Formål i 1 Mosebok

På denne siden vil jeg poste fra min formål-serie som på den gamle bloggen ble kalt “Formål i 1 Mosebok” da jeg innså at å ta hele Bibelen ville bli et alt for stort prosjekt. På video bloggen min, dinosaurmannen.wordpress.com, kan du også se de syv første delene på video. Jeg vil forsøke å lage (skrive) flere av delene på denne siden. Ideen med formål-serien er å vise at hele Bibelen, alle ordene der, er skrevet med et bestemt formål, og er viktige for oss å lese og forstå…

–

Del 1: Formålet i skapelsen

Tekst: 1 Mosebok 1:1-2:3

I. EN TILSTAND MED UORDEN (v.2)

Når vi ser på vers 2 finner vi at jorden var et eneste virvar med kaos og uorden. La oss ta dette trinn for trinn:

A. Forvirringen

“jorden var øde…”

Det første vi leser om jordens tilstand etter at Gud skapte den, var at den var “øde”. Det hebraiske ordet her kan indikere en ørkenliknende tilstand. Der fantes ingen harmoni i dette scenarioet, intet var perfekt, slik som skaperverket senere ble. Denne øde tilstanden er også et bilde på den ufrelste, hvis kjødelige hjerne står i fiendskap mot Gud. Hos den ufrelste er dennes åndelige del et øde ørkenlandskap hvor åndelige sannheter og forståelse av Gud og Hans vilje for oss en ufortåelig dårskap.

B. Tomheten

“...og tom...”

Det har vært litt diskusjon om det hebraiske ordet oversatt “tom” også kan oversettes som “ruiner”, noe som gir brennstoff til “gap” teorien, om at Gud skapte en verden som gikk til grunne før Han skapte himmelen og jorden. Dette er imidlertid en mer overfladisk oversettelse, og “tomhet” eller “tomrom” er en mer korrekt oversettelse. Livene våre var absolutt tomme før vi ble frelst, og vi var ute av stand til å produsere noe for Herren, og gjør oss fruktløse og uproduktive i Hans øyne. Tanken støttes av Paulus i Romerne 7:18 hvor han skriver: “For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt.” Når Job stiller spørsmålet “Kan det komme en ren av en uren?” (Job 14:4) er det åpebart at bare Herren kan gjøre dette.

C. Mørket

“det var mørke over det store dyp...”

Da jorden ble skapt, var det mørke over den. Dette er et åpenbart bilde på den ufrelste. Der kan ikke være noe annet enn mørke før lyset blir sendt dit. Dersom Gud ikke hadde gitt oss lyset, ville vi fremdeles ha vært omsluttet av mørke – spesielt åndelig. Paulus skrev: “For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram” (2 Korinterbrev 4:6).

II. ÅNDENS ARBEID (v. 2)

“… Guds Ånd svevde over vannene.”

Jorden svever i verdensrommet, men er ute av stand til å reparere det som er i stykker med den. Noen er nødt til å bli jobbe med den. Regenerasjon (fornyelse, frelse) skjer ikke av seg selv, ut fra et naturlig syndefullt hjerte, men Gud – gjennom Ånden – jobber med det. Vi ser ikke evolusjon her, men skapelse. Bare Gud kan skape ut fra ungenting. Bare Gud kan regenerere et hjerte. Bare Gud kan forandre livene vår og gi oss frelse. Åndens nærvær i dette verset er ikke bare øskelig, men absolutt nødvendig. Paulus skrev: “Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!” (2 Korinterbrev 5:17). Vi blir ikke gjenfødte av menneskenes vilje, men av Guds vilje. Som Johannes uttrykte det: “Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv” (Johannes 6:63).

III. KRAFTEN I GUDS ORD (v. 3)

“Da sa Gud… og det ble…”

Når Gud snakket, skjedde det. Når Han ønsker å gjøre noe, er intet for vanskelig for Ham. Guds Ord er både raskt og mektig. Denne mektige, livforandrende, og omskapende energien er evangeliet om Kristus. Det er Guds kraft til frelse. Når Jesus ropte ut “Lasarus, kom ut” (Johannes 11:43) demonstrerte Han hvor mektig og kraftfullt Hans Ord var.

IV. DET GUDDOMMELIGE SKILLET (v. 4-5)

“Gud skilte lyset fra mørket.”

Her ser vi hvordan Guds Ord, gjennom Ånden, virker i hjertet til den nyfrelste. Vi vet at Guds Ord er kraftfullt nok til å dele sjel og ånd (Hebreerne 4:12). Der skal alltid være et skille mellom kjødelig og åndelig, eller lys og mørke. Paulus sa det slik: “hva har lyset til felles med mørket?” (les 2 Korinterbrevet 6:14-18). Denne handlingen i 1 Mosebok har derfor en utrolig viktig applikasjon som vi ser klart dersom vi skal kunne vokse i våre åndelige liv.

