Dette er et lite studium om Det sanne Vitreet som vi finner i Johannes 15. Her er mange sannheter som vi trenger å forstå for å få vekst og fruktbarhet i våre åndelige liv. Jeg håper denne studien kan være til velsignelse for noen.
1. Vintreet
“Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.”
Johannes 15:1
Alle jordiske velsignelser er skygger av himmelske realiteter – uttrykket, i skapte, synlige former, av Guds herlighet. Livet og sannheten er i himmelen — på jorden har vi kun omriss og skygger av de himmelske sannhetene. Når Jesus sier: “Jeg er det sanne vintre,” så forteller Han oss at alle vinstokkene på jorden er bilder og emblemer av Han selv. Han er den hellige virkeligheten som de er skapte uttrykk for. De peker alle sammen mot Ham, og forkynner Ham, og avslører Ham. Dersom du ønsker å kjenne Jesus, så studer vintreet!
Hvor mange øyne har stirret på og beundret et stort vintre med sin vakre frukt. Kom å stirr på det himmelske Vintreet til øynene dine vender seg bort fra alt annet for å beundre Ham. Hvor mange, i et solfylt klima, sitter og hviler seg under skyggen av et vintre? Kom og finn ro under skyggen til det sanne Vintreet og hvil under det i dagens hete. Hvor mange talløse det er som fryder seg under Vintreets frukter! Kom og et fra den himmelske frukten til det sanne Vintreet, og la din sjel si: “Jeg satt under Hans skygge med stor glede, og Hans frukt var søt.”
Jeg er det sanne vintre. – Dette er et himmelsk mysterium. Det jordiske vintreet kan lære deg mye om Vintreet i himmelen. Mange interessante og vakre poeng til sammenlikning er åbenbare, og hjelper oss å få begreper om hav Kristus mente. Men slike tanker lærer oss ikke hva det himmelske Vintreet virkelig er, i sin nedkjølende skygge og med dets livgivende frukt. Erfaringen er en del av det skjulte mysteriet, som ingen andre enn Jesus selv, ved Hans Hellige Ånd, kan avsløre og dele med oss.
Jeg er det sanne vintre. – Vintreet er den levende Herre, som selv taler, og gir, og virker alt Han har for oss. Dersom du ønsker å kjenne betydningen og kraften av dette ordet, så må du ikke tro at du kan finne det gjennom tanker eller studier. De vil kanskje hjelpe deg og vise deg hva du må få fra Ham for å vekke din lengsel og ditt håp og din bønn, men de kan ikke vise deg det sanne Vintreet. Jesus alene kan åpenbare Seg selv. Han gir den Hellige Ånd for å åpne øynene til å stirre på Ham selv, og åpne hjertene til å motta Ham selv. Han må tale Ordet til deg og meg.
Jeg er det sanne vintre. – Og hva jeg må gjøre, dersom jeg ønsker mysteriet, med all sin himmelske skjønnhet og velsignelse åpnet opp for meg? Med hva du allerede vet om liknelsen kan du bøye deg ned og være stille, tilbe og vente, til det hellige Ordet kommer inn i hjertet ditt, og du føler Hans hellige nærvær med deg og i deg. Overskyggingen av Hans hellige kjærlighet vil gi deg perfekt fred og hvile velvitende om at Han er Vintreet som vil gjøre alt.
Jeg er det sanne vintre. – Han som snakker er Gud, i Hans unendelige makt er Han istand til å komme inn til oss. Han er menneske, en sammen med oss. Han er den korsfestede, som vant perfekt rettferdighet og guddommelig liv for oss gjennom Sin død. Han er den helliggjorte, som fra tronen gir Hans Ånd oppgave å gjøre Hans nærvær til oss virkelig og sant. Han snakker… å, lytt, ikke bare til ordene Hans, men til Ham selv, mens Han hvisker hemmelig dag etter dag: “Jeg er det sanne Vintreet! Alt Vintreet noensinne kan være for greinene Sine, vil jeg være for dere!”
Hellige Herre Jesus, det himmelske Vintreet som Gud selv har plantet, jeg bønnfaller Deg, vis deg selv til min sjel! La den Hellige Ånd, ikke bare i tanke men i erfaring, gi meg alt jeg trenger for å vite at Du, Guds Sønn, er som som det sanne Vintreet for meg.
2. Vinbonden
“Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.”
