29

“6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren. 7 For vi vandrer i tro, uten å se. 8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren. 9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte. 10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.”

2 Korinterbrev 5:6-10

Da Herren Jesus døde og ble begravet, hadde etterfølgerne Hans vanskelig for å tro på at Han ville stå opp fra de døde igjen. Jesus hadde sagt dem dette på forhånd, men realiteten syntes så håpløs at de hadde glemt dette løftet. De avviste nyhetene fra noen kvinner om at Jesus hadde stått opp igjen “slik som han sa” (Matteus 28:6). De trodde dette bare var en fabrikert historie eller løssnakk. Først da Han stod synlig rett foran dem trodde de at Han hadde overvunnet døden.

En av disiplene, Tomas, var ikke tilstede da Jesus dukket opp. Derfor kunne han ikke tro nyhetene. Han ville først se det med sine egne øyne. Og han fikk muligheten til det! Han møtte Jesus personlig. Men troende som kom senere får ikke denne muligheten. Jesus kaller mennesker som tror uten å ha sett Ham først for “salige” (Johannes 20:29).

Faktum er at å tro uten å se hva du tror på er essensen av tro. Dette gjelder ikke bare den oppstandne Kristus, men også framtiden som Han har lovet oss. Vi kan ikke se noe av den enda, kanskje en liten strime av lys av og til. Vi lever av troen, ikke det vi ser (2 Korinterbrev 5:7). Livet vårt blir bestemt av vår tro på Herren Jesus Kristus, og av våre forventninger av Hans framtid – ikke hva vi kan se.

Bekymrer det deg at der er så lite å se av Jesus og Hans framtid? Hvordan håndterer du dette?

–

Tro gir mot til å nærme seg Gud

“1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre:

«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.»

4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg:

«Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»

6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa:

«Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»”

Jesaja 6:1-7

“3 Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted? 4 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.“

Salme 24:3-4

“22 så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.“

Hebreerne 10:22

Å “komme fram” for Gud er noe veldig spesielt. Dersom du har litt kjennskap til deg selv, kan du føle at dette ikke er mulig. Herren Gud blir beskrevet som perfekt, hellig og uendelig stor. Når profeten Jesaja ser Ham i et syn, utbryter han i forferdelse: “Ve meg! Det er ute med meg… mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene” (Jesaja 6:5), Gud og menneske ser hverandre i øynene – det er umulig.

Salme 24 spør: “Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?” Svaret er: “Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte“. Men hvem tør å si dette om seg selv? Det gjør vel ingen? Dersom vi skalkomme fram for Gud med våre syndige hjerter, så ville Hans hellighet ødelegge oss.

Likevel sier Hebreerne 10:22 at vi kan komme til Ham “med oppriktig hjerte og full visshet i troen” fordi vi har blitt renset. Dersom vi ved troen tar imot Guds offer av tilgivelse, så står syndens barriere ikke lengre mellom oss og Ham. Da kan vi faktisk komme til Gud med selvsikkerhet.

Tør du å nærme deg Gud? Hva betyr dette for deg?

–

Tro gir oss trygghet

“1 Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. 2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. 3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.”

Hebreerne 11:1-3

“10 For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.“

Jesaja 54:10

Tro har, ved definasjon, et element av usikkerhet i seg. Du kan tro på noe du ikke jan se eller røre ved. Det krever tillit. Dersom vi tror på evangeliet, må vi stole på at Herren Gud er slik som Han sier i i Bibelen, og at Han vil oppfylle løftene Hans. Vi har begrenset “bevis“for dette. Sansene våre hjelper oss nesten ikke når det gjelder “det vi håper” og “det vi ikke ser“.

Likevel leser vi i Hebreerne 11 om “et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser” (11:1). Dette er fordi troen vår er forankret i Guds løfter. De er bunnsolide! I Jesaja 54:10 blir dette uttrykket på en vakker måte: “For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.“

Så troen trenger ikke å våre full av tvil. Guds egne Ord er enda mer pålitelige enn sansene våre og verden rundt oss. For denne verden som vi ser nå vil til slutt forsvinne, men Guds rike vil vare evig.

Hva er mest sikkert for deg? Hvorfor valgte du dette svaret?

–

Være utholdende i troen ved å fokusere på Jesus

“1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod. 5 Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. 6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.

7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! 8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? 10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. 12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær! 13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.“

Hebreerne 12:1-13

Å tro er ikke alltid lett. Alt for ofte møter kristne motstand fra utsiden. I tillegg må de kjempe mot syndene som dukker opp i livene deres. Og til slutt kommer det disiplinering fra Herren når der er i fare for å gå seg vill fra den riktige stien. I møte med så mye motstand kan fristelsen til å miste motet og gi opp være stort. Men det burde ikke skje!

Dagens bibelsitat oppfordrer oss til å ikke fokusere på vanskelighetene i livene våre, men på Jesus, “troens opphavsmann og fullender” (12:2). Han har gått foran oss i tro slik at vi kan følge etter Ham. Han viste oss hva det betyr å leve etter Guds vilje. Han holdt ut når Han ble latterliggjort, satt i fengsel og korsfestet. Han var også den første som nådde troens endelige mål: “en gleden han hadde i vente” (12:2). Den utsikten hjalp Ham med å holde ut den alvorlige lidelsen. Slik kan vi også se framover til gleden som venter oss i Guds nye verden, dersom vi tror på Herren Jesus Kristus!

På hvilke måter ser du Jesus som et eksempel? Hvordan kan du imitere Ham i din kristne vandring?

–

Sann tro kan motstå prøvelsene

“1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.

2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.”

Jakob 1:1-4

“5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.”

1 Peter 1:5-7

Noen ganger kan så mye hende deg at du lurer på om troen din vil holde ut. Det er hvorfor jeg ønsker å avslutte denne andaktsserien med litt oppmuntring.

Jesu første etterfølgere hadde det ikke lett. Like etter at Jesus dro tilbake til himmelen, møtte de fiendskap og forfølgelse. Flere av dem ble til slutt drept på grunn av troen deres. Det var de samme som skrev bøkene i Nye Testamentet. Ikke rart at temaene “trengsel” og “forfølgelse” ofte dukker opp i disse bøkene!

Peter forsikrer hans medtroende om at de “i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen…” og “den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende” (1 Peter 1:5). Han vet også at deres nåværende liv noen ganger er veldig vanskelige. Men, sier han, troen deres blir renset nøye av disse vanskelighetene. Akkurat som gull blir renere når du legger den i ilden. Noe liknende sies av Jakob. Han ser prøvelsene som en årsak til glede, fordi når troen blir testt, så fører den til “utholdenhet“, som igjen fører til “fullkommen gjerning” (Jakob 1:3-4). Sann tro kan motstå prøvelsene. Ikke fordi vi troende er så sterke, men fordi Guds kraft beskytter oss.

Bekynrer du deg av og til og tror at troen din er for svak? Hvordan kan dagens bibelvers hjelpe deg med dette?

–

Jeg håper denne lille studien har gjort det litt klarere for deg hva troen er. Listen kunne vært enda lengre, men dette er bare noen smakebiter av hva tro innebærer. Mediter gjerne på skriftstedene som er med i denne serien. Hva forteller disse versene deg? Hva vil det si å tro på Gud? Og viktigst av alt: Tror du på Gud personlig?

SLUTT