MATTEUS
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt dedikert Matteus, en skatteinnkrever eller toller (9:9). Matteus var også kjent som “Levi” (Markus 2:14).
DATO
Omtrent år 70 e.Kr., da romerne ødela tempelet i Jerusalem.
I EN SETNING
Jesus oppfyller Gamle Testamentets profetier om den kommende Messias.
DETALJER
Som det første av de fire evangeliene (betyr “gode nyheter”) binder Matteus sin bok det som skjer i Nye Testamentet med det som ble skrevet i Gamle Testamentet. Boken, som hovedsakelig er skrevet til jødene, bruker flere referanser i Gamle Testamentet for å bevise at Jesus er den lovede Messias som jødene har ventet på i århundrer. Den begynner med en ætteliste som viser Jesu ætt gjennom kong David og patriarken Abraham, før Matteus forteller i detalj om englenes annonsering av Jesu unnfangelse og besøket av “de vise menn” og deres gaver bestående av gull, røkelse og myrra. Matteus introduserer døperen Johannes, slektning og forløper for Jesus, og beskriver kallet til disiplene Peter, Andreas, Jakob og Johannes. Jesu lære er fremhevet, med en lang gjennomgang av Bergprekenen (kapittel 5-7), inkludert saligprisningene (“Salig er den…”) og Herrens bønn (“Vår Far som er i himmelen…). Som alle de andre evangeliene, bringer Matteus detaljer om Jesu død, begravelse og oppstandelse, og er den eneste biografen om Jesus som nevner flere mirakler – rivningen av tempelforhenget, et jordskjelv, åpningen av gravene og oppreisningen av de hensovede hellige – som fant sted på dette tidspunktet.
SITATER
“Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (1:21)
“Dere er jordens salt!… Dere er verdens lys!” (5:13-14)
“Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.” (5:44)
“Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!” (7:1)
“Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.” (7:7)
“Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn” (28:19)
UNIKT
Matteus er det eneste evangeliet som bruker terminologien “menigheten” og “himmelens rike“.
HVA SÅ?
Som Messias er Jesus også Konge – og er verd vår tilbedelse.
—
MARKUS
FORFATTER
Ikke skrevet ned, men tradisjonelt tilskrevet Johannes Markus, en misjonær som jobbet med både Paulus og Barnabas (Apostlenes gjerninger 12:25) og medarbeider med apostelen Peter (1 Peter 5:13).
DATO
Antakelig 60-tallet e.Kr., under den romerske forfølgelsen av de kristne.
I EN SETNING
Jesus er Guds Sønn, en lidende tjener for folket.
DETALJER
Det andre av de fire evangeliene er trodd å være det første som ble skrevet ned. Markus sin bok er den korteste og mest aktive av de fire biografiene av Jesus, og mesteparten av den er gjentatt i Matteus og Lukas. Markus adresserer et hedensk publikum og beskriver Jesus som en handlingens mann, guddommelig i stand til å helbrede de syke, kontrollere naturen, og bekjempe Satans krefter. Markus sitt tema med den lidende tjeneren skinner gjennom i hans historier om Jesu interaksjon med fiendtlige tvilere – de jødiske lederne som ønsket å drepe Ham (9:31), naboene Hans som tok anstøt fra Ham (6:3), og til og med Hans egen familie som trodde Han var sprø (3:21). Jesu fornedrelse gir et bilde av hva disiplene Hans skulle strebe etter: “Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” (10:34-45).
SITATER
“Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” (1:17)
“La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.” (10:14)
“Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.” (10:25)
“Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!” (12:17)
“Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.” (14:38)
UNIKT
Mange tror at en navnløs tilskuer ved Jesu arrestasjon, nevnt i Markus evangelium, var Markus selv: “En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort.” (14:51-52).
HVA SÅ?
Tap og lidelse er ikke nødvendigvis onde ting – faktisk talt er de, for kristne, veien til et virkelig liv (8:35).
—
LUKAS
FORFATTER
Ikke sagt, men tradisjonelt tilregnet Lukas, en hedensk lege (Kolosserne 4:14) og en misjonær kompanjong til Paulus (2 Timoteus 4:11).
DATO
Trolig 70-tallet eller 80-tallet e.Kr, da evangeliet spredde seg over det romerske riket.
I EN SETNING
Jesus er Frelser for alle mennesker, om de er jøder eller hedninger.
DETALJER
Lukas sitt evangelium er adressert til en mann med navn Teofilus (1:3), for å “å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss” om Jesus Kristus (1:1). Det er uklart hvem Teofilus var – noen tror det var en romersk tjenestemann, andre tror at det simpelt hen er adressert til alle som elsker Gud (“theos” = Gud, “philos”= å elske). Lukas sin bok er den minst jødiske og mest universelle av de fire evangeliene. Lukas følger Jesu ættetavle lengre enn til Abraham, jødenes patriark, og går hele veien tilbake til Adam, “sønn av Guds” (3:38), felles stamfar til alle mennesker. Lukas viser også Jesu omsorg for alle mennesker: den romerske offiseren (7:1-10), enkene (7:11-17), syndige mennesker (7:36-50), og mange andre – inkludert en kriminell som hang på korset ved siden av Ham (23:40-43). Som de andre evangeliene, viser Lukas Jesu oppstandelse, men han legger til en detaljert beskrivelse av to av disiplene som møtte Jesus på veien til Emmas. Når evangeliet ender, stiger Jesus opp til himmelen – og setter scenen for en oppfølger, Lukas sin bok Apostlenes gjerninger.
SITATER
“For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.” (12:34)
“Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” (15:7)
“Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det.” (17:33)
“Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.” (18:17)
“For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.” (19:10)
UNIKT
Lukas er det eneste evangeliet som deler Jesu historier (liknelser) om den gode samaritaner (10:25-37), den bortkomne sønnen (15:11-32), og den rike mannen og Lasarus (16:19-31). Lukas er også det eneste evangeliet som går i detalj om Jesu fødsel og hva Han sa i barndommen (begge i kapittel 2).
HVA SÅ?
Det spiller ingen rolle hvem du er, hvor du kommer fra, eller hva du har gjort – Jesus kom for å søke etter deg og frelse deg.
—
JOHANNES
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt dedikert Johannes, “disippelen som Jesus hadde kjær” (21:7), bror til Jakob og sønn til Sebedeus (Matteus 4:21).
DATO
Rundt år 90 e.Kr., det siste evangeliet som ble skrevet.
I EN SETNING
Jesus er Gud selv, verdens eneste Frelser.
DETALJER
Mens bøkene til Matteus, Markus og Lukas har mange likheter (kalt “de synoptiske evangeliene”, som betyr at de har samme syn), står Johannes sitt evangelium for seg selv. Det fjerde evangeliet toner ned Jesu liknelser (ingen er nedskrevet) og mirakler (bare syv er nevnt). Istedenfor gir Johannes en mer nøye gjennomgang av hvorfor Jesus kom til jorden – “Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod” (10:10) – Hans intime forhold til Faderen – “Jeg og Far er ett” (10:30) – og Hans egne følelser for jobben Han hadde kommet for å utføre – “Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham” (17:1-2). Johannes fremhever også Jesu tålmodige forhold til Thomas, som tvilte på oppstandelsen (20:24-29), og Peter, som hadde fornektet Ham (21:15-23).
SITATER
“I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (1:1)
“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (3:16)
“Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.” (6:35)
“Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.” (6:47)
“Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.” (10:11)
“Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.” (10:29)
“Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (14:6)
“Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” (15:5)
“Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” (20:29)
UNIKT
Jesu første mirakel, da Han gjorde vann til vin i bryllupet i Kana, er bare nedskrevet i Johannes evangelium (2:1-12). Det samme gjelder da Han reiste opp Lasarus fra de døde (11:1-44), helbredelsen av en mann som var født blind (9:1-38) og Hans “langdistanse-helbredelse” av den kongelige embetsmannens sønn (4:46-54). Johannes er også den eneste som nevnte Nikodemus, den eneste som hørte Jesu lærer om at “Dere må bli født på ny” (3:7).
HVA SÅ?
“Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.” (20:31)
—
APOSTLENES GJERINGER
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt dedikert Lukas, hedningen og legen (Kolosserne 4:14), misjonær kompanjong til Paulus (2 Timoteus 4:11), og forfatteren av Lukas evangelium.
DATO
Dekker hendelser fra 30-tallet til 60-tallet e.Kr. Trolig nedskrevet mellom år 62 og 80 e.Kr.
I EN SETNING
Den Hellige Ånds ankomst melder om begynnelsen til den kristne menighet.
DETALJER
Apostlenes gjerninger er broen mellom historien om Jesus og livet til menighetene i brevene som følger. Lukas starter med Jesu himmelfart 40 dager etter Hans oppstandelse fra graven. “I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til” (1:3). Ti dager senere sender Gud Den Hellige Ånd på pinsedagen – og kirken blir født (det finnes fire andre meninger om når kirken startet, men Den Hellige Ånd kom først her). Gjennom Ånden blir disiplene gitt kraft til å forkynne med mot om Jesus, og 3000 sjeler ble kristne den dagen. Jødiske ledere fryktet denne bevegelsen som de kalte “Veien” (9:2), begynte å forfølge de troende som spredde seg til andre områder og spredde evangeliet til mesteparten av det som var den kjente verden på denne tiden. Den ultimate forfølgeren, Saulus, blir selv en kristen etter å ha møtt Kristus selv i et skinnende lys på veien til Damaskus. Saulus, senere kjent som Paulus, slutter seg til Peter og andre kristne ledere med å forkynne, utføre mirakler, og å styrke de nystartede menighetene.
SITATER
“Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.” (1:11)
“Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.” (2:38)
“Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (2:12)
“Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.” (8:37)
“Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» ” (9:4)
“Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?” (10:47)
“Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre.” (28:28)
UNIKT
Apostlenes gjerninger forteller oss om den første kristne martyren, Stefanus, som ble steinet til døde for å ha beskyldt jødiske ledere for å ha drept Jesus (kapittel 7). Apostlenes gjerninger beskriver også evangeliets overgang fra å være et rent jødisk budskap til å bli et budskap til hele verden (9:15, 10:45) og begynnelsen av den kristne misjonærbevegelsen (kapittel 13).
HVA SÅ?
Kristne i dag blir drevet av den samme kraften som Apostlenes gjerninger beskriver: “Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende” (1:8).
—
ROMERNE
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1), med hjelp av Tertius som sekretær (16:22).
DATO
Omtrent år 57 e.Kr., nær avslutningen av Paulus tredje misjonær-reise.
I EN SETNING
Syndere er bare frelst ved tro på Jesus Kristus.
DETALJER
Noen kaller Romerne for “teologiens lærebok” på grunn av dets grundige forklaring av det kristne livet. Paulus begynner med å beskrive Guds rettferdige vrede mot menneskenes synd (kapittel 1-2), og slår fast at ingen kan oppfylle Guds standard (3:23). Men Gud Selv gir oss den eneste veien vi kan overvinne den synden, “Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror” (3:22). Ved å bli rettferdiggjort gjennom tro på Jesus kan vi betrakte oss selv som “døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus” (6:11). Guds Ånd vil “gi deres dødelige kropp liv” (8:11) til alle som tror på Jesus, og som bærer “kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud” (12:1). Det er mulig, med Guds hjelp, at vi kan “overvinn(e) det onde med det gode!” (12:21).
SITATER
“for alle har syndet og mangler Guds herlighet.” (3:23)
“Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (5:8)
“Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (6:23)
“Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.” (7:24-25)
“Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.” (8:28)
“Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.” (13:8)
“Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.” (13:10)
UNIKT
Til forskjell fra Paulus andre brev til menighetene var Romerbrevet adressert til en menighet han aldri hadde møtt. Den store misjonæren håpet å møte de romerske kristne personlig når han til slutt reiste til Spania (15:23-24). Det er usikkert om Paulus faktisk nådde Spania eller om han ble henrettet i Roma like etter Apostlenes gjerninger.
HVA SÅ?
Med Paulus egne ord: “Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” (5:1).
—
1 KORINTERBREV
FORFATTER
Apostelen Paulus, ved hjelp av Sostenes (1:1).
DATO
Omtrent år 55-57 e.Kr.
I EN SETNING
En apostel adresserer problemene i menigheten i Korint.
DETALJER
Paulus hadde hjulpet med å grunnlegge menigheten i Korint (Apostlenes gjerninger 18) men gått videre til andre misjonsmarker. Når han er i Efesos finner han ut at der er alvorlige problemer i forsamlingen i Korint, og skriver et langt brev for å adressere disse sakene. Til de som krangler om hvem som skulle lede menigheten, sier Paulus: “Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke“(1:10). Vedrørende en mann involvert i et umoralsk forhold til hans stemor, befaler Paulus: “Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” (5:13). Til de kirkemedlemmene som saksøker hverandre sier han: “Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike?” (6:9). Apostelen adresserer også ekteskap, den kristnes frihet, nattverden, åndelige gaver og oppstandelsen fra de døde. I det berømte kapittel 13 i brevet beskriver Paulus “en enda bedre vei” (12:31): kjærligheten.
SITATER
“For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.” (1:18)
“For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.” (1:25)
“Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.” (3:11)
“Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall!” (8:9)
“For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.” (9:22)
“For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.” (11:26)
“Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.” (13:1)
UNIKT
Ved å motbevise motstandere som stilte spørsmål vedrørende hans apostelskap insisterer Paulus at han er like mye en apostel som Jesu originale disipler. “Er jeg ikke apostel?” spør han i 9:1. “Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?“
HVA SÅ?
Problemer i menighetene er intet nytt – det er heller ikke måten å løse problemene på. Personlig renhet, selvdisiplin, og kjærlighet for andre er livsviktige for en forsamlings suksess.
—
2 KORINTERBREV
FORFATTER
Apostelen Paulus, ved hjelp av Timoteus (1:1).
DATO
Omtrent år 55-57 e.Kr., kort tid etter han skrev 1 Korinterbrev.
I EN SETNING
Paulus forsvarer hans tjeneste for den trøblete korintiske menigheten.
DETALJER
De troende i Korint hadde tilsynelatende adressert noen av problemene som Paulus første brev nevnte – selv om det fremdeles var trøbbelmakere som stilte spørsmål vedrørende hans autoritet. Han ble tvunget til å si “nå taler jeg i vanvidd” (11:21), skryte av harde tider han hadde gjennomgått da han tjente Jesus: “Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare” (11:23). Paulus hadde også “fått en torn i kroppen” (12:7) som Gud nektet å ta bort, og istedenfor sa: “Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet” (12:9). Hans avsluttende advarsel var: “Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?” (13:5).
SITATER
“Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.” (1:22)
“Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!” (5:17)
“Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.” (5:21)
“Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” (6:2)
“Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.” (9:6)
“Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.” (11:14)
UNIKT
Paulus sier aldri hva hans “torn i kroppen” var, selv om noen spekulerer det kan ha vært dårlig syn, fristelser, eller til og med fysisk dårlig utseende.
HVA SÅ?
Kristne burde respektere autoritetene – om det er i menigheten, hjemmet, eller i samfunnet generelt.
—
GALATERNE
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Omtrent år 49 e.Kr., som ett av Paulus første brev.
I EN SETNING
Kristne er frie fra restriktive jødiske lover.
DETALJER
Når han skriver til flere regionale menigheter sier Paulus at “Det undrer meg ” (1:6) at galaterne har vendt seg bort fra deres frihet i Kristus tilbake til reglene i Gamle Testamentets judaisme. Noen har forsøkt å tvinge kristne “til å leve som jøder” (2:14), en feil som til og med apostelen Peter gjorde (2:11-13). Paulus argumenterte sterkt “Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro” (3:11).
SITATER
“Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.” (2:19-20)
“Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere” (3:1)
“Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.” (3:28)
“Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!” (5:22-23)
“Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.” (6:7)
UNIKT
En av Paulus avsluttende kommentarer, “Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere:” (6:11), får noen til å tro at dårlig syn var apostelens “torn i kroppen” (2 Korinterbrev 12:7).
HVA SÅ?
Gamle Testamentets regler kontrollerer ikke de kristnes liv – men Guds Ånd burde: “Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.” (5:16).
—
EFESERNE
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Omtrent år 62 e.Kr., mot slutten av Paulus liv.
I EN SETNING
Alle kristne er lemmer i Jesu “kropp”, kirken.
DETALJER
Paulus hadde startet menigheten i Efesos (Apostlenes gjerninger 19) og forklarer nå i detalj kirkemedlemmenes forhold til Jesus Kristus – slik at de kan “vokse opp til ham som er hodet, Kristus” (4:15). Gjennom Jesus har Gud gjenforent både jøder og hedninger til Seg selv (2:11-18). Dette nye livet burde resultere i et rent, ærlig liv både i menigheten og i hjemmet (kapittel 4-6)
SITATER
“I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet.” (1:4)
“For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.” (2:8-9)
“Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.” (3:17/18)
“én Herre, én tro, én dåp,” (4:5)
“Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,” (5:25)
“Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.” (6:11)
UNIKT
Paulus forteller tjenerne (“slavene” etter dagens språkbruk) “vær lydige mot deres jordiske herrer” (6:5). Hvorfor det? Fordi Gud vil belønne slik oppførsel (6:8).
HVA SÅ?
“I ham (Jesus) blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden” (2:22).
—
FILIPPERNE
FORFATTER
Apostelen Pauls, sammen med Timoteus (1:1).
DATO
Trolig tidlig på 60-tallet e.Kr.
I EN SETNING
“Vennskapsbrevet” mellom Paulus og en kjær menighet.
DETALJER
Med 16 referanser til “glede” og “å glede seg” er Filipperne et av Paulus mer positive brev – selv om han skrev det i “lenker” (1:13). Paulus takker menigheten i Filippi for dens støtte (1:5) og oppmuntrer medlemmene “Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!” (4:4).
SITATER
“Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,” (1:3)
“Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.” (1:21)
“I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!” (2:10-11)
“Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (3:13-14)
“Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.” (4:6)
“Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!” (4:8)
“Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” (4:13)
UNIKT
Matteus er det eneste evangeliet som bruker terminologien “menigheten” og “himmelens rike“.
HVA SÅ?
Som Messias er Jesus også Konge – og er verd vår tilbedelse.
—
KOLOSSERNE
FORFATTER
Apostelen Paulus, sammen med Timoteus (1:1)
DATO
Trolig tidlig på 60-tallet e.Kr.
I EN SETNING
Jesus Kristus er suveren – over alt og alle.
DETALJER
Falsk lære (“overtalelseskunster“, 2:4) har infiltrert menigheten i Kolosse, og har tydeligvis forårsaket noen av dem å legge til unødvendige og unyttige elementer til deres kristne tro. Paulus sendte dette brevet for å minne kristne på Jesu suverenitet over jødiske regler og forskrifter (2:16), engler (2:18), og alt annet. Jesus er “den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte” (1:15).
SITATER
“Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.” (1:9)
“Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.” (1:18)
“For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.” (2:12)
“La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.” (3:2)
“La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige!” (3:15)
“Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!” (4:2)
UNIKT
Paulus nevner at de må lese brevet til dem i Laodikea (4:16), og at det ble sendt et brev fra Laodikea, selv om det ikke kommer klart frem her om dette brevet var skrevet av ham eller om det var med i Nye Testamentets kanon.
HVA SÅ?
“Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus” (2:8).
—
1 TESSALONIKERBREV
FORFATTER
Apostelen Paulus, sammen med Silvanus (Silas) og Timoteus (1:1).
DATO
Tidlig på 50-tallet e.Kr. – kanskje Paulus tidligste brev.
I EN SETNING
Jesus vil komme tilbake og hente Sine etterfølgere til Seg selv.
DETALJER
I dette brevet til en annen menighet som han har vært med å starte (se Apostlenes gjerninger 17) underviser Paulus om Jesu andre komme, tydeligvis et emne av stor bekymring for tessalonikerne. Paulus beskriver hvordan Jesus vil returnere, men sier ikke presis når. Det viktigste er, med Paulus sine ord, “å føre et liv verdig for Gud” (2:12).
SITATER
“og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.” (1:10)
“Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.” (2:18)
“For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.” (4:16)
“Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna.” (5:3)
“Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.” (5:23)
UNIKT
1 Tessalonikerbrev inneholder to av Bibelens korteste vers: “Vær alltid glade,” (5:16) og “be uavbrutt,” (5:17).
HVA SÅ?
Tessalonikerne ble fortalt at de skulle leve riktig med hensyn til Jesu kommende retur. Siden dette ble skrevet for ca 2000 år siden, tror du ikke dette er enda mer viktig i dag?
—
2 TESSALONIKERBREV
FORFATTER
Apostelen Paulus, sammen med Silvanus (Silas) og Timoteus (1:1).
DATO
Tidlig på 50-tallet e.Kr. – kanskje Paulus nest tidligste brev.
I EN SETNING
Kristne burde arbeide til Jesus kommer tilbake.
DETALJER
Kort tid etter 1 Tessalonikerbrev, dikterer Paulus en oppfølger. Tilsynelatende har et falskt brev, som blir hevdet å være fra Paulus, gjort at tessalonikerne er “skremt” (2:2) ved tanken om at Jesus allerede har returnert til jorden. Paulus forsikrer dem om at denne hendelsen fremdeles ligger i framtiden – og oppfordrer alle om å leve positive og produktive liv til Jesu andre komme finner sted. “Den som ikke vil arbeide,” sier Paulus, om dem som ikke lengre venter på Jesu andre komme, “skal heller ikke spise” (3:10).
SITATER
“og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler” (1:7)
“La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.” (2:3)
“Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.” (2:7)
“Men dere, søsken: Bli ikke trette av å gjøre det som er rett og godt!” (3:13)
UNIKT
Det faktum at Paulus dikterer dette brevet er klart fra uttalelsen “Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. Dette er kjennemerket i alle brev, slik er min håndskrift” (3:17).
HVA SÅ?
Som med alle kristne liv, er balanse nøkkelen: Vi burde alle se framover mot Jesu tilbakekomst, men vi burde også være travelt opptatt med å gjøre godt mens vi er her på jorden.
—
1 TIMOTEUS
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Omtrent år 63 e.Kr.
I EN SETNING
Pastorer blir fortalt hvordan å styre livene sine og menighetene.
DETALJER
Som det første av tre “pastorale epistler” inneholder den aldrende apostelen Paulus sitt innsyn til nye generasjoner av menighetsledere. Timoteus hadde ofte jobbet ved siden av Paulus, men nå var han pastor i Efesos (1:3). Paulus advarte ham mot legalisme og falsk lære (kapittel 1), listet opp kvalifikasjoner for pastorer og kirketjenere (kapittel 3), og beskrev oppførelsen til “en god Kristi Jesu tjener” (4:6) i de siste tre kapitlene.
SITATER
“Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.” (1:15)
“For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,” (2:5)
“Om noen gjerne vil ha en tilsynstjeneste, er det en verdifull oppgave han ønsker seg.” (3:1)
“La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.” (4:12)
“For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.” (6:10)
“Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, det som du bekjente deg til da du bar fram den gode bekjennelsen for mange vitner.” (6:12)
UNIKT
1 Timoteus synes å befale en god lønn for pastorer: “Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn.” (5:17-18).
HVA SÅ?
Selv om 1 Timoteus er et brev til en pastor, så kan Paulus sin lære “du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus” (3:15) også gjelde resten av oss.
—
2 TIMOTEUS
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Trolig midten av 60-tallet e.Kr.
I EN SETNING
Apostelens siste ord til en elsket medarbeider.
DETALJER
2 Timoteus kan muligens være Paulus siste brev. Adressert til “Timoteus, mitt kjære barn” (1:2) advarer boken den unge pastoren mot falsk lære og oppfordrer ham til å leve et rent liv foran forsamlingen hans. Timoteus burde forvente trøbbel (“Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt” 3:12), men Gud ville være trofast (“Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike” 4:18). Paulus bønnfaller Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, ettersom “tiden er inne da jeg skal bryte opp” – det vil si dø (4:6).
SITATER
“For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.” (1:7)
“Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!” (2:3)
“Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.” (3:16-17)
“Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!” (4:2)
UNIKT
1 Timoteus synes å befale en god lønn for pastorer: “Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn.” (5:17-18).
HVA SÅ?
Selv om 1 Timoteus er et brev til en pastor, så kan Paulus sin lære “du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus” (3:15) også gjelde resten av oss.
—
TITUS
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Omtrent år 63 e.Kr.
I EN SETNING
Kirkeledere blir instruert om deres liv og lære.
DETALJER
På middelhavsøyen Kreta forlot Paulus Titus for å “ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by” (1:5) i menighetene der. Kjent for deres dårlige oppførsel (se UNIKT nedenfor) trengte folkene på Kreta en type leder i menigheten som holder fast til “det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot” (1:9).
SITATER
“For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.” (2:11)
“Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd,” (3:5)
UNIKT
Paulus siterer en filosof fra Kreta i dette brevet: “En av deres egne, en profet, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!»” (1:12). Sitatet er fra Epimenides fra det 6. århundre f.Kr.
HVA SÅ?
Selv om kirkelederne blir høyt ansett, sp gjelder det samme folkene i benkeradene. Det som er bra for pastoren er også bra for alle de andre.
—
FILEMON
FORFATTER
Apostelen Paulus (1:1).
DATO
Trolig rundt år 63 e.Kr. da Paulus var fengslet i Roma.
I EN SETNING
Paulus ber om nåde for en rømt slave som har omvendt seg til kristendommen.
DETALJER
Filemon er en “medarbeider” (1:1) til Paulus, en mann som har fått andre til å være “ved godt mot” (1:7) på grunn av hans kjærlighet og generøsitet. Men apostelen skriver med en dypere forespørsel – at Filemon tilgir og tar tilbake en rømt slave som tilsynelatende har tatt imot Kristus under Paulus lære: “jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker” (1:10). “Hvis du mener at du har fellesskap med meg,” skrev Paulus til Filemon, “så ta imot ham som meg selv” (1:17).
SITATER
“Jeg takker alltid min Gud når jeg husker på deg i mine bønner. 5 For jeg hører om kjærligheten du har til alle de hellige, og om din tro på Herren Jesus.” (1:4-5)
“Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om.” (1:21)
UNIKT
Med bare ett kapittel og 25 vers er Filemon det korteste av Paulus sine brev i Bibelen.
HVA SÅ?
Kristne blir kalt til å tilgi, og her er et praktisk eksempel å ta i betraktning. Med Guds hjelp, vil du gi slipp på de nag du bærer til andre?
—
HEBREERNE
FORFATTER
Ikke sagt. Både Paulus, Lukas, Barnabas og Apollos har blitt foreslått.
DATO
Trolig litt før år 70 e.Kr. siden brevet referer til tempeloffringer. Tempelet ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr.
I EN SETNING
Jesus er bedre enn noen person i Gamle Testamentet eller noe offer.
DETALJER
Skrevet til jødiske kristne (derfor navnet “hebreerne“) fremhever dette lange brevet kristendommens overlegenhet til Gamle Testamentets judaisme. Jesus er “mye større” (1:4) enn engler, Moses, og de tidligere dyreofringene. “Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.” (9:13-14). Jødiske kristne, noen av dem vaklende i deres hengivenhet til Jesus, blir minnet om at Kristus er “mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter” (8:6) – et en-gang-for-alle offer på korset som “kjøpte oss fri for evig” (9:12).
SITATER
“Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.” (1:3)
“hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større?” (2:3)
“Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk.” (4:9)
“For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.” (4:15-16)
“Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,” (6:19)
“Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.” (7:25)
“Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen,” (9:27)
“Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.” (10:25)
“Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.” (11:1)
“Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.” (12:1-2)
UNIKT
Hebreerne er bare ett av to brev i Nye Testamentet (det andre er 1 Johannes) som ikke inkluderer en hilsning og ikke klart sier hvem forfatteren er.
HVA SÅ?
“Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen… så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.” (10:19, 22)
—
JAKOB
FORFATTER
Jakob (1:1), trolig Jesu halvbror (se Matteus 13:55, Markus 6:3).
DATO
Omtrent år 60 e.Kr.
I EN SETNING
Sann kristen tro vises gjennom ens gode gjerninger.
DETALJER
Selv om apostelen Paulus klart lærte at frelsen er ved tro alene og ikke gode gjerninger (se Romerne 3:28), gjør Jakob det klart at gode gjerninger vil følge sann tro: “Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?” (2:14). Jakob oppmuntrer kristne å se på prøvelser i hverdagslivet som muligheter for åndelig vekst, å kontrollere tingen, unngå favorisering, og å hjelpe de trengende. Til syvende og sist: “Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.” (4:17).
SITATER
“Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.” (1:13)
“Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?” (2:20)
“Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.” (3:1)
“Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” (4:8)
“Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.” (5:16)
UNIKT
For de som tror det er nok å bare tro på Gud sier Jakob: “Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver!” (2:19). Livsforandrende tro på Jesus er nøkkelen.
HVA SÅ?
Vil du ha praktisk visdom for å leve ditt kristne liv? Du u vil finne det gjennom hele brevet til Jakob.
—
1 PETER
FORFATTER
Apostelen Peter (1:1), med hjelp av Silvanus (Silas, 5:12).
DATO
Omtrent år 65 e.Kr.
I EN SETNING
Lidelse for Jesu skyld er nobelt og bra.
DETALJER
Ettersom den tidlige kirken vokser, begynner det romerske riket å forfølge kristne – og Peter forsikrer dem om at Gud fremdeles har kontroll: “Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet” (4:12). Hva er den rette innstillingen til slik lidelse? “Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet” (4:13).
SITATER
“men Herrens ord varer til evig tid. Dette ordet er evangeliet som er forkynt for dere.” (1:25)
“og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.” (2:2)
“Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.” (2:9)
“Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.” (3:15)
“Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.” (4:8)
“Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.” (5:8)
UNIKT
Peter gjør det klart presis hvor mange som var på Noahs ark: åtte (3:20). 1 Mosebok indikerer at sønnene. konen og svigerdøtrene (1 Mosebok 7:7) var i båten, men utelater om noen av sønnene hadde flere koner.
HVA SÅ?
Livet kan være vanskelig, men Gud er alltid god. Og for kristne er det en mye bedre framtid i vente.
—
2 PETER
FORFATTER
Apostelen Peter (1:1).
DATO
Trolig sent på 60-tallet e.Kr., kort tid før Peters henrettelse.
I EN SETNING
Vær på vakt etter falske lærere inne i menigheten.
DETALJER
De kristne kvalitetene som tro, dyd, kunnskap, selvkontroll, tålmodighet, gudfryktighet og kjærlighet (1:5-8), sammen med tillit til Skriftene (1:19-21) vil hjelpe troende å unngå falske lærere som “skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri” (2:1).
SITATER
“Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.” (1:16)
“Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.” (1:20-21)
“Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.” (3:9)
“Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.” (3:10)
UNIKT
Peter skrev dette brevet vel vitende om at døden hans var nært forestående: “For jeg vet at mitt telt snart skal tas ned, det har vår Herre Jesus Kristus latt meg vite” (1:14).
HVA SÅ?
“Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet” (3:17).
—
1 JOHANNES
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men ifølge kirketradisjonen, apostelen Johannes.
DATO
Omtrent år 92 e.Kr.
I EN SETNING
Jesus var et virkelig menneske, akkurat som Han var virkelig Gud.
DETALJER
1 Johannes takler en rar vranglære som hevdet at Jesus hadde bare vært på jorden som en ånd, ikke som en kropp: “Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist” (4:3) (den greske grunnteksten sier “enhver som ikke bekjenner at Jesus er kommet i kjødet“). Johannes skrev at han kjente Jesus personlig, som en som “har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på” (1:1), og at denne kunnskapen fører til en frelsende tro på Jesus. Frelsende tro fører til lydighet, men når vi synder vet vi at “trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett” når vi bekjenner syndene våre (1:9).
SITATER
“Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.” (1:7)
“Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.” (2:15)
“Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss.” (3:23)
“Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.” (4:7-8)
“Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.” (5:12)
UNIKT
1 Johannes inkluderer ingen vanlige særtrekk i et Bibel-brev – hilsninger, identifikasjon av forfatteren og slikt. Men det er likevel et veldig varmt og medfølende brev.
HVA SÅ?
“Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn” (5:13).
—
2 JOHANNES
FORFATTER
Apostelen Johannes, ifølge kirketradisjonen. Forfatteren er bare identifisert som “Den eldste” (1:1).
DATO
Omtrent år 92 e.Kr.
I EN SETNING
Vær på vakt overfor falske lærere som benekter Jesu fysiske liv på jorden.
DETALJER
Adressert til “den utvalgte frue og hennes barn” (1:1), kanskje en virkelig familie eller, figurativt, en menighet, takler 2 Johannes den kjetterske læren om at Jesus ikke hadde vært fysisk tilstede på jorden. Brevet kan være en reaksjon på “gnosikerne” som lærte at Jesus bare var ånd og at Ham bare så ut som om Han led og døde på korset. Denne læren, “er forføreren, Antikrist!” (1:7), og burde unngås for all pris – helt til å barrikadere dørene mot dem som tror på dette (1:10).
SITATER
“Og det jeg skriver og ber deg om nå, frue, er ikke et nytt bud, men det vi har hatt fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.” (1:5)
“Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge.” (1:6)
“Vær på vakt så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men får full lønn.” (1:8)
UNIKT
2 Johannes, et av Nye Testamentets fire ett-kapittels bøker, er det korteste i antall vers: 13.
HVA SÅ?
Akkurat som på Johannes tid sprer falske lærere farlige ideer i dagens verden. Enhver læresetning må veise mot Skriften. 2 Johannes 1:9 sier: “Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen.“
—
3 JOHANNES
FORFATTER
Apostelen Johannes, ifølge kirketradisjonen. Forfatteren er bare identifisert som “Den eldste” (1:1).
DATO
Omtrent år 92 e.Kr.
I EN SETNING
Kirkeledere må være ydmyke, ikke stolte.
DETALJER
Adressert til en troende med navn “Gaius” (1:1), priser 3 Johannes dem (som Gaius og enn annen kristen ved navn Demetrios) som leder med “kjærlighet” (1:6). Men 3 Johannes har også skarpe ord til kristne som Diotrefes, “som gjerne vil være den fremste der” (1:9) og nektet å være snill og gjestfri til omreisende evangelister.
SITATER
“Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.” (1:4)
“Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.” (1:11)
UNIKT
2 Johannes, ett av de fire ett-kapittels bøkene i Nye Testamentet, er det nest korteste ifølge antall vers: 14.
HVA SÅ?
Gjestfrihet er ikke bare for verdens Martha-er – kristne er forventet å mate, huse og oppmuntre andre troende, spesielt dem som er i fulltids tjeneste for Gud. Ydmyk tjeneste til andre er å følge Jesu eksempel (se Johannes 13:14).
—
JUDAS
FORFATTER
Judas (1:1), trolig Jesu halvbror (se Matteus 13:55, Markus 6:3).
DATO
Omtrent år 82 e.Kr.
I EN SETNING
Vær på vakt mot hyklerske lærere og deres farlige doktriner.
DETALJER
Judas takler de samme problemene som Peter gjorde i hans andre brev: falske lærere som ledet vekk den tidlige kirken. “Folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster” (1:16) brukte trolig Guds nåde som dekke for deres syndige livsstiler – og oppmuntret kristene til å gjøre det samme. Sanne troende, sier Judas, reflekterer Guds kjærlighet, viser omsorg, og jobber for å dra syndere “ut av ilden” (1:23).
SITATER
Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.” (1:3)
“Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!” (1:9)
“Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, disse gudløse synderne.»” (1:14-15)
UNIKT
Judas gir oss detaljer om to hendelser i Gamle Testamentet som ikke en gang er nevnt i Gamle Testamentet: erkeengelen Mikaels kamp om Moses legeme (1:9) og Enoks profeti om Guds kommende dom (1:14-15).
HVA SÅ?
Satan forsøker å snike “hemmelige agenter” inn i Guds menighet for å forvirre og til slutt knuse sanne troende. Det er jobben til enhver sann kristen å “kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert” (1:3).
—
JOHANNES ÅPENBARING
FORFATTER
Johannes (1:1), mest trolig apostelen.
DATO
Omtrent år 95 e.Kr.
I EN SETNING
Gud vil dømme ondskap og belønne Hans hellige.
DETALJER
Jesus selv arrangerer at Johannes får en “åpenbaring” av “det som snart skal skje” (1:1). Først, i kapittel 2-3, gir Jesus Johannes utfordrende budskaper og oppmuntrende ord til syv menigheter – de god, de dårlige, og dem i midten. Så vender synene seg til Guds tronsal hvor Lammet, og “det så ut som lammet var slaktet” (5:6), og Lammet bryter syv segl fra en bokrull som slipper løs krig, hungersnød, og andre katastrofer på jorden. En drage og to dyr, allierte mot Gud, stiger opp for å kreve tilbedelse av dem som bor på jorden som ikke har blitt drept i de tidligere katastrofene. Sataniske krefter og folket som følger dem opplever også “de sju skålene med Guds vrede” (16:1), som bringer plager, mørke, og store hagl på jorden. Omveltningen ødelegger “det store Babylon“, det onde og arrogante verdenssystemet, like før en engel griper Satan, “den gamle slangen” (20:2), og kaster ham inn i “sjøen med ild og svovel“, hvor “de pines dag og natt i all evighet” (20:10). Gud avslører “ny himmel og en ny jord” (21:1) hvor Gud vil “tørke bort hver tåre” (21:4) fra Hans flks øyne.
SITATER
“Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.” (1:3)
“Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.” (3:20)
“Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.” (5:12)
“Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden.” (12:4)
“Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon.” (16:16)
“Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.” (21:1-2)
“Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken.” (22:18-19)
UNIKT
Johannes åpenbaring er et eksempel på “apokalyptisk litteratur”, den eneste boken av sitt slag i Nye Testamentet. Apokalyptisk betyr “avsløring av hemmelig informasjon”. Boken Johannes åpenbaring identifiserer Jesus Kristus som “Alfa og Omega” (1:8) og avslører at tallet 666 er et tegn på “Dyret” (13:18).
HVA SÅ?
“Jeg har lest siste boken” sier en gammel sang, “og vi skal vinne!” Gud har gitt Hans barn et glimt av hvordan jorden skal ende – og denne-nye-og-forbedrede verden skal vi nyte i all evighet. Forbannelsen over jorden vil være borte, og vi vil leve i perfekt samfunn med Herren selv, og vi vil “herske som konger i all evighet” (22:5). Det setter våre dårlige dager i perspektiv, ikke sant?
—
Lars Storaas Haukeland 