V. TYPER AV FRUKT (v. 11)

“...som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag.”

Å bære frukt er resultatet en får når Ånden får virke i hjertene våre. Men dette er resultatet av en tilstand, ikke en anstrengelse. Det er et resultat av hva vi er, ikke av hva vi gjør. Frukten i våre liv burde være at vi blir lik Kristus. Det er tross alt hva ordet “kristen” betyr – “lik Kristus”. Når vi får frukt i livene våre, så finner vi også der “frukt med frø i” som kan spre seg for alle vinder. Ellers er åndens frukt beskrevet i Galaterne 5:22-23: “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!“

VI. LYSENES STILLING (v. 15)

“…på himmelhvelvingen og lyse over jorden.”

Dersom lysene skal ha den funksjonen som er tilegnet dem, må de være over jorden, slik at menneskene skal kunne se dem. Solen og månen må være over jorden dersom de skal kunne skinne på dem. Dete blir ekstra spennende når vi innser at vi “er verdens lys” (Matteus 5:14). Vi er ikke “av jorden”, men “over jorden”, satt der av Herren for å skinne over denne syndige jorden (i åndelig forstand). Og i framtiden vil vi bli rykket opp til himmelen, nok en gang for å skinne over jorden.

VII. GUDS BILDE (v. 27)

“Og Gud skapte mennesket i sitt bilde…”

Skapelsen av mennesket var Guds høydepunkt – rosinen i pølsa, kirsebæret på toppen, toppen av kransekaken – og ingenting kunne toppe dette. Mennesket ble skapt “i Guds bilde”, noe som har forårsaket lanseringen av flere teorier. Når Paulus sier “dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne” (Kolosserne 3:9-10), så forteller han hvordan vi på ny blir kledd i Guds bilde når vi blir født på ny. Den Hellige Ånds oppgave er å fornye sjelen etter Guds bilde. Både Gud og mennesker vil bli fornøyde når vi blir perfekte i Hans likhet.

VIII. ÆRENS KRONE (v. 28)

“...fyll jorden, legg den under dere og råd over… alt levende som rører seg på jorden.“

Gud ga Adam og Eva oppdraget å herske over jorden, noe som inkluderte alt levde på jorden. Vi får styrke og autoritet når vi har blitt gjort lik Ham. Vi er ikke bare Guds stedfortredere her på jorden nå, men vi skal også i framtiden herske over jorden. Johannes åpenbaring 20:6 sier: “Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.” Dette gjelder oss kristne som lever i dag…

–

Del 2: Formålet i Sabbaten

Tekst: 1 Mosebok 2:1-3

Gud hvilte først da Han var ferdig med skaperverket. Han hvilte ikke før Han var ferdig med alt arbeidet. Sabbaten, eller “Guds arbeid”, betyr perfekt tilfredshet med arbeidet som er oppnådd. Her var det Herren – og bare Ham – som var arbeideren.

I. SABBATEN ORDINERT

Vi ser at ukens syvende dag var fastsatt og bestemt av Gud til å være en periode med hvile og glede, både for seg Selv og hele skaperverket. 

A. Det var en dag med hvile

Herren hadde Selv bestemt at på denne dagen skulle det ikke gjøres noe arbeid. Det at Gud hvilte betyr ikke at Han var trøtt. Han hvilte fordi arbeidet Hans var ferdiggjort, og alt var perfekt. Han hadde gjort det Han kunne gjøre, eller det Han skulle gjøre. Det er helt på det rene at hviledagen ikke var noe Herren trengte, men noe vi trengte.

B. Det var en dag med velsignelse

Det står i 1 Mosebok 2:3 at “Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.” Dette betyr at Gud hadde hadde gjort denne dagen spesiell til forskjell fra alle andre dager, og at Gud gledet seg over den. Denne dagen var en dag av tilfredsstillelse, som var til stor glede. Herren trengte ikke denne dagen som en velsignelse for seg Selv, men den var velsignet for oss, slik at vi skulle kunne glede oss over den.

C. Det var en adskilt dag

Når det står at “Gud… helliget den,” det vil si den syvende dagen, så betyr dette at Han utvalgte den og satte den til side, som Hans egen eiendom og arv. Denne dagen manifesterte Guds visdom, kraft og godhet. Disse egenskapene ønsker Herren å vise oss, slik at vi kan se Hans godhet, visdom og kraft. Hele Sabbaten var for oss, selv om Herren laget den, velsignet den og helliget den.

D. Det var en dag med nåde for mennesket

Vi vet at Gud skapte mennesket på den sjette dagen. Dette betyr at den første hele dagen som Adam levde, var en Sabbat, Guds Sabbat. Dette betød at mennesket (Adam) straks kunne gå inn i den gleden som Guds hvile ga ham. Det ble en myk start på Adams liv. Gud gjorde ferdig arbeidet Sitt, og mennesket fikk lov å være med å feire dette. Adam kunne nyte alt det vakre som Herren hadde skapt.

II. SABBATEN ØDELAGT

Mennesket nøt ikke hvilen sammen med Gud så lenge. Fristeren kom på banen, mennesket falt i synd, og fellesskapet med Gud ble brutt. Adam flyktet fra Gud, og synden ødela menneskets hvile hos Gud som de opp til da hadde kunnet nyte. I dag ser vi ut til å ha glemt at Sabbaten var gitt for menneskene. Å huske var sentrat i 2 Mosebok 20:8 hvor Moses skrev om Sabbaten: “Husk sabbatsdagen og hold den hellig.” 

Det falt ingen manna på den syvende dagen i uken, da jødene skulle ha sin hviledag. Men hviledagen kom for en pris. De måtte sanke dobbelt så mye manna på den sjette dagen for at de skulle kunne spise mat på den syvende dagen. Det som tidligere hadde vært en gave til menneskene, ble nå en lov som måtte adlydes. I dag er hvilens dag ikke av nåde, men kommer etter å ha arbeidet.

III. SABBATEN RESTAURERT

Gjennom Kristi arbeid og offer kan vi igjen nyte Sabbaten som en gave hvor vi kan nyte hvilen som Gud kan gi oss. Gjennom Kristus har…

A. Et annet verk har blitt fullbyrdet

“Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre” (Johannes 17:4).

Kristus satte bort synden. Han har fullført frelsens verk – alt var fullbrakt på korset. Gud har sagt at alt er overmåte godt. Når Gud har gjort det, er resultatet så godt som det går an å bli. 

B. En annen hvile kunne nytes

Gud hviler nå på nådestolen etter at Kristi blod har blitt utøst som et perfekt offer, slik at Faderen hviler på arbeidet til Sønnen. I Gamle Testamentet var ofringene en evig runddans, ettersom blod fra dyr ikke kan gi noe evig tilgivelse, gitt hvertbår, men Kristi blod ba\etalte for syndene en gang for alltid (se Hebreerne 9:11-22).

C. En annen dag av nåde ble proklamert

“Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile” (Matteus 11:28).

Akkurat som Adam entret inn i Guds hvile, kan vi entre inn i Kristi hvile gjennom troen på Jesus Kristus. I Hebreerne 4:1-9 leser vi om hvilen som venter for de troende. “Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk” (4:9). Denne hvilen betyr det samme for oss som det betydde for Adam:

1. pause fra arbeide,

2. et kontinuerlig samfunn med Gud,

3. å bære Hans hellige bilde,

4. å finne alt vi har i Hans besittelse, og

5. å fryde oss i vår Gud.

Det står en alvorlig advarsel for oss i Hebreerne 3:19:

“Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.“

–

Del 3: Formål i Edens hage

Tekst: 1 Mosebok 2:8-19

Edens hage snakker om nåde på nåde. Mennesket som Gud skapte ble invitert til å komme inn til samfunn med Gud og for å kunne nyte Hans fylde. Hagen kan bli betraktet som en type (et eksempel på) Guds besørgelse for mennesket i Kristus Jesus.

I. GUDS NÅDEFULLE BESØRGELSE

A. Det var en hage

En hage er en spesiell innhengning, et avgrenset område, som herren Gud hadde laget spesielt for mennesket. Vi blir minnet om pakten som ble gjort med Kristus før verden ble til. Han var Lammet som ble slaktet før jordens grunnvoller ble lagt.

“I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil” (Efeserne 1:4).

Guds frelsesplan var satt i verk allerede før edens hage.

B. Den var plantet av Gud

Mennesket hadde ingen rolle i skapningen av denne arven. denne hagen, i likhet med frelsesverket, var Guds arbeid.

“Frelsen kommer fra Herren” (Jona 2:10).

Både plantene og plantingen var det bare Gud som stod for. 

Johannes 3:16.

C. Den var plantet for mennesket

Gud hadde menneskets gode i tankene da Han plantet hvert eneste tre. Han tenkte på alle menneskets behov, og sørget for at disse kunne bli tilfredsstilt. All førtanke fra Guds side på våre vegne kan sees i fylden som bor i Kristus. Det er i Kristus at alle menneskets behov kan tilfredsstilles.

1. Livets tre

Dette treet stod midt i hagen. Liv er menneskets første behov. I  Johannes 10:10 sier Jesus: “Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.” Dette var treet med evig liv for Adam. Vi finner Kristi kors midt i livets tre for det frafalne mennesket. Før Adam kunne dø, måtte han jages fra livets tre. Å være uten Kristus er å være uten håp.

2. Ethvert tre som var behagelig

Her fant Adam gleden sin. Når Gud sørger for oss, gir Han oss både liv og ting som gjør oss tilfredsstilt. Gud gir oss all glede som er verdt å ha. Alt godt kommer fra Gud.

3. Ethvert tre som var godt for mat

Der er mange gleder som ikke tilfredsstiller oss. Trærne i edens hage var gode til å spise fra. De bygget opp og styrket mennesket. Ethvert løfte fra Gud er et frukttre, og Guds hage er full av dem.

4. Treet med kunnskap om godt og ondt

En kan gjerne spørre seg om hagen ville ha vært bedre uten dette treet. Her ligger det en dyp sannhet. Vi kan ikke virkelig kjenne til hva som er godt og ondt før vi blir plantet i Kristus. der får vi kjenne både synd og nåde.

5. Elven

I hagen var det også en elv som vannet hagen. Jesus sa at Han hadde levende vann (Johannes 4). I Salme 46:4 leser vi: “Det finnes en elv med bekker som gleder Guds by, den helligste bolig for Den høyeste.” Velsignelsene i kristus blir alle gjort fruktbare gjennom Den Hellige Ånds kraft. I Kristus har vi virkelig en guddommelig arv.

II. MENNESKETS UNDERFULLE PRIVILEGIUM

A. Han var innsatt av Gud

“Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage“

Adam ble ikke skapt i hagen. Når vi blir podet inn i Kristus er dette en guddommelig handling. Forsyning er mye, men det er ikke nok. Menneskets sjel må bli brakt i kontakt med det. Dette oppnås gjennom Den Hellige Ånd.

B. Han var innsatt for å nyte Guds arbeid

For en nåde! Vi er veslignet med alle slags velsignelser i Kristus. Dette var ikke hardt arbeide, men behagelig arbeide. Arbeid kan faktisk nytes.

C. Han var innsatt for å arbeide og vokte

“til å dyrke og passe den“

Mennesket var gitt en spesiell oppgave, å ta vare på hagen. På samme måte er et kristenliv, selv om det er et liv i tro, ikke noe dans på roser. Det kan til tider være hardt arbeide. Men litt ærlig arbeide skader ingen.

D. Han var innsatt med guddommelig frihet og advarsel

Skal vi synde slik at nåden kan bli enda større? Gud bedre! Synden kutter kanskje ikke slektskapet mellom forelder og barn, men det vil ødelegge fellesskapet. Slik er det både mellom mennesker og mellom mennesker og Gud.

–

Del 4: Formål i det første ekteskapet

Tekst: 1 Mosebok 2:18, 21-25

Gud sa: “La oss lage mennesker i vårt bilde”

Den første mannen kan bestraktes som en type (et bilde) på Den andre Mannen, Gud som kom fra himmelen, som igjen er et bilde på himmelens Gud. Eva kan representere forholdet til de forløst i Kristus: “Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken” (Efeserne 5:32).

I. ERKLÆRINGEN (v. 18)

Gud sa “Det er ikke godt for mennesket å være alene.” Gud tar menneskets største problem til betraktning: ensomhet. Forestill deg at Gud sier dette til Sin eneste Sønn. Han (Jesus) vil lede mange sønner inn til herlighet.

II. DEN NYE SKAPELSEN (v. 18)

“Jeg vil lage en hjelper av samme slag“

Eva var Guds verk, og en gave til mannen som Han hadde lagt i Sitt eget bilde. Vi er alle Hans verk, skapt på nytt i Kristi bilde. Kirken er en “hjelper” til Kristus, laget av Ham, og er en gave fra Faderen til Sønnen. I Johannes 6:37 sa Jesus: “Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.”Og i Johannes 17:9 sier Han: “Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.”

III. OPERASJONEN (v. 21)

“Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen“

Søvn er et bilde på døden. Mens Adam var i denne tilstanden, brakte Herrens under-bringende hender, under denne guddommelige operatøren, frem en hjelper etter Hans egen likhet. Det var også en dyp søvn som falt over Den andre Adam da Han bøyde Sitt hode og ga opp ånden. “Det var Herrens vilje å knuse ham” skrev profeten Jesaja (Jesaja 53:10). Gud tok et ribben fra den første mannen, men intet annet enn blodet fra Den andre Mannen er bra nok dersom en hjelper skal gies til Ham. Kirken måtte kjøpes med Hans eget blod. 

IV. PRESENTASJONEN (v. 22)

“han førte henne til mannen“

Enhver gudliknende mann burde få sin kone fra Herren. Hvorfor første Gud Eva til Adam? Slik at hun skulle få del i hans kjærlighet, nyte hans fellesskap, og være en partner i de velsignelsene som ble fritt gitt ham av Gud, og for å være en glede, en trøst, og en hjelper for ham. På samme måte bringer Den Hellige Ånd oss til Kristus, slik at vi kan få velsignelser fra Ham, og for at vi kan være arbeidere sammen med Ham. Enhver kristen burde være en hjelper for Kristus.

V. AKSEPTERINGEN (v. 23)

“Da sa mannen: Nå er det bein av mine bein“

Han anerkjente Eva, Guds gave, som en del av seg selv. “de to skal være én kropp” (v. 24). Han tenkte aldri på å avvise henne. “Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort” sa Jesus, som tidligere sagt (Johannes 6:37). For en nær union! Vi er lemmer på Hans kropp, vi er av Hans kjød og Hans bein. Ja, Han vil motta oss til Seg selv.

VI. RESULTATET (v. 24)

“Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne“

Ethveet forhold som hindrer oss å holde oss nær til Kristus og tjene Ham, må bli brutt. Vi må overgi hele hjertet vårt og hele livet vårt. Vi må alltid være trofaste. Kristus måtte forlate Sin Far da Han forlot himmelen. Han forlot Sin mor da Han døde på korset. Han tviholder på Sin kone og Sitt frikjøpte folk. Vi må forlate alt, og følge etter Ham (Matteus 16:24)…

–

Del 5: Formål i syndefallet

Tekst: 1 Mosebok 3

Den første synden var som Elias sin sky, den var liten i begynnelsen, men til slutt formørket den hele himmelen. Dette var også effekten av Adams synd i haven. Synden kom gjennom en mann – Adam – og ble til synd for alle mennesker – hva vi kaller “arvesynd”. Men akkurat som synden kom gjennom ett menneske, så kom også frelsen gjennom ett menneske.

“Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.” (1 Korinterbrev 15:21-22)

I 1 Mosebok 3 finner vi avsløringen av flere viktige prisipper. Disse er:

I. SATANISK LÆRE (v. 4)

“Dere skal slett ikke dø!“

Djevelens personlighet vises klart her. Djevelen er ikke bare en løgner, men løgnens far (Johannes 8:44). Han sier ikke at der finnes bare en Gud, men han foreslår at Guid ikke mener hva Han sier eller hva Han gjør. Han hentyder at Gud ikke er en nådens Gud. hans formål er å skjemme Guds navn og rykte, og Guds design av mennesket. I Efeserne 6:11 blir vi oppfodret til å “ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.”

II. KJØDELIG TANKEGANG (v. 6)

Hun så, fordi hun kikket, og så ser det ut som om hun lystet, og når lysten blir matet voksyte den til en virkelig handling, og hun tok. Og når hun ikke var fornøyd med bare å smake det selv, så ga hun. Prosessen kan ha vært noe slik:

1. Gi oppmerksomhet til fristeren.

2. Glemme Guds nåde.

3. Se på det forbudte.

4. Ønske at Gud ikke hadde forbudt det.

5. Tvile på Guds Ord.

6. Tro satans løgn.

7. Gi etter for synden.

III. OVERMODIG ARBEID (v. 7)

“De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.”

Øynene deres ble åpnet. Synden åpnet øynene slik at de hellige kunne se deres egen svakehet og kjødelighet. For de ugudelige forblinder synden øynene. Adam og Eva gjorde et desperat forsøk på å dekke over synden deres. 

“Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes” (Salomos ordspråk 28:13).

Hvorfor ikke bekjenne og få tilgivelse (1 Johannes 1:9)?

IV. SKYLDIG TILDEKNING (v.8)

“Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.“

De gjemte seg i hagen som Gud hadde laget for dem, bak trærne som skulle være en velsingnelse for dem. Mange gjemmer seg fremdeles bak de gavene som Gud har gitt dem. Herrens stemme er alltid fryktelig for dem som har gjort noe galt. Det er nytteløst for oss å forsøke å skjule oss fra Gud. David innså at han ikke kunen flykte fra Gud. Se Salme 139:7-16. Synd adskiller oss alltid fra Gud, men Han vet alltid hvor vi er og hva vi gjør.

V. GUDDOMMELIG SØKEN (v. 9)

“Hvor er du?“

Hva vi ser her et ett kall av nåde. Gud kaller på oss, og Han er alltid først ute. Når ville Adam eventuelt ha kalt på Gud? Dette guddommelige spørsmålet …

1. avslører stor medfølelse (søker det tapte lammet),

2. oppvekker overbevisning (fører til dypt søk av hjertet),

3. krever bekjennelse (overgivelse og avlessing framfor Gud, og

4. foreslår dom (der finnes ingen flukt fra Ham).

VI. FORGJEVES UNNSKYLDNING (v. 12)

“Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg...”

Adam hadde ikke fått munnen sin stoppet slik som Paulus nevner i Romerne 3:19. Gud rettferdiggjør den som tror, ikke den som skryter. Vi mennesker legger ofte skylden på Gud, og vis ikke Ham, så på omstendighetene våre – og det er omtrent det samme. Der finnes ingen unnskyldning for ikke å stole på Gud.

VII. NÅDEFULL TILDEKNING (v. 21)

“Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem.”

Menneskenes beste vil ikke kunne dekke over nakenheten vår i Guds øyne. Disse klærne av skinn betyr at noen måtte bøte med livet – bli ofret for syndene. Det er eher passende å huske på at “forsoning” betyr “bedekning”. Adams bedekning var fra en annen – substitusjon. Det var Gud som lagde denne bedekningen og ga den til menneskene. Dette er et mektig bilde på Guds rettferdighet som  er tilgjengelig til alle som tror…

–

Del 6: Formål i Kain og Abel

Tekst: 1 Mosebok 4:1-16

Om Kain og Abel kan det sies: “To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller” (Lukas 18:10).

Selv om begge hadde vokst opp sammen, og fått de samme privilegiene og mulighetene, så var de langt ifra like. Kristne privilegier gjør i seg selv ikke aty en blir en kristen. Vi ser her…

I. EGENVILJE AVVIST (v. 5)

“men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje”

Kain måtte selv bli akseotert før offeret hans kunne bli det. Offeret hans ble avvist fordi han var skyldig. Kristus var uten lyte da Han ofret Seg selv. Kain fulgte sin egen vei. Judas 11 sier: “Ve dem! De har slått inn på Kains vei og har kastet seg ut i samme villfarelse som Bileam, som var ute etter egen vinning. De har gjort opprør som Korah og gått til grunne.” Kain var en ung mann i opprør! Menneskets egen vei til Gud er å søke aksept fra Gud uten bekjennelse. Dette er ikke veien til Gud. Her blir både offeret og ofreren avvist.

II. TRO AKSEPTERT (v. 4)

“Herren så med velvilje på Abel og offeret hans“

“I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain” (Hebreerne 11:4).

Offeret og den som ofrer står eller faller sammen. Når vi griper Kristus i tro finnes der ingen  sjans for avvisning, for dette offeret har blitt godkjent av Faderen, og ethvert troende offer blir akseptert i Ham. Alle som tror er rettferdiggjort i alt. Tro på Kristus er alltid akseptert tro.

III. FIENDSKAP MANIFESTERT (v. 5)

“Da ble Kain brennende harm“

Han var religiøs i utseendet, men i hjertet hadde han fiendskap mot Gud. Han så gudfryktig ut, men han var fremmed forv Guds kraft. Det er mange i dag som går samme vei som Kain, fornøyd med det seremonielle, mens levende substans aldri har blitt rørt ved eller prøvd.

IV. NÅDE AVSLØRT (v. 6-7)

“Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? …hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren“

Gud i Hans nåde påpeker at den eneste måten en synder kan bli akseptert, er gjennom et syndoffer. Kristus bar syndene våre i Hans egen kropp da Han dro til korset. Synden  ligger alltid ved døren til enhver synder. For en nåde det er at forløsningen alltid er nær – i Jesus Kristus.

V. RETTFERDIGHET HATET (v. 8)

“Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham“

Og hvorfor drepte Kain Abel? 1 Johannes 3:12 sier: “Vi må ikke ligne Kain: Han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han broren? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige.“Han hatet den rettferdigheten som han kunne se i broren sin. Det kjødelige sinnet ville heller slukke det guiddommelige lyset ved å spille blod enn å innrømme synden sin. Kristus var Guds rettferdighet, men menneskene ropte: “Bort med ham!” (Lukas 23:18). De elsket mørket istedenfor lyset fordi deres gjerninger var onde (Johannes 3:19).

VI. ONDSKAP DØMT (v. 11)

“Forbannet er du!“

Gids råd om syndofferet ble avvist, og nå kommer forbannelsen. Dette er en passende oppfyllelse av Johannes 3:18 som sier “Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.” Å avvise Kristus som Syndofferet betyr at der ikke finnes noen utvei fra den kommende vreden og forbannelsen fra Gud. Det viktige spørsmålet er: Hva tenker vi om Kristus? Hva har vi gjort med Kristus?

VII. RETTFERDIGHET FRIKJENT (v. 13)

“Da sa Kain til Herren: «Min skyld er for tung å bære“

Han innser rettferdihgheten i dommen han har fått, likevel er han så hardnet at han ikke ber om nåde. “Der er nåde i den ellevte time” sier mange, men hva når hjertet ditt er for hardt til å be om nåde? Når du ikke vil gi etter? Hjertet er veldig ondt, og vi kan ikke stole på det. Falske tilbedere må huske på dommen som Gud ga Kain…

–

Del 7: Formål i Noahs frelse

Tekst: 1 Mosebok 6-8

I disse kapitlene får et mørkt og dystert bilde av menneskeheten. Etter omtrent 2000 år med prøvelser er det blitt en total falitt. Når emnneskene har feilet totalt, så kommer Gud med nåde og viser Sin frelsende kraft. Slik er det alltid! Nåden kommer når mennesket er helt fortapt og hjelpeløst. Historien om Noah og hans familie i arken er en foreskygning av Kristi andre komme sammen med de hellige for å velsigne en ny jord, renset av Guds dom. Se på…

I. DEN GUDDOMMELIGE DOMMEN (6:13)

“Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod“

For en dårlig slutt dette var. “Alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang” (6:5). Legg merke til at dette var slutten på “alt kjøtt og blod”. Evolusjonistene spår en annen slutt, men den guddommelige slutten har allerede har allerede gått fram – “alt… var ondt“.

Vi kan ikke komme unna at “det som er født av kjøtt, er kjøtt” (Johannes 3:6). Vi er nå en gang syndige og fysiske skapninger.  Og så vet vi at “de som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud” (Romerne 8:8). Dette er slutten på reisen for de ufrelste, sett fra en hellig Guds synspunkt.

II. DEN GUDDOMMELIGE PLANEN (6:14)

“Lag deg en ark“

Noah og familien hans kunne aldri ha sluppet unna fra flommen dersom Gud ikke hadde vist en vei for å slippe unna. Frelsen er ikke i menneskene, men i Gud. Vi kan ikke forstå hva som driver Gud. Paulus skriver “det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud” (1 Korinterbrev 2:10-11). Vi kan ikke forstå Gud, men vi vet at frelsen kommer fra Ham gjennom Sønnen Jesus Kristus. Hoah fikk nåde fra Gud gjennom arken, vi får nåde fra Gud gjennom Jesus Kristus. Gud la all synden på Hans skuldre slik at vi kunne få nåde.

III. DEN GUDDOMMELIGE ADVARSELEN (6:17)

“Jeg skal nå la storflommen komme over jorden“

Hvor full av nåde Gud er som har gitt en utvei for oss gjennom Kristus, og advart oss på en så enkel måte. Johannes ropte i ødemarken: “Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?” (Lukas 3:7). Den finnes ingen utvei for dem som forsømmer Hans nådefulle forsyning. Hebreerne 2:3 sier: “hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.” Jersus selv sa: “Tenk på Lots kone!” (Lukas 17:32). Hun så tilbake og ble til en saltstøtte! Vi må se framover mot Herrens nådefulle frelse!

IV. DEN GUDDOMMELIGE INVITASJONEN (7:1)

“Gå inn i arken, du og hele din husstand!“

Han som sørget for redningen sendte også ut invitasjonen. “Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme” (Matteus 22:2-3). Han som ga opp Sønnen Sin for å dø for oss sier “hør Ham” (Markus 9:7) til oss. Den bedende Kristus er Gud som beder for oss i Ham. Guds nådefulle formål er å frelse både deg og ditt hus, slik som vi leser om i Apostlenes gjerninger 16:31.

V. DEN GUDDOMMELGE SIKKERHETEN (7:16)

“Og Herren lukket igjen etter ham“

De som Herren har lukket inne, er trygge. Når Han stenger døren, kan ingen andre åpne den. Dersom noen entrer inn, så vil han bli frelst (Johannes 10:9), bevart (1 Peter 1:5) og trøstet (Johannes 14:16). Å bli stengt inne av Gud er å bli stengt ute fra verden – fra dens fornøyelser, dens synder, og dens fordømmelse. Om ditt liv er gjemt med Kristus i Gud, så søk etter det som er ovenfor. “Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være” (Matteus 6:19-21).

VI. DEN GUDDOMMELIGE FORSIKTIGHETEN (8:1)

“Men Gud tenkte på Noah“

De som gjemmer, vet hvor de skal søke. De som blir hjemt av Gud blir alltid huset av Ham. Alle som er stengt inne i Jesus Kristus, slik som Noah, er stengt inne til troen. det er et veslignet privilegium å være et sted hvor vi ikek kan nåes av dom, og hvor vi ikke kan bli glemt av Gud.

VII. DEN GUDDOMMELIGE KOMMISJONEN (8:16)

“Gå ut”

Vi går inn for å finne frelse, og vi går ut for å finne et vitnesbyrd. vi blir først tatt ut av verden før vi blir satt inn igjen. Når jesus snakket om de som fulgte Ham sa Han: “De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden” (Johannes 17:16). De som går inn og ut vil finne beite. Til de ufrelste sier Guds Ord “kom inn” og bli frelst, til de som har tatt imot Hnas Ord sier Han “gå ut“…

–

Del 8: Formål i alteret og regnbuen

Tekst: 1 Mosebok 8:20-21, 9:12-16

Det er en nær sammenheng mellom alteret som Noah bygde og regnbuen som Gud satte på himmelen. Denne samme forbindelsen ser vi mellom Jesu død og Jesu oppstandelse. Alteret beskriver et offer, regnbuen et løfte og en forsikring. Krsitus døde for syneden våre, og Han stod opp for vår rettferdiggjørelse.

I. ALTERET

Det ble bygget et alter til Herren av Noah. Dette var både et vitne og en bekjennelse om at Gud hadde hellige og rettferdige krav som måtte innsees og innfries.Det første Noah gjorde da han tredde fram, var å at Guds plass var førsteplassen i livet hans. “I begynnelsen… Gud…“

A. Behovet for et offer

Det måtte nå komme en helt ny begynnelse. Dersom livet skal være et velsignet og fruktbart et, så må man sikre at Gud liker smaken på det. I tidens fylde trådte Guds Sønn fram. En ny orden skulle tre fram. Han gjorde fred gjennom blodet på korset. Gjennom Hans offer ble vi gjeforrent med Gud. Dette er en god start.

B. Naturen av offeret

“han tok noen rene dyr og noen rene fugler” Rene dyr betyr en kombinasjon av alle dyrenes eksellense – med andre ord et perfekt offer. Når Kristus ofret Seg selv som et offer til Gud, så var dette et offer uten feil eller lyte. Selv om det første mennesket feilte, så fant Gud i det andre enhvert tilfredsstillende hjertes dyd.

C. Resultatet av offeret

Gud fant i det…

1. En duft av hvile (8:21).

Ethvert av ønskene i Guds hjrerte ble fullt tilfredsstillt i den søte duften av Kristi offer (Efeserne 5:2).

2. En forsikring om trygghet 

Der var ingen mer forbannelse, det var derfor ingen mer dom eller  fordømmelse. 

3. Løftet om evigvarende velsignelse (8:22).

Enhver åndelig velsignelse er vår i Kristus Jesus (Efeserne 1:3).

II. REGNBUEN

Løftets bue kommer etter offeret på alteret. Akkurat som alle naturens fargen er i regbuen, så er alle Guds løfter i Kristus. Enhver guddommelig perfeksjon blir demonstrert i Kristus oppstandelses herlighet. Jesus blir sett som vårt offer på korsets alter. Kristus er vår formidler i buen av Hans medierende herlighet.

Buen er…

A. Et tegn på Guds godhet

Hvor god Gud er som gir oss et slikt uttrykk for Hans kjærligeht og favør, som en hjertets forsikring. Dersom Kristus ikke har stått opp igjen fra de døde, så ville menneskene være de allers mest miserable skapningene som finnes. Men nå er da Kristus oppstått (1 Korinterbrev 15:17-20).

B. Et tegn på Guds fylde

Der er en farge av skjønnhet og fylde i buen, en fylde som er den skjønneste harmoni. Tenk på guddommens fylde i Jesus Kristus, i Ham for oss, og alt i perfekt harmoni med en rettferdig og hellig Gud. Å, rikdommen av Hans herlighet!

C. Et tegn på Guds trofasthet

“Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten“

At Jesus satte Seg ved Faderens høyre hånd kan være vanskelig å fatte, et tegn på evig sikkerhet. Han er trofast som har gitt oss løftene. Husk på Jesu spørsmål til oss: “Tror du på Menneskesønnen?” (Johannes 9:35)…

–

DENNE SIDEN ER FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON