1 MOSEBOK
FORFATTER
Ikke skrevet i boken, men tradisjonelt tilegnet Moses.
DATO
Moses levde cirka 1400 f.Kr. – men hendelsene i 1 Mosebok dateres til tidenes begynnelse.
I EN SETNING
Gud skaper verden og utvelger seg ett spesielt folkeslag.
DETALJER
Bibelens første bok forklarer aldri Gud, den simpelt hen antar Hans eksistens. “I begynnelsen skapte Gud…” (1:1). Kapittel 1 og kapittel 2 beskrives hvordan Gud skapte universet og alt i det ganske enkelt ved å snakke: “Gud sa…og det ble slik” (1:6-7, 9, 11, 14-15). Menneskene, derimot, mottok spesiell behandling ettersom “Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel” (2:7), og kvinnen ble formet fra ett av mannens ribben. Disse første menneskene, Adam og Eva, levde i en perfekt tilværelse, men ødelagte paradiset ved å bryte Guds forbud ved å lytte til den slue slangen (3:1). Synden kaster menneskene inn i et moralsk fritt fall ettersom verdens første barn – Kain – myrder sin bror Abel. Folk blir så onde at Gud bestemmer å drukne hele planeten, med unntak av Noah, hans familie, og en ark (båt) full av dyr. Etter at jorden begynner å fylles igjen, utvelger Gud seg en mann som heter Abraham som patriark for et spesielt velsignet folkeslag, senere kalt “Israel” – oppkalt etter et alternativt navn for Abrahams barnebarn Jakob. 1 Mosebok ender med Jakobs sønn Josef, som ved noe mirakuløse hendelser ender opp med å styre Egypt, noe som setter scenen for 3 Mosebok.
SITATER
“Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.” (1:3)
“Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?” (4:9)
“Men Noah fant nåde for Herrens øyne.” (6:8)
“Og Abraham trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.” (15:6)
UNIKT
1 Mosebok introduserer raskt konseptet av en Gud med flere personligheter, et konsept vi senere kaller Treenigheten: “Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse” (1:26).Gud gir også tidlig et hint om Jesu framtidige lidelse og seier når Han forbanner slangen for å ha lurt Eva: “Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt- Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”
HVA SÅ?
1 Mosebok gir oss svaret på det store spørsmålet: “Hvor kommer jeg fra?” Å vite dett svaret kan gi oss mening i en verden som ellers er vanskelig å finne ut av.
—
2 MOSEBOK
FORFATTER
Ikke skrevet i boken, men tradisjonelt tilegnet Moses. I 34:27 sier Gud til Moses: “Skriv nå du opp alle disse ord!” – og Jesus siterer 2 Mosebok i Markus 12:26 som “Moseboken“.
DATO
Omtrent midten av 1400-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Gud frigjør Sitt folk, Israel, fra Egypts slaveri.
DETALJER
Israelitten vokser i Egypt, etter å ha bosatt seg der på invitasjon fra Abrahams oldebarn Josef, som entret landet som en slave og steg til å bli nestkommanderende. Da Josef døde ser en ny Farao den voksende familien som en trussel – og gjør folket til slavene sine. Gud hører israelittenes klage, og husker på Sin pakt med Abraham og Isak og Jakob (2:24) og reiser opp Moses som deres redningsmann. Gud snakker til Moses gjennom en brennende tornebusk, og Moses sier seg motvillig enig til å kreve israelittenes frigjøring fra Farao. For å bryte Faraos vilje, sender Gud ti plager over Egypt, noe som ender med døden av alle førstefødte barn – unntatt israelittenes barn. De tilfører ofret blod på dørstolpene sine, noe som får Herren til å “går dem forbi” (12:13) der de oppholder seg i sine hjem. Farao gir israelittene endelig lov til å dra fra landet (“utvandringen”), og Gud deler Rødehavet for at folket, som blir forfulgt av egyptiske soldater. På Sinai fjellet gir Gud de ti bud, regler for tilbedelse, og lover til å forandre familien til en nasjon. Når Moses blir lenge på fjellet, begynner folket å tilbe en gullkalv, noe som bringer en plage over dem selv. Moses returnerer for å gjenopprette orden, og 2 Mosebok ender med at folket fortsetter sin reise mot “det lovede land i Kanaan, mens de følger etter Guds røyksøyle om dager, og ildsøyle om natten.
SITATER
“Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.” (3:14)
“Da sa Herren til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!” (8:1)
“Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.” (12:13)
“Du skal ikke ha andre guder foruten meg.” (20:3)
UNIKT
Gud fortalte israelittene at de skulle feire “de usyrede brøds høytid” med et spesielt brød laget uten gjær (12:14-20). 3000 år senere holder jødene fremdeles denne høytiden og minnes denne tiden.
HVA SÅ?
Forsoningens historie er klart vist fram i 2 Mosebok hvor Gud redder Sine folk fra deres slaveri i Egypt. På samme måte bryter Jesus vår bånd til synden (Hebreerne 2:14-15).
—
3 MOSEBOK
FORFATTER
Ikke skrevet, men tradisjonelt tilegnet Moses.
DATO
Omtrent midten av 1400-tallet f.Kr.
I EN SETNING
En hellig Gud forklarer hvordan å hvorfor tilbe Ham.
DETALJER
Den engelske tittelen “Leviticus” betyr “om levittene”. Boken beskriver hvordan familie-linjen skulle lede israelittene i tilbedelsen. Boken gir seremonielle lover i motsetning til de moralske lovene i 2 Mosebok, og beskriver ofringene til Gud, lover om mat, og renselses-ritualer. Spesielt hellige dager – inkludert sabbaten, påsken, og forsoningsdagen (Yom Kippur) – blir beordret. Familien til Aron, Moses sin bror, blir ordinerte som Israels fremste presteskap. 3 Mosebok lister opp flere velsignelser for lydighet og mang flere straffer for ulydighet.
SITATER
“Dere skal være hellige, for jeg er hellig.” (11:44)
“For kjøttets sjel er i blodet,,, For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det.” (17:11)
UNIKT
Blod-ofringene i 3 Mosebok står i kontrast til Jesu død på korset av forfatteren av Hebreerne: “en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han en gang for alle da han ofret seg selv” (Hebreerne 7:27).
HVA SÅ?
Selv om vi ikke lever under lovene i 3 Mosebok, så tjener vi fremdeles en hellig Gud – og burde behandle Ham som det.
—
4 MOSEBOK
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt tilegnet Moses.
DATO
Omtrent midten av 1400-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Troløse israelitter vandrer 40 år i ødemarken i Sinai.
DETALJER
4 Mosebok starter med en folketelling – og dette er grunnen for den engelske tittelen av denne boken (“Numbers”). 14 måneder etter at israelittene har sluppet unna Egypt, har de 603,550 menn, noe som ikke inkluderer levittene. Denne folkemassen, den nylig dannede nasjonen Israel, begynner en marsj på cirka 320 kilometer til “det lovede land” i Kanaan – en reise som vil ta flere tiår å utføre. Forsinkelsen er Guds straff av folket, som klager over vann og mat, gjør opprør mot Moses, og nøler med å dra inn i Kanaan fordi det er mektige folk som allerede bor der. Gud dekreterer at hele denne generasjonen vil dø i ødemarken, og overgir det lovede land til en ny generasjon av mer lydige israelitter.
SITATER
“Herren er langmodig og rik på miskunn! Han forlater misgjerning og overtredelse..” (14:18)
UNIKT
Selv Moses får ikke gå inn til det lovede land, en straff for å ikke lyde Gud da han slo mot steinen, istedenfor å snakke til den, slik at vann kunne komme ut av den (20:1-13).
HVA SÅ?
Gud hater synd, og straffer den. Vi kan være takknemlige for at Jesus tok straffen for oss.
—
5 MOSEBOK
FORFATTER
Tradisjonelt tilegnet Moses, som en ide som er støttet av 5 Mosebok 31:9: “Så skrev Moses opp denne lov og overgav den til prestene… til all de eldste i Israel.” Kapittel 34, som noterer Moses sin død, er antagelig skrevet av Moses sin etterfølger, Josva.
DATO
Omtrent midten av 1400-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Moses minner israelittene om deres historie og Guds lover.
DETALJER
Det engelske navnet for 5 Mosebok er “Deuteronomy” som betyr “andre lov”. 5 Mosebok skriver opp Moses sine siste ord ettersom isrealittene forbereder seg på å entre det lovede land. 40 å har passert siden Gud hadde gitt Sin lov på Sinai fjellet, og hele generasjonen som opplevde det har dødd. Så minner Moses den nye generasjonen om både Guds bud og deres nasjonale historie mens de gjør seg klare for å dra inn i Kanaan. Invasjonen vil finne sted under Josva, mens Moses vil bare se det lovede land fra Nebo fjellet. “Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peo, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er” (34:5-6). Moses var 120 år gammel da han døde.
SITATER
“Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er en.” (6:4)
“Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” (6:5)
“for en nidkjær Gud er Herren din Gud,” (6:15)
UNIKT
Nye Testamentet siterer fra 5 Mosebok mange ganger, inkludert tre fra historien om Jesu fristelse i ødemarken i Matteus 4:1-11. Herren overvant Satan ved å sitere 5 Mosebok 8:3 (“mennesket lever ikke av brød alene, men… av hvert ord som går ut av Herrens munn“) 6:16, (“Dere må ikke friste Herren deres Gud“) og 6:13 (“Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ved hans navn skal du sverge”). De ti bud, som oftest henvises til i 2 Mosebok 20, er nevnt på ny i 5 Mosebok 5.
HVA SÅ?
5 Mosebok gjør det klart at Guds regler og forventninger er ikke ment å begrense og frustrere oss, men istedenfor være til vår fordel: “Så hør, Israel, og akt på å holde dem, så det må gå deg vel, og dere må øke og bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg – i et land som flyter med melk og honning” (6:3).
—
JOSVA
FORFATTER
Tradisjonelt tilegnet Josva selv, unntatt de siste fem versene (24:29-33) som beskriver Josvas død og arv.
DATO
Cirka 1375 f.Kr.
I EN SETNING
Israelittene inntar og bosetter seg i Kanaan, det lovede land.
DETALJER
Med Moses og en hel generasjon av ulydige israelitter døde, forteller Gud Josva at han skal lede folket inn i Kanaan, deres lovede land. I Jeriko, deres første store hindring, hjelper den prostituerte Rehab de israelittiske spionene og får beskyttelse fra ødeleggelsen av byen: Gud slår byens vegger flate mens Josvas hær marsjerer utenfor, blåser i trumpeter og roper. Josva leder en suksessfull militær manøver for å rydde avgudsdyrkende folk – hititter, amoritter, kanaanitter, hivitter og jebusitter – fra landet. Ved en anledning svare Gud Josvas bønn om å få solen til å stå stille, noe som ga mer tid for å fullføre et slag (10:1-15). Viktige byer overga seg, Josva deler opp landet mellom de tolv av Israels stammer, og minner dem om å være tro til Gud som har ledet dem hjem: “Skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud!” (24:23).
SITATER
“Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.” (1:9)
“En av deres menn drev tusen på flukt, for det var Herren deres Gud som kjempet for dere, slik som han har sagt dere.” (23:10)
“Velg i dag hvem dere vil tjene… Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.” (24:15)
UNIKT
Josva er en av veldig få hovedpersoner i Bibelen som ser ut til å gjøre alt riktig – han var en sterk leder, totalt dedikert til Gud, som aldri har fått noe negativt skrevet om seg i Guds Ord. Bare ett feiltrinn farger hans plettfrie rulleblad: Josvas erfaring med gibeonittene, en av de lokale gruppene som han skulle ha tilintetgjort. I frykt for sine liv, kom de til Josva utkledd i gamle klær, og med tørt, myglet brød, og hevdet de hadde kommet fra et land langt borte. Josva og de israelittiske ledere spurte ikke Herren om råd (9:14) og ble enige i å lage en fredsavtale. Da Josva fant ut sannheten, æret han sin avtale med gibeonittene – men gjorde dem til slaver.
HVA SÅ?
Josva viser gang på gang hvordan Gud velsigner Sitt utvalgte folk. Det lovede land var Hans gave til dem, det samme gjaldt de militære seirene Han satte i stand.
—
DOMMERNE
FORFATTER
Usikkert – noen foreslår profeten Samuel.
DATO
Skrevet cirka 1050 f.Kr., dekker hendelser som skjedde så langt tilbake som 1375 f.Kr.
I EN SETNING
Israel går gjennom sykluser av synd, lidelse og frelse.
DETALJER
Etter Josvas død, mister israelittene mommentum med å drive ut det hedenske folket ut av det lovede land. “Men Benjamins barn drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem” (1:21) er en uttalelse som er karakteristisk av mange stammer, som tillater avgudsdyrkere å forbli i deres midte – med tragiske resultater. “Dere hørte ikke på mine ord” sier Gud til Sitt folk, “de skal bli brodder i sidene på dere“(2:2-3). Dette er akkurat hva som skjer, ettersom israelittene begynner en syklus av avgudsdyrkelse, og lider straff fra angripere, roper til Gud for hjep, og mottar Guds hjelp i form av en menneskelig dommer (eller “frigjører”) som gjenoppretter orden. Mindre kjente dommere inkluderer Otniel, Ehud, Tola, Jair og Jfta, mens mer kjente figurer som Debra, den eneste kvinnelige dommeren, som ledet en militær seier over kanaanittene, Gideon, som testet Gud med ull og beseiret Midians hær, og den fantastiske, sterke Samson, som beseiret filistinerne. Samsons store svakhet – hans kjærlighet for usmakelige kvinner som f.eks. Delila – førte til hans eget fall og død i et filistinsk tempel.
SITATER
“De forlot Herren, sine fedres Gud, han som hadde ført dem ut av landet Egypt. Og de fulgte andre guder, de gudene som folkene omkring dem hadde.” (2:12)
“Da oppreiste Herren dommere, og de frelste dem fra røvernes hånd.” (2:16)
“Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.” (7:2)
UNIKT
Flere dommere hadde uvanlige familier etter dagens standard: Jair hadde 30 sønner (10:4), Abdon hadde 40 sønner (12:14), og Ibsan hadde 30 sønner og 30 døtre (12:9), Jefta hadde bare ett barn, en datter, som han dumt lovet å ofre til Gud som bytte for en militær seier (11:30-40).
HVA SÅ?
De eldgamle israelittene kom i trøbbel da de “gjorde det som var rett i hans (deres) øyne” (17:6, 21:25) istedenfor hva Gud ønsket de skulle gjøre. Ikke begå samme feilen selv!
—
RUT
FORFATTER
Ikke nedskrevet – noen foreslår Samuel.
DATO
Ruth, oldemoren til kong David,(som hersket cirka 1010 – 970 f.Kr.), levde antakelig rundt 1100 f.Kr.
I EN SETNING
Trofast svigerdatter avbilder Guds trofasthet, kjærlighet og omsorg.
DETALJER
Ruth, en hedensk kvinne, gifter seg inn i en jødisk familie. Når alle mennene i familien dør, viser Ruth sin lojalitet til son svigermor, Naomi, og blir hos henne og søker etter mat for holde dem i live. Når Ruth plukker opp bygg på markene til den rike Boas, han blir interessert i henne og beordrer arbeiderne sine å våke over henne. Naomi gjenkjenner Boas som hennes avdøde manns slektning og oppfordrer Ruth til å følge etter Boas som “slektningsforløser”, en som gifter seg med en slektnings enke for å fortsette slektslinjen. Boas gifter seg med Ruth og starter en fremtredende familie.
SITATER
“Dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.” (1:16)
UNIKT
Ruth, fra det hedenske landet Moab, gifter seg med en jødisk mann og blir oldemor til Israels største konge, David – og en stammor til Jesus Kristus.
HVA SÅ?
Vi kan stole på at Gud vol sørge for det vi trenger, når vi trenger det – og finne ut av livene våre på måter som er bedre enn hva vi noensinne kunne ha forventet oss.
—
1 SAMUEL
FORFATTER
Ikke nedskrevet. Samuel selv var trolig involvert, selv om noe av historien i 1 Samuel foregår etter Samuels død.
DATO
Cirka 1100-1000 f.Kr.
I EN SETNING
Israels tolv stammer forenes under en konge.
DETALJER
En ufruktbar kvinne, Hanna, bønnfaller Gud for en sønn, og lover å gi ham til Herrens tjeneste. Samuel blir født blir snart sendt til tempelet for å tjene den aldrende presten, Eli. Når Eli dør, blir Samuel en dommer, eller frigjører, av Israel, og undertrykker nasjonens fryktsomme fiende, filistinerne. Når Samuel blir eldre, avviser stammenes ledere hans syndige sønner og ber om en konge. Samuel advarer at en konge vil taksere folket og tvinge dem til tjeneste, men de insisterer og Gud forteller Samuel at han skal salve den høye og vakre Saul til Israels første konge. Kong Saul starter bra, men begynner så å gjøre noen dårlige valg – og når han ofrer et offer til Gud, en oppgave reservert for prestene, forteller Samuel Saul at han vil bli erstattet. Sauls etterfølger vil bli en gjeter ved navn David, som med Guds hjelp dreper en gigantisk filistinsk kriger ved navn Goliat og blir Israels helt. Den sjalue kongen forsøker å drepe David, som flykter for sitt liv. David motstår muligheten til å drepe Saul selv, og sier: “jeg vil ikke legge hånd på Herrens salvede” (26:23). På slutten av 1 Samuel død Saul i kamp mot filistinerne, noe som rydder vei for at David kan bli konge.
SITATER
“Da sa Herren til Samuel: …det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem,” (8:7)
“Lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.” (15:22)
“David svarte filisteren (Goliat): Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, ham som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.” (17:45)
UNIKT
Den fremtidige kongen var en eselhoppegjeter (9:5) som forsøker å gjemme seg fra sin egen kroning (10:21-22). Som konge bryter Saul sin egen lov ved å be et medium om å kalle fram ånden til den avdøde Samuel (kapittel 20).
HVA SÅ?
Egoistiske valg – slik som israelittenes forespørsel etter en konge og Sauls bestemmelse om å ofre et offer han ikke hadde noen rett å ofre – kan ha tunge, til og med tragiske, konsekvenser.
—
2 SAMUEL
FORFATTER
Ukjent, men ikke Samuel – siden bokens hendelser finner sted etter Samuels død. Noen foreslår Abjatar, presten (15:35).
DATO Cirka 1010 – 970 f.Kr. – Davids regjeringstid.
I EN SETNING
David blir Israels største konge – med store feil.
DETALJER
Når kong Saul dør, blir David erklært konge av Judas sørlige stamme. Syv år senere, etter døden av Sauls sønn Isboset, konge av de nordlige stammene, blir David konge. over hele Israel. Ved å erobre Jerusalem fra jebusittene, skaper David en ny hovedstad for sin forenede nasjon, og Gud lover David: “Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid” (7:16). Militære sire gjør Israel sterkt, men når David holder seg hjemme fra krigen en vår, så begår han utroskap med en vakker nabo, Batseba. Så arrangerer han at hennes mann – en av hans egne soldater – blir myrdet. Profeten Natan konfronterer David med en historie om en rik mann som stjeler en fattig manns sau. David blir rasende til Natan annonserer “Du er mannen!” (12:7). Tuktet av Gud angrer David og Gud tilgir ham synden – men konsekvensene vil påvirke David kraftig. Babyen som ble unnfanget i dette utroskapet, dør, og Davids familie begynner å splintres. En av Davids sønner, Amnon, voldtar halvsøsteren sin, og en annen sønn, Absalom – bror til den krenkede jenten – dreper Amnon som hevn. Så konspirerer for å stjele riket fra David, og får faren hans til å flykte for livet. Da Absalom dør i slaget med Davids menn, så sørger David så dypt at det fornærmer soldatene hans. Til slutt returnerer David til Jerusalem for å bekrefte hans kongelige tittel. Han får også en ny sønn sammen med Batseba – Solomon.
SITATER
“Å, at heltene skulle falle i striden!” (1:25)
“Hvem er jeg, Herre Herre! Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt!” (7:18)
“Min sønn Absalom! min sønn, min sønn Absalom! Å, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!” (18:33)
UNIKT
Davids nevø drepte en filistiner “som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot” (21:20). Davids høyeste soldat, Adino, drepte en gang 800 menn på egen hånd (23:8).
HVA SÅ?
Historien om kong David fremhever den vitale viktigheten av valgene som vi tar. Hvem ville ha trodd at en slik stor mann kunne falle i slik forferdelig synd?
—
1 KONGEBOK
FORFATTER
Ikke skrevet og ikke kjent – en tidlig tradisjon hevder at Jeremia skrev 1 og 2 Kongebok.
DATO
Omhandler hendelser fra omtrent 970 til 850 f.Kr., 1 Kongebok ble trolig skrevet litt etter den babylonske ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr.
I EN SETNING
Israel deles i de rivaliserende nordre og søndre nasjonene.
DETALJER
Kong David, med sviktende helse, oppnevner Salomo, hans sønn med Batseba, som sin etterfølger. Etter Davids død snakker Gud til Salomo i en drøm og tilbyr ham hva som helst han ønsker – og Salomo velger visdom. Gud gir Salomo stor visdom i tillegg til mye makt og stor velstand. Den nye kongen bygger snart et permanent tempel for Gud i Jerusalem, og Herren besøker Salomo på ny for å love velsignelser for lydighet og vanskelige tider for ulydighet. Dessverre svikter Salomos visdom ham, og han gifter seg med 700 kvinner, hvor mange av disse er utlendinger som vender hjertet hans mot avguder. Når Salomo dør, motsetter Salomos sønn, Rehoboam, seg folket i Israel, og de ti nordlige stammene danner sin egen nasjon under Jeroboam, en tidligere tjenestemann under kong Salomo, og kaller riket deres “Israel”. De to sørlige stammene fortsetter under Rehoboam med tittelen “Juda” for riket deres. Jeroboam starter dårlig, og starter avgudsdyrkelse i nord – og mange onde herskere følger etter ham. Juda vil også ha flere dårlige ledere, men av og til dukker konger som Asa og Jehosafat opp og leder folket etter Herrens lov. 1 Kongebok introduserer også kong profeten Elias som konfronterer den onde kong Ahab og dromming Jesabel av Israel vedrørende deres avgudsdyrkelse av den falske guden Baal. Med Guds kraft vinner Elias over 450 falske profeter i en dramatisk konkurranse på Karmel fjellet.
SITATER
“Da det led mot den tiden at David skulle dø, bød han sin sønn Salomo og sa: Jeg går all jordens vei! Nå må du være sterk! Vær en mann!” (2:1-2)
“Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?” (3:9)
“Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg!” (18:37)
UNIKT
Skriftlærde sier at 1 og 2 Kongebok opprinnelig var en bok, og bare ble delt i to for å passe på bokrullene som de brukte på den tiden.
HVA SÅ?
Salomos eksempel gir oss en sterk advarsel: Selv de mest velsignede personer kan drive bort fra Gud og begå store feiltrinn.
—
2 KONGEBOK
FORFATTER
Ikke skrevet og ikke kjent – en tidlig tradisjon hevder at Jeremia skrev 1 og 2 Kongebok.
DATO
Dekker omtrent 300 år fra 800-tallet f.Kr. – 2 Kongebok var trolig skrevet litt etter den babylonske ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr.
I EN SETNING
Begge de jødiske nasjonene ble ødelagt for deres ulydighet mot Gud.
DETALJER
Historien fra 1 Kongebok fortsetter, med flere dårligere herskere, en håndfull gode, noen kjente profeter, og det ultimate tapet av de to jødiske nasjonene. Tidlig i 2 Kongebok blir Elias den andre personen i historien (etter Enok i 1 Mosebok 5:24) som går rett til himmelen uten å dø først. Hans etterfølger, Elisa, utfører mange mirakler og deler Guds Ord med “villmennene” i Israel. Herskerne i det nordlige riket er alle onde, og Israel, under ledelse av deres siste konge, Hosea, “bortførte Israel til Assyria” (17:6) i 722 f.Kr. Juda, med sine tilfeldige gode konger slik som Hiskia og Josia, varte noe lengre – men i 586 f.Kr. ble Jerusalem, hovedstaden i det sørlige riket, “gjennombrutt” (25:4) av babylonske styrker under kong Nebukadnesar. Foruten å ta alt av verdi fra tempelet og palasset til kongen, så leser vi at “Han bortførte hele Jerusalem, alle de fornemste og rikmennene, ti tusen fanger. Han bortførte også alle tømmermenn og steinhoggere og smeder” (24:14). Boken ender litt på en oppadgående trend hvor vi i vi på slutten av 2 Kongebok leser om en ny konge i Babylon, Evil-Merodak, som viste snillhet til Jojakin, Judas siste konge, ved å gi ham en ærefull posisjon ved det babylonske hoffet.
SITATER
”Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elias for i stormen opp til himmelen.” (2:11)
“Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.” (17:20)
“Slik ble Juda bortført fra sitt land.” (25:21)
UNIKT
Jesaja, som skrev en lang profeti som dukker opp senere i Gamle Testamentet, er prominent i 2 Kongebok 19. En av Judas beste konger, Josia, var bare åtte år gammel da han overtok tronen (22:1).
HVA SÅ?
Både Israel og Juda fant ut at der var forferdelige konsekvenser av synden. Til og med dårlige eksempler kan være til hjelp dersom vi bestemmer oss for ikke å gjøre de tingene som bringer oss problemer.
—
1 KRØNIKEBOK
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt tilegnet presten Esra.
DATO
Dekker Israels historie fra omtrent 1010 f.Kr. (døden av kong Saul) til omtrent 970 f.Kr. (døden av kong David).
I EN SETNING
Kong Davids styre detaljert og analysert.
DETALJER
1 Krønikebok gir oss Israels historie, og går helt tilbake til Adam. Når en kommer til kapittel 11 går historien over til å omhandle Israels største konge, David, med spesiell vektlegging på hans lederskap av nasjonal tilbedelse. Et annet viktig fokus er på Guds løfte om at David ville ha en evig, kongelig linje gjennom etterkommerne hans, helt opp til Kristi fødsel.
SITATER
“Jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.” (17:14)
UNIKT
1 Krønikebok dekker mye av samme informasjonen som i 2 Kongebok, men uten noen av de sedelige aspektene i Davids liv – slik som hans utroskap med Batseba og planleggingen med å drepe hennes mann, Uria.
HVA SÅ?
Et positivt spinn på 1 Krønikebok er at det var designet for å minne jødene om at til tross for dommen av synden deres, så var de fremdeles Guds utvalgte folk. Når Gud gir et løfte, så holder Han det.
—
2 KRØNIKEBOK
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt tilegnet presten Esra.
DATO
Dekker Israels historie fra omtrent 97o f.Kr. (da Salomo kom til makten) til omtrent 500 f.Kr. (når de forviste jødene kom tilbake til Jerusalem).
I EN SETNING
Israels historie fra Salomo til oppdelingen til ødeleggelsen.
DETALJER
Davids sønn, Salomo, blir gjort til konge, bygger tempelet, og blir en av de mest prominente herskerne noensinne. Men når han dør, bli nasjonen delt. I resten av 2 Krønikebok hersker forskjellige konger det litt mer gudelige Juda blir profitert helt til ødeleggelsen av Jerusalem. Boken ender med at den persiske kong Syrus tillater jødene å gjenbygge det raserte tempelet.
SITATER
“Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og lar din miskunn vare mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.” (6:14)
UNIKT
Mens den fortsetter den positive retningen i 1 Krønikebok (de to bøkene var opprinnelig en bok), så avslutter 2 Krønikebok med to vers som repeterer de tre første versene i Esra.
HVA SÅ?
Guds straff er ikke ment å skade folk, men å bringe dem tilbake til Ham.
—
ESRA
FORFATTER
Ikke nedskrevet, men tradisjonelt tilegnet presten Esra.
DATO
Cirka 530 f.Kr. til midten av 400-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Åndelig fornyelse begynner etter at jødene vender tilbake fra fangenskapet.
DETALJER
Omtrent et halvt århundre etter Babylonia angrep Jerusalem og bortførte jødene til fangenskap, ble Persia den nye verdensmakten. Kong Kyros tillater en gruppe av bortførte å returnere til Juda for å gjenoppbygge tempelet. Omtrent 42.000 mennesker returnerer og bosetter seg på ny i landet. Omtrent 70 år senere, er Esra del av en mindre gruppe som også returnerer. Han lærer folket, som har falt bort fra Gud til å gifte seg med nærboende hedninger, noe som Moses forbød (5 Mosebok 7:1-3), loven.
SITATER
“Esra hadde vendt sitt hjerte til å granske Herrens lov og gjøre etter den og til å lære folk lov og rett i Israel.” (7:10)
UNIKT
Selv om Gud hadde sagt “Jeg hater skilsmisse” (Malakias 2:16), så oppfordrer Esra jødene til å adskille seg med sine fremmede koner.
HVA SÅ?
I Esra viser Gud Sin villighet til å tilby en ny sjanse – tillate en nasjon som hadde blitt straffet for ulydighet å få en ny start. Og vet du hva? Han gir fremdeles folk nye sjanser i dag!
—
NEHEMJA
FORFATTER
“Nehemjas, Hakaljas sønns ord” (1:1), selv om jødisk tradisjon sier disse ordene ble satt på papir av Esra. Legg ellers merke til bruken av 1. person “meg” under Nehemjas fortelling.
DATO
Cirka 445 f.Kr.
I EN SETNING
Returnerende jøder gjenoppbygger Jerusalems ødelagte murer.
DETALJER
Nehemja tjener som kongens “munnsjenk” (1:11) i Susan, Persia. Som jøde fikk han forstyrrede følelser da han hørte at selv om jøder hadde flyttet tilbake til Jerusalem nesten 100 år tidligere, så hadde de ikke gjenoppbygd bymurene som ble ødelagt av den babylonske hæren i 586 f.Kr. Nehemja spør også, og blir gitt, kongens tillatelse for å returnere til Jerusalem, hvor han leder en gruppe bygningsmenn – mot mye hedensk opposisjon – til å rekonstruere murene på 52 dager. Det raske arbeidet på prosjektet sjokkerer jødenes fiender, som “forstod at det var med vår Guds hjelp dette verket var blitt fullført” (6:16).
SITATER
“Kom meg i hu, min Gud, og regn meg til gode alt det jeg har gjort for dette folket!” (5:19)
UNIKT
Indignert over noen andre jøders blandingsekteskap med hedninger, og Nehemja “gikk i rette med dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg og rev dem i håret” (13:25).
HVA SÅ?
Nehemjas suksess i å gjenbygge Jerusalems murer gir oss mange prinsipper om lederskap i dag – spesielt hans konsistente fokus på bønn.
—
ESTER
FORFATTER
Ikke nedskrevet, kanskje Esra eller Nehemja.
DATO
Virka 486 – 465 f.Kr., under kogg Ahasverus styre i Persia. Esther ble dronning rundt 479 f.Kr.
I EN SETNING
Vakker jødisk jente blir dronning, redder jødene fra nedslaktning.
DETALJER
I en skjønnhetskonkurranse som dekker hele landet, blir den unge Ester dronning av Persia, uten at de vet om hennes jødiske arv. Når en kongelig tjenestemann planlegger å drepe alle jødene i landet, risikerer Ester livet sitt når hun ber om kongens beskyttelse. Kongen, som er fornøyd med Ester, er sjokkert over å høre hans tjenestemanns plan, og får ham hengt – mens han gir en resolusjon om at jødene skulle forsvare seg selv mot den planlagte nedslaktingen. Esters folk vinner og minnes hendelsen med en høytid som kalles Purim.
SITATER
“Ester vant godvilje hos alle som så henne.” (2:15)
“Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdighet?” (4:14)
UNIKT
Guds navn er aldri nevnt i Esters bok. Heller ikke bønn, selv om Ester ber hennes jødiske venner om å faste for henne før hun nærmer seg kongen (4:16).
HVA SÅ?
Når vi finner oss i utsatte situasjoner, så kan det være av samme grunn som Ester gjorde det – for å oppnå noe bra.
—
JOB
FORFATTER
Ikke nedskrevet.
DATO
Usikkert, men mange tror Job er en av de eldste historiene i Bibelen, kanskje fra cirka 2000 f.Kr.
I EN SETNING
Gud tillater menneskelig lidelse for Sitt eget formål.
DETALJER
Som overhode av en stor familie er Job en velstående bonde fra et sted som heter Us. Han var “en uklanderlig og rettskaffen mann” (1:1) – i den grad at Gud gjør Satan oppmerksom på ham. Djevelen spør uimponert og mottar Guds tillatelse til å angripe Jobs eiendeler – og utrydder tusenvis av sauer, kameler, okser, esler, og aller verst, Jobs ti barn. Til tross for Satans angrep, beholder Job troen sin. Satan får så Guds tillatelse å angripe Jobs helse – men til tross for forferdelige fysiske lidelser, så nekter Job å “si Gud farvel og dø“, som hans kone foreslår (2:9). Snart begynner Job å sette spørsmålstegn ved hvorfor Gud ville tillate ham – et godt menneske – å lide så sårt. Jobs lidelse blir verre ved at fire “venner” ankommer, og begynner å beskylde ham for å ha forårsaket sin egen elendighet gjennom en hemmelig synd. “Er ikke din ondskap stor?” sier Elifas fra Teman (22:5). Til slutt snakker Gud selv, og renvasker Job overfor vennene hans adresserer også det overhengende emnet om menneskelig lidelse. Gud forklarer ikke Jobs lidelser, men stiller en rekke spørsmål som viser Hans vide visdom – antyder at Job burde ganske enkelt stole på Guds vilje. Og det gjør Job, og sier til Gud ”Jeg vet at du kan alt” (42:2). Ved slutten av historien gjenoppretter Guds Jobs helse, eiendeler, og familie, og gir ham ti barn mer enn han hadde.
SITATER
“Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok. Herrens navn være lovet!” (1:21)
“Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.” (14:1)
“Dere er plagsomme trøstere alle sammen!” (16:2)
“Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.” (42:6)
UNIKT
Jobs bok gir oss et bilde av Satan som kommer framfor Guds nærvær (1:6). Den gir også et klart Gammel Testamentlig hint om Jesu virke når Job sier: “Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet” (19:25).
HVA SÅ?
Trøbbel er ikke nødvendigvis et tegn på synd i en persons liv. Det kan være noe Gud tillater for å trekke oss nærmere Ham.
—
SALMENES BOK
FORFATTER
Forskjellige, med nesten halvparten tilskrevet kong David. Andre navn inkluderer Salomo, Moses, Asaf, Etan, og Koras sønner. Flere salmer nevner ikke hvem forfatteren er.
DATO
Cirka 1400-tallet f.Kr. (rundt Moses tid) gjennom 500-tallet f.Kr. (det babylonske fangenskapet).
I EN SETNING
Eldgammel jødisk sangbok viser bønner, lovprisning – og klager – til Gud.
DETALJER
Over flere århundrer har Gud ledet forskjellige individer til å komponere følelsesmessig ladede dikt – som 150 år senere ble samlet til den boken vi i dag kjenner som Salmene. Mange av salmene blir beskrevet å være “av David”, noe som betyr at de kunne være av, for, eller om Israels store konge. Bokens høydepunkter inkluderer “gjetersalmen” (23), som beskriver Gud som beskytter og forsørger, Davids rop etter tilgivelse etter hans synd med Batseba (51), salmer av lovprisning (100 er et mektig eksempel), og feiringen av Skriften funnet i Salme119, hvor nesten alle dets 176 vers hadde en eller annen referanse til Guds lov, forskrifter, bud, ord o.s.v. Noen salmer , kalt “upåklagelige”, påkaller Guds dom over fiender (se 69 og 109 som eksempler). Mange salmer uttrykker åndens kvaler fra forfatterens side – men nesten alle salmene returnerer til temaet med lovprisning overfor Herren. Salmenes bok ender med: “Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!” (Salme 150:6).
SITATER
“Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen!” (8:2)
“Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.” (23:1)
“Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!” (51:12)
“Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.” (119:11)
“Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.” (121:1-2)
“Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!” (133:1)
UNIKT
Salmenes bok er Bibelens lengste, både når det gjelder antall kapitler (150) og antall ord. Det inneholder det lengste kapitlet i Bibelen (Salme 119, med 176 vers) og det korteste kapitlet (Salme 117 med to vers). Salme 117 er midtpunktet i den protestantiske Bibelen, med 594 kapitler før og 594 kapitler etter.
HVA SÅ?
Salmene inneholder hele spekteret av menneskelige følelser – en grunn til at så mange kommer til nettopp denne boken i glede og i sorg.
—
SALOMOS ORDSPRÅK
FORFATTER
Trolig Salomo (1:1), med seksjoner dedikert “den vise” (22:17), Agur (30:1) og kong Lemuel (31:1). Vi vet lite om de siste to.
DATO
Salomo regjerte ca 970-930 f.Kr. Staben til kong Hiskia, som levde 200 år senere, “kopierte ut” de siste kapitlene av den boken vi har i dag.
I EN SETNING
Pittige, minneverdige uttalelser som oppfordrer folk til å søke etter visdom.
DETALJER
Salomos ordspråk har ingen tidslinje – det er simpelt hen en samling av praktiske tips for hverdagslivet. Hovedsakelig fra Salomos egen penn, den viseste kongen som noen sinne har levd (i 1 Kongebok 3:12 sa Gud: “Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg“), og ordspråkene omhandler emner som arbeid, penger, sex, fristelse, drikking, latskap, disiplin, og barneoppdragelse. Bak ethvert ordspråk er sannheten at “å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap” (1:7).
SITATER
“Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!” (3:5)
“Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!” (6:6)
“En klok sønn er til glede for sin far, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.” (10:1)
“En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.” (11:22)
“Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.” (13:24)
“Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme.” (15:1)
“Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.” (16:3)
“Selv den dumme regnes for vis når han tier, og klok så lenge han holder munn.” (17:28)
“Herrens navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og finner vern.” (18:10)
“Vinen er en spotter, sterk drikk er en skrålhals, vettløs er den som raver i rus.” (20:1)
“Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull.” (22:1)
“Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han.” (26:4)
“Sår fra en venn er til å stole på,” (27:6)
UNIKT
Det siste kapitlet i Salomos ordspråk inkluderer et langt dikt som hyller konene, heller uvanlig for denne tiden og kulturen.
HVA SÅ?
Som Salomos ordspråk 4:7 indikerer, “Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier!” Dersom du trenger hjelp med dette, bare spør Gud (Jakob 1:5).
—
FORKYNNEREN
FORFATTER
Ikke skrevet med navn, men åpenbart Salomo. Forfatteren er identifisert som “sønn av David og konge i Jerusalem” (1:1), og videre “jeg, Forkynneren, var konge over Israel, i Jerusalem” (1:12) og sier han hadde “større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg” (1:16).
DATO
900-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Uten Gud er livet tomt og utilfredsstillende.
DETALJER
En konge følger etter tingene i denne verden, bare for å finne dem utilfredsstillende. Kunnskap, glede, arbeid, latter – “alt er forgjeves” (1:2). Kongen klager også over livets urettferdigheter: Folk lever, jobber hardt, og dør, bare slik at noen andre kan få eiendelene deres. De onde har mer fremgang enn de rettferdige, de fattige blir undertrykt. Likevel konkluderer kongen ” Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker” (12:13).
SITATER
“Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:” (3:1)
“Tenk på din skaper i ungdommens dager,” (12:1)
UNIKT
Bokens generelle tone er negativ og får noen til å lure på om Salomo skrev den sent i livet, etter at de hundrevis av koner han hadde skaffet seg hadde ledet ham bort fra Gud.
HVA SÅ?
Livet virker ikke alltid fornuftig… men der finnes likevel en Gud som forstår.
—
SALOMOS HØYSANG
FORFATTER
Salomo (1:1)., selv om noen lurer på om sangen “av Salomo” er lik salmer “av David” – som betyr de er av, for eller om ham.
DATO
Salomo hersket rundt 970-930 f.Kr.
I EN SETNING
Ekteskapets kjærlighet er en vakker ting som er verd å feire.
DETALJER
En mørkhudet skjønnhet gifter seg med kongen, og begge er begeistret. “Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer!” forteller han henne (1:15). “Så vakker du er, kjæresten min, så god, så grønt vårt leie!” svarer hun (1:16). Gjennom 8 kapitler og 117 vers beundrer disse to elskerne hverandres fysiske skjønnhet, og uttrykker deres kjærlighet og hengivenhet.
SITATER
“Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.” (1:2)
“Inn i vinhuset har han ført meg, hans merke over meg er kjærlighet.” (2:4)
“Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort.” (8:7)
UNIKT
Akkurat som i Esters bok, nevner ikke Salomos høysang ordet “Gud”.
HVA SÅ?
Gud lagde ekteskapet for ektemannen og hustruens glede – og den ekteskapelige kjærligheten kan være et bilde på Guds glede i Hans folk.
—
JESAJA
FORFATTER
Jesaja, sønn av Amos (1:1).
DATO
Rundt 740-700 f.Kr., fra “de dager Ussia døde” (1:1), kongen i Juda.
I EN SETNING
En kommende Messias vil frelse folket fra syndene deres.
DETALJER
Som de fleste profetene annonserte Jesaja noen dårlige nyheter om dom på grunn av synd. Men han beskrev også en kommende Messias som ville bli “såret for våre lovbrudd, knust for våre synder… ved hans sår ble vi helbredet” (53:5). Kalt til tjeneste gjennom et slående syn av Gud i himmelen (kapittel 6) skrev Jesaja en bok som noen kaller “det femte evangeliet” på grunn av dens forutsigelser av fødselen, livet og døden til Jesus Kristus flere hundre år senere. Disse profetiene vedrørende forløsningen balanseres med de deprimerende løftene om Guds disiplinering av Juda og Jerusalem, som ble overkjørt av babylonernes styrker omtrent 100 år senere. Jesajas profetier avsluttes med en lang seksjon (kapittel 40-66) som beskriver Guds gjenopprettelse av Israel, Hans lødte om frelse, og Hans evige rike.
SITATER
“Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.” (6:3)
“Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.” (7:14 – 1930-oversettelsen)
“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.” (9:6)
“Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (53:6)
UNIKT
Jesaja hadde to barn med rare, profetiske navn. Sjear-Jasub (7:3) betyr “en rest skal vende tilbake”, og Maher-Sjalal-Hasj-Bas (8:3) betyr “hastverk til byttet”. Sjear-Jasubs navn bar med seg løftet om at jødene en gang ville komme hjem igjen. Maher-Sjalal-Hasj-Bas sitt navn forsikret kongen av Juda at hans lands fiender ville bli håndtert av assyriske styrker.
HVA SÅ?
Tidlig i Hans virke oppfylt Jesus profetiene til Jesaja: “Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud,
for å trøste alle som sørger,” (61:1-2).
—
JEREMIA
FORFATTER
Jeremia (1:1), med hjelp av Baruk, en skriftlærd (36:4).
DATO
Omtrent 585 f.Kr.
I EN SETNING
Etter årevis med syndig oppførsel vil Juda bli straffet.
DETALJER
Kalt til tjeneste som en gutt (1:6) bar Jeremias profetier dårlige nyheter til Juda: “Se, Israels hus, jeg sender mot dere et folkeslag fra det fjerne, sier Herren. Det er et mektig folkeslag, et folk fra gammel tid. Du kjenner ikke språket deres og skjønner ikke hva de sier.” (5:15). Jeremia blir latterliggjort for profetiene hans, av og til slått, og satt i fengsel i en gjørmete brønn (kapittel 38). Men ordene hans ble oppfylt med den babylonske invasjonen i kapittel 52.
SITATER
“Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.” (18:6)
UNIKT
Jeremias bok som vi leser er tydeligvis en utvidet, ny versjon av første utkast. Kong Jehoiakim, som var sinne på Jeremia på grunn av hans dystre profetier, skar opp bokrullen “med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet, helt til hele bokrullen hadde brent opp” (36:23). På Guds ordre produserte Jeremia en ny bokrull med ekstra materiale (36:32).
HVA SÅ?
Gjennom Jeremia ga Gud Juda omtrent 40 år til å angre seg. Gud er “tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse” (2 Peter 3:9).
—
KLAGESANGENE
FORFATTER
Ikke skrevet, men tradisjonelt tilskrevet Jeremia.
DATO
Omtrent 586 f.Kr., kort tid etter Jerusalems fall for babylonerne.
I EN SETNING
Et desperat dikt om Jerusalems ødeleggelse.
DETALJER
Etter å ha advart den sørlige israelske nasjonen for at de skal adlyde Gud, er profeten Jeremia vitne til straffen som Han lovet dem. Judas motstandere “er blitt herrer, fienden lever trygt. Herren har latt henne lid for hennes mange synder. Fienden drev småbarna foran seg som fanger” (1:5). Synet gir tårer i Jeremias øyne (“tårene strømmer fra øynene“, 1:16) og gir ham kallenavnet “den gråtende profeten”. Klagesangene slutter med et klagende rop: “Men du har vraket oss, du er rasende” (5:22).
SITATER
“Herre, led oss tilbake til deg, så vi kan vende tilbake. Gjør dagene våre nye, slik de var før!” (5:21)
UNIKT
Selv om Klagesangene ikke sier direkte hvem som skrev den, er Jeremia beskrevet som bokens forfatter. “Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene” (2 Krønikebok 35:25 – 1930-oversettelsen).
HVA SÅ?
Guds straff kan synes hård, men som Hebreerne 12:11 sier: “All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.“
—
ESEKIEL
FORFATTER
Esekiel, en prest (1:1-3).
DATO
Omtrent 590-tallet til 570-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Selv om nasjonen er i eksil, vil nasjonen bli gjenopprettet.
DETALJER
Esekiel, en jøde i eksil i Babylon, blir Guds talsmann til jødene i eksil. Han deler uvanlige (til og med bisarre) syner med folket, og minner dem på synden som førte til deres fangenskap, men ga dem også et håp om nasjonal gjenopprettelse.
SITATER
“Jeg krever ikke at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!” (18:32)
UNIKT
Esekiels syn med en dal med tørre bein og knokler er et av Bibelens rareste bilder: “Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått påbud om. Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel. Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de… Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær” (37:7-8, 10).
HVA SÅ?
Esekiel lærer på det sterkeste om personlig ansvar: “Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø. En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig,… Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier Herren Gud.” (18:4-5, 9).
—
DANIEL
FORFATTER
Trolig Daniel, selv om noen tviler på dette. Kapittel 7-12 er skrevet i første person (“Jeg, Daniel” i 7:15), selv om kapittel 1-6 er skrevet i tredje person (“Da vendte Daniel seg” i 2:14).
DATO
Det babylonske fangenskapet, cirka 605-538 f.Kr.
I EN SETNING
Trofasthet til Gud i utfordrende omstendigheter blir Daniel velsignet.
DETALJER
Som en ung mann blir Daniel – sammen med tre andre, kjent som Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego – tatt fra hjemmene sine i Jerusalem for å tjene kong Nebukadnesar, kongen i Babylon. Daniels gudgitte evne til å tolke drømmer gjør at han blir kjær for Nebukadnesar, som har en drøm om en stor statue, som Daniel sier representerer eksisterende og kommende riker. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kommer i trøbbel når de nekter å bøye seg for en statue av Nebukadnesar, og de blir kastet i en ildovn som straff – hvor de blir beskyttet av en engleliknende skapning som “ser ut som en gudesønn” (3:25). Den neste kongen, Belsasar, arrangerer en stor fest hvor de bruker krus stjålet fra tempelet i Jerusalem, og han ser bokstavelig talt “skriften på veggen” som Daniel oversetter som overtakingen av Babylon an medierne. Den mediske kongen, Darius, beholder Daniel som rådgiver, men blir lurt til å iverksette en lov designet av noen tjenestemenn som var sjalu på Daniel, slik at han havner i løvehulen. Nok en gang beskytter Gud sine folk. Daniel tilbringer natten i løvehulen, og blir byttet ut med de sjalue tjenestemennene. De siste seks kapitlene inneholder Daniels profetiske syner, inkludert endetidens “70 uker”.
SITATER
“Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss.” (3:17)
“Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg.” (6:23)
“Min Gud… For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.” (9:18)
UNIKT
Boken ble opprinnelig skrevet på to språk: hebraisk (introduksjonen og mesteparten av profetiene, kapittel 1 og 8-12) og arameisk (historiene i kapittel 2-7).
HVA SÅ?
Som den gamle sangen sier: “Våg å stå som Daniel”. Gud vil alltid ta vare på folk som våger å stå alene… som har et fast formål for Ham.
—
HOSEA
FORFATTER
Antakelig Hosea selv, selv om teksten er både i første person og i tredje person.
DATO
En gang mellom 750 (omtrent når Hosea begynte sin tjeneste) og 722 f.Kr. (da Assyria overkjørte Israel).
I EN SETNING
Profetens ekteskap til prostituerte reflekterer Guds forhold til Israel.
DETALJER
Gud gir Hosea en rar befaling: “Gå og få deg en horkvinne og horebarn!” (1:2). Ekteskapet er et bilde av Guds forhold til Israel – en hederlig, kjærlig ektemann paret med en utro hustru. Hosea gifter seg med en utro kvinne som heter Gomer og stifter familie med henne. Da Gomer går tilbake til sitt syndige liv, kjøper Hosea henne tilbake fra slavemarkedet – et bilde på Guds trofasthet. Boken inneholder Guds advarsler om ulydighet, men også Hans løfter om velsignelser til bekjente synder.
SITATER
“For vind sår de (Israel), og storm skal de høste.” (8:7)
UNIKT
Gomer hadde tre barn – kanskje Hoseas, kanskje ikke Hoseas – hver gitt et profetisk navn. Sønnen Jisreel ble gitt navnet på grunn av en masakre, datteren Lo Ruhamás navn betyr “ikke elsket”, og sønnen Lo Ammís navn betyr “ikke mitt folk”.
HVA SÅ?
Gud er trofast, selv når Hans folk ikke er det – og Han er alltid klar til å tilgi. “Jeg vil helbrede deres frafall” sa Gud gjennom Hosea, “og jeg vil elske dem av hjertet” (14:5).
—
JOEL
FORFATTER
Joel, sønn av Petuel (1:1). Ellers vet vi lite om ham.
DATO
Uklart, men trolig like før Babylon invaderte Judea i 586 f.Kr.
I EN SETNING
Gresshoppe plage gir et bilde av Guds dom over Hans syndige folk.
DETALJER
En ødeleggende gresshoppesverm invaderer nasjonen Juda, men Joel indikerer at denne naturkatastrofen er ingenting sammenliknet med den kommende “Herrens Dag” som er “stor og skremmende” (2:11). Gud planlegger å dømme Hans folk for deres synd, men de har fremdeles tid til å angre seg. Lydighet vil føre til både fysisk og åndelig fornyelse: “En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker” sier Gud (3:1). Når Den Hellige Ånd kommer over kristne troende til pinse, siterer apostelen Peter dette skrifstedet for å forklare hva som har skjedd (Apostlenes gjerninger 2:17).
“Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget.” (3:5)
“Larm og atter larm i Dommens dal, for Herrens dag er nær i Dommens dal.” (3:19)
UNIKT
Til forskjell fra andre profeter som fordømte avgudsdyrkelse, urettferdighet, eller andre spesifikke synder som jødene hadde begått, så kaller Joel dem enkelt og greit til omvendelse uten å beskrive hvilken synd som er begått.
HVA SÅ?
Selv om Gud dømmer synd, så gir Han oss alltid en vei ut – i vår tid, gjennom Jesus.
—
AMOS
FORFATTER
Amos, en hyrde fra Tekoa, nær Betlehem (1:1).
DATO
Omtrent 760-tallet f.Kr.
I EN SETNING
Sann religion er ikke bare ritualer men å behandle folk med rettferdighet.
DETALJER
Et gjennomsnittsmenneske – en lavtstående hyrde, faktisk – utfordrer det rike og mektige i det jødiske samfunnet, fordømmer avgudsdyrkelsen deres, forfølgelsen av Guds profeter, og svindlingen av de fattige. Selv om Gud før reddet Israel ut fra fangenskap og trelldom i Egypt, så er Han klar til å sende dem inn i et nytt slaveri på grunn av syndene deres. Amos ser syner som er bilder på Israels vanskelige situasjon: et blylodd, som indikerer at folket ikke måles opp til Guds standard, og en kurv med moden frukt, som viser at nasjonen er klar for innhøstning gjennom Guds dom.
SITATER
“Og fordi jeg vil gjøre dette med deg, må du gjøre deg klar til å møte din Gud, Israel!” (4:12)
“Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve!” (5:14)
“La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer.” (5:24)
UNIKT
Som en innbygger i Juda, jødenes sørlige rike, ble Gud sendt av Gud for å profetere til Israels nordlige rike.
HVA SÅ?
Hvordan behandler du folkene rundt deg? I Guds øyne er dette en indikasjon på din sanne, åndelige tilstand.
—
OBADJA
FORFATTER
Obadja (1:1), kanskje en person med det navnet eller en unevnt profet hvor tittelen “Obadja” (som betyr “Guds tjener”) er brukt om.
DATO
Uklart, men trolig innen 30 år etter Babylons invasjon av Juda i 586 f.Kr.
I EN SETNING
Edom vil lide for å ha deltatt i Jerusalems ødeleggelse.
DETALJER
Edom var en nasjon som stammet fra Esau – tvillingbroren til Jakob, Israels patriark. Babyene hadde kjempet i sin mors liv (1 Mosebok 25:21-26), og konflikten dem imellom har fortsatt over århundrene. Etter at Edom tok del i babylonernes ransakelse av Jerusalem, overleverte Obadja Guds dom: “På grunn av drap og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid.” (1:9-10).
SITATER
“Men på Sion-fjellet skal det finnes redning.” (1:17)
UNIKT
Obadja er Gamle Testamentets korteste bok – bare ett kapittel med 21 vers.
HVA SÅ?
Obadja viser Guds trofasthet overfor Hans folk. Denne profetien er en oppfyllelse av løftet fra flere generasjoner tidligere: “Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.” (1 Mosebok 12:3).
—
JONA
FORFATTER
Uklart, men historien i Jona er skrevet i tredje person.
DATO
Omtrent 760 f.Kr. Jona profeterte under styret til Israels konge Jeroboam II, som hersket fra 793 til 753 f.Kr.
I EN SETNING
En motvillig profet flykter fra Gud og blir svelget av en stor fisk.
DETALJER
Gud beordrer Jona til å forkynne omvendelse til Ninive, hovedstaden i det assyriske riket. Jona adlyder ikke, seiler i motsatt retning – mot et møte med bokstavelig udødelighet. En storm ryster Jonas skip, og han tilbringer tre dager i en gigantisk fiskemage før han bestemmer seg å adlyde Gud. Når Jona preker, angrer Ninive – og Gud sparer byen fra ødeleggelsen Han hadde truet dem med. Men den fordomsfulle Jona sutrer. Historien ender med at Gud proklamerer Sin omtanke for, tilsynelatende, ondskapsfulle hedninger.
SITATER
“Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.” (2:10)
UNIKT
Jonas profeti ble ikke oppfylt – på grunn av Nineves anger.
HVA SÅ?
Gud elsker alle – til og med fiendene av Hans utvalgte folk. Som Romerne 5:8 sier: “Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.”
—
MIKA
FORFATTER
“Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet” (1:1). Enten skrev Mika profetiene, eller dikterte dem til en annen.
DATO
Omtrent 700 f.Kr.
I EN SETNING
Israel og Juda vil lide for deres avgudsdyrkelse og urettferdighet.
DETALJER
Mika irettesetter både det nordlige og sørlige riket for å følge etter falske guder og bedra de fattige. De to nasjonene vil bli ødelagt av invaderende styrker (assyrerne), men Gud vil bevare “Israels rest” (2:12).
SITATER
“Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.” (6:8)
UNIKT
Århundrer før Jesu fødsel, forutsa Mika byen hvor den ville finne sted: “Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.” (5:1).
HVA SÅ?
Mika viser Guds dom er temperert med nåde. “Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn” (7:18).
—
NAHUM
FORFATTER
“Boken med synene til Nahum fra Elkosj” (1:1). Enten skrev Nahum profetiene, eller så dikterte han dem til en annen.
DATO
En gang mellom 663 og 612 f.Kr.
I EN SETNING
Mektige, onde Ninive vil falle før Gud dom.
DETALJER
“Ve den blodige byen” roper Nahum (3:1). Ninive, hovedstaden til det brutale assyriske riket, har blitt gitt en dom fra Gud selv, som “vanærer deg og viser deg fram” (3:6) for avgudsdyrkelse og ondskap. Nahums profeti går i oppfyllelse da det babylonske riket overkjører Ninive i 612 f.Kr.
SITATER
“Herren er sen til vrede, hans makt er stor. Herren unnlater ikke å straffe.” (1:3)
UNIKT
Nahum er på en måte Jona – del 2. Selv om byen en gang hadde unngått Guds dom ved å ta inn over seg hva Jona forkynte og angret seg, så er det nå, litt over 100 år senere, tid for dem å erfare den fulle konsekvensen av deres synd.
HVA SÅ?
Selv den sterkeste byen på jorden er ingen match for Guds styrke. Det er heller ikke det største problemet i våre individuelle liv.
—
HABAKUK
FORFATTER
Habakuk (1:1), intet er kjent om hans bakgrunn.
DATO
Omtrent 600 f.Kr.
I EN SETNING
Stol på Gud, selv når det virker som om Han ikke responderer eller virker urettferdig.
DETALJER
En profet i Juda klager over at Gud tillater vold og urettferdighet blant Hans folk. Men Habakuk er sjokkert når han finner ut Herrens plan for å hamle opp med dette problemet: Han sender “kaldeerne, det brutale og raske folkeslaget” (1:6) for å straffe Juda. Habakuk argumenterer at kaldeerne er mye verre enn de ulydige jødene, og sier til Gud: “Øynene er for rene til å se det onde” (1:13). Herren sier derimot at Han bare bruker kaldeerne for Hans eget formål, og vil med tiden straffe dem for deres egen synd. Det er ikke Habakuks jobb å stille spørsmålstegn ved Guds veier: “Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, hele jorden!” (2:20). Lik Job, underkaster Habakuk til slutt seg under Guds autoritet.
SITATER
“Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.” (2:4)
“Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser.” (3:18)
UNIKT
Apostelen Paulus siterer Habakuk 2:4 i hans kraftige evangeliske presentasjon i Romerne 1.
HVA SÅ?
Vår verden er meget lik Habakuks – full av vold og urettferdighet – men Gud har fremdeles kontroll. Om vi kan føle det eller ikke, så jobber Han fremdeles med Sine egne formål.
—
SEFANJA
FORFATTER
Sefanja (1:1).
DATO
Omtrent 640-620 f.Kr., under styret til kong Josjia (1:1).
I EN SETNING
En kommende “Herrens Dag” lover en dyptgående dom.
DETALJER
Sefanja starter med en rystende profeti: “Jeg river bort, alt river jeg bort fra jorden” (1:2). Folk, dyr, fugler og fisk vil alle omkomme som offer for Guds vrede over Judas avgudsdyrkelse. Andre nærliggende nasjoner vil også bli straffet i “all min brennende vrede” (3:8) sier Herren, men der finnes håp: I Hans nåde vil Gud en dag gjenopprette en rest av Israel som “gjør ingen urett og taler ikke løgn” (3:13).
SITATER
“Nær er Herrens store dag; den er nær og kommer med hast!” (1:14)
“Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd” (3:17)
UNIKT
Sefanja gir flere detaljer om seg selv enn de fleste andre “småprofetene” (siste 12 bøkene i G.T.), og identifiserer seg som Hiskias tippoldebarn (1:1), trolig den gudfryktige kongen av Juda (2 Krønikebok 29).
HVA SÅ?
Gud ga folket i Juda en fair advarsel vedrørende Hans dom, akkurat som Han har gjort for oss. For kristne er det ingen frykt i forbindelse med “Herrens Dag“.
—
HAGGAI
FORFATTER
Haggai (1:1).
DATO
520 f.Kr. – en presis dato fordi Haggai nevner “I det andre regjeringsåret til kong Dareios” (1:1), noe som kan verifiseres med nedskrevet persisk historie.
I EN SETNING
Jødene som vender hjem fra fangenskapet trenger å gjenoppbygge Guds tempel.
DETALJER
En av disse “post-fangenskap” profetene, Haggai, oppmuntrer tidliger babylonske fanger til å gjenopprette det ødelagte tempelet i Jerusalem. Den nye verdensmakten, Persia, har tillatt folk å returnere til Jerusalem, men de har blitt distrahert med byggingen av deres egne, kmfortable hjem. Gjennom Haggai forteller Gud at folket må gjenoppbygge tempelet først for å avbryte en tørke som påvirker landskapet.
SITATER
“Vær sterk! Hele folket i landet: Vær sterke! sier Herren. Gå i gang med arbeidet! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.” (2:4)
UNIKT
Haggai synes å hinte mot endetidens trengselstid og Kristi andre komme når han siterer Gud og sier: ” Enda en gang, om kort tid, rister jeg himmelen og jorden, havet og det tørre landet. Jeg rister alle folkeslag, så skattene deres kommer hit.” (2:6-7).
HVA SÅ?
Prioriteter er viktige. Når vi setter Gud først, er Han mer villig til å velsigne oss.
—
SAKARJA
FORFATTER
Sakarja, sønn av Berekja (1:1), noen tror at en annen forfatter, som ikke er nevnt, skrev kapittel 9-14.
DATO
Omtrent 520-475 f.Kr.
I EN SETNING
Tilbakevendte jødiske fanger skulle gjenoppbygge tempelet deres – og forvente Messias.
DETALJER
Som Haggai oppfordrer en annen post-fangenskap profet, Sakarja, jødene til å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem. Han gir og flere profetier om den kommende Messias, inkludert et endetidssyn om et siste slag over Jerusalem, når “Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget… Da skal Herren være konge over hele jorden” (14:3-4, 9).
SITATER
“Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere,” (1:3)
UNIKT
Sakarjas profetier om Messias som rir et esel inn til Jerusalem (9:9) ble oppfylt under Jesu triumferende inngang til byen (Matteus 21:1-11). Profetien “Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret” (12:10) referer til romerske soldater som stakk Jesus med spyd etter Hans korsfestelse (Johannes 19:34).
HVA SÅ?
Å vite at mange av Sakarjas spesifikke profetier ble oppfylt i Jesus, kan vi stole på at hans andre profetier – om endetiden – også vil gå i oppfyllelse.
—
MALAKI
FORFATTER
Malaki (1:1), betyr “min budbringer”. Ingen andre detaljer er gitt.
DATO
Omtrent 450 f.Kr.
I EN SETNING
Jødene har blitt uforsiktige i deres holdning overfor Gud.
DETALJER
Han profeterte ett århundre etter at jødene hadde kommet tilbake fra det babylonske fangenskapet, og Malaki refser jødene for å ofre “halt eller sykt” (1:8), for å skille seg fra konene sine slik at de kunne gifte seg med hedenske kvinner (2:11, 14), og for ikke å betale tienden til tempelet (3:8). Herren var sint på holdningen om at “Det er nytteløst å tjene Gud” (3:14), men Han lovet å velsigne de lydige: “Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger” (4:2).
SITATER
“Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg mot dere,” (3:7)
UNIKT
Malaki, den siste boken i Gamle Testamentet, inneholder de siste ordene fra Gud på en periode av ca. 400 år, til da døperen Johannes og Jesus, Messias, dukket opp, som profetert i Malaki 3:1: “Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel,”
HVA SÅ?
Gud ønsker ikke tomme, religiøse ritualer – Han vil at folk skal tilbe Ham “ i ånd og sannhet” (Johannes 4:24).
Lars Storaas Haukeland 