Johannes 15:1
Et vintre må ha en vinbonde for å plante og vokte over det, å motta og fryde seg over dets frukt. Jesus sier “min Far er vinbonden.” Han var vintreet som Herren plantet. Alt Han var og gjorde, skyldte Han Faderen; i alt søkte Han kun Faderens vilje og ære. Han hadde blitt menneske for å vise oss hva skaperverket skulle være i forhold til sin Skaper. Han tok vårt sted, og Hans Ånds liv foran Faderen var alltid hva Han søkte vi skulle få: “For fra ham og ved ham og til ham er alle ting” (Romerne 11:36). Han ble det sanne Vintreet, slik at vi kunne bli de sanne greinene. Både i forhold til Kristus og oss selv lærer ordene oss to leksjoner om absolutt avhengighet og perfekt tillit.
Min Far er vinbonden. – Kristus levde alltid i ånden av hva Han en gang sa: “Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv” (Johannes 5:19). Så avhengig som vintreet er av vinbonden om hvor det skal vokse, for dets innhengning og vanning og beskjæring, følte Kristus seg helt avhengig av Faderen hver dag for visdom og styrke til å gjøre Faderens vilje. Som Han sa i det foregående kapittelet (14:10): “De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.” Denne absolutte avhengigheten har som sin velsignede motpart den mest velsignede tilliten om at Han hadde intet å frykte: Faderen kunne aldri skuffe Ham. Med en slik vinbonde som Hans Far, kunne Han entre døden og graven. Han kunne stole på at Faderen ville reise Ham opp igjen. Alt Kristus er og har, har også Han, ikke i Seg selv, men fra Faderen.
Min Far er vinbonden. – Det er like velsignet sant for oss som for Kristus. Kristus skal til å lære disiplene Sine om at de er greinene. Før Han noen gang bruker ordet, eller i det hele tatt snakker om at de er i Ham, eller om å bære frukt, så vender Han øynene mot himmelen til Faderen som skuer over dem, og virker i dem. Ced selve roten av alt kristenliv ligger tanken om at Gud skal gjøre alt, i bekjennelsen av fullstendig hjelpeløshet og avhengighet, i forsikringen om at Han gir alt vi trenger. Den store mangelen i kristenlivet er at selv hvor vi stoler på Kristus, så utelater vi ofte Gud Faderen. Kristus kom for å bringe oss til Herren. Kristus levde livet til et menneske akkurat slik vi må leve vdet. Kristus peker til Gud Fader som Vinbonden. Som Han stolte på Faderen burde vi stole på Faderen; at alt vi burde være og ha, som dem som tilhører Vintreet, som vil bli gitt oss ovenfra. Jesaja sa: “Syng om den herlige vingården! Jeg, Herren, vokter den og vanner den til alle tider. Jeg vokter den dag og natt så ingen skal skade den” (Jesaja 27:2-3).Før vi begynner å tenke på frukt på greinene, la oss fylle hjertene våre med tro; like underbar som Vintreet, er Vinbonden. Like høy og hellig som kallet vårt er, er den allmektige og kjærlige Gud som vil virke i alt. Like sikert som Vinbonden gjorde Vintreet til hva det skulle være, så vil Han gjøre hver grein til hva de skal være. Vår Far er vår Vinbonde, forsikringen for vår vekst og fruktbarhet.
Kjære himmelske Far! Vi er Ditt verk. Å, at du må få æren av Dine henders arbeid! Kjære Far, jeg øsner å åpne hjertet mitt til å nyte denne fantastiske sannheten: Min Far er min Vinbonde. Lær meg til å kjenne og stole på deg, og se den samme interessen som Du har har vist når Du har tatt vare på meg. La meg finne glede og sikkerhet i Vintreet som strekker ut enhver grein, også til meg.
3. Greinen
“Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”
Johannes 15:2
Her har vi ett av de viktigste ordene i liknelsen — greinen. Et vintre trenger greiner. Uten greinene kan det ikke gjøre noe som helst! Det kan ikke bære frukt!
Like viktig som det er å vite om Vintreet og Vinbonden, er det å innse hva greinen er. Før vi lytter til hva Kristus har å si om den, så la oss først ta inn over oss hva en grein er, og hva den lærer oss om vårt liv i Kristus. En grein er ganske enkelt en bit av tre, brakt frem av vintreet med det formål å tjene det ved å bære frukt. Det er av samme natur som vintreet, og har samme liv og ånd som det har. Bare tenk et øyeblikk på hva dette indikerer.
Der er en leksjon om fullstendig innvielse. Greinen har bare ett formål med sin eksistens, ett formål som den er totalt dedikert til. Det er å bære frukten som vintreet ønsker å produsere. På samme måte har den troende bare en grunn for å være en grein — bare en grunn for den troendes eksistens på jorden — at det himmelse Vintreet gjennom ham eller henne kan bære frukt. Lykkelig er den sjel som forstår dette, som samtykker til dette, og som sier “Jeg har blitt forløst og lever for en ting — like eksklusivt som den naturlige greinen eksisterer for å bære frukt, skal jeg også bære frukt; like eksklusivt som det er at det himmelske Vintreet eksisterer for å bære frukt, skal jeg på samme måte også bære frukt. Som jeg har blitt plantet av Gud inn i Kristus, har jeg gitt meg selv fullstendig for å bære den frukten Vintreet ønsker å produsere.”
Der er en leksjon om perfekt konformitet. Greinen er akkurat lik vintreet i ethvert aspekt — samme natur, samme liv, samme sted, samme arbeide. I alt dette er de uadskillelig ett. Og så trenger den troende å vite at han er en del av den guddommelige naturen, og har den selvsamme natur og ånd som Kristus er i ham eller henne, og at hans eneste kall er å overgi seg selv i perfekt konformitet til Kristus. Greinen er en perfekt likhet til vintreet. Den eneste forskjellen er at den ene er stor og sterk, og kilde til styrke. Den andre er liten og svak, og trenger til stadighet å få fornyet styrke. Likevel er den troende — og vil alltid være — perfekt likhet til Kristus.
Der er en leksjon om absolutt avhengighet. Vintreet har sitt lager av liv og sevje og styrke — ikke for seg selv, men for greinene. Greinene er og har intet uten det som vintreet forsørger og gir. Den troende blir kalt til, og det er den høyeste velsignelsen en kan få, et liv med fullstendig og evig avhengighet til Kristus. Dag og natt, i enhver bevegelse, skal Kristus virke i ham eller henne alt som den troende trenger.
Og så er der en leksjon om utvilsom tillit. Greinen har ingen kur; vintreet besørger alt; den må bare overgi seg og ta imot. Det er synet av denne sannheten som leder til velsignelsen som hviler i troen, den sanne hemmeligheten til vekst og styrke: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:13).
For et liv vi ville få om vi bare sa oss villige til å være greiner! Kjære Guds barn, lær av denne leksjonen. Det er bare en ting du må gjøre: Vær en grein — intet mer! Bare bli en grein. Kristus vil være Vintreet som gir deg alt. Og Vinbonden, den allmektige Gud, som lagde Vintreet, vil sannelig gjøre greinene til hva de burde være.
Herre Jesus, jeg ber Deg, avslør for meg det himmelske mysteriet om greinen, i dens levende union med Vintreet, med dens krav og all dens fylde. Og la Din all-tilstrekkelighet, som holder og fyller greinene Dine, lede meg til resten av troen som vet at Du virker i alt.
4. Frukten
“Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”
Johannes 15:2
Frukt. Dette er det neste store vordet vi har: Vintreet, Vinbonden, greinen, frukten. Hva har Herren å si oss om frukt? Ganske enkelt at frukten er det greinen eksisterer for, og dersom den ikke bærer frukt, så tar vinbonden og fjerner den.Vintreet er vinbondens ære, greinen er vintreets ære, og frukten er greinens ære. Dersom greinen ikke bærer frukt, så er der ingen ære eller verdi i den. Den er en fornærmelse og en hindring, slik at vinbonden tar den bort. Greinens eneste grunn til å eksistere — kjennemerket ved en sann gren på det himmelske Vintreet, den eneste betingelsen for at den får lov til å eksistere av den guddommelige Vinbonden til å dele liv med Vintreet — er at den bærer frukt.
Og hva er frukt? Noe som greine bærer, ikke for seg selv, men for dens eier. Noe som skal innhøstes og hentes bort. Greine mottar derimot sevje fra det for sitt eget liv, og vokser gjennom det tykkere og sterkere. Men denne forsyningen for sitt eget vedlikehold er fullstendig underordnet oppfyllelsen av dens formål med sin eksisterende frukt-bæring. Det er fordi kristne ikke forstår eller aksepterer denne sannheten at de feiler så ofte i deres forsøk på og bønner til å leve livet av en grein. De ønsker ofte helhjertet å gjøre det, de leser og mediterer og ber, likevel feiler de, og de lurer på hvorfor de gjør dette. Grunnen er ganske enkel: de vet ikke at frukt-bæring er den eneste grunnen de har blitt frelst. Akkurat som Kristus bare ble det sanne Vintreet for ett formål, så har du blitt gjort til en grein med det formål å bære frukt – menneskenes frelse. Vintreet og greinen er begge underlagt den uforanderlige loven om å bringe frukt som deres eneste grunn for deres eksistens. Kristus og den troende, det himmelske Vintreet og greinen, har begge sin plass i verden for en grunn: å bære Guds frelsende kjærlighet til menneskeheten. Derfor denne høytidelige ordlyden: “Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort.”
La oss være spesielt oppmerksomme på en stor feil. Mange kristne tror at deres egen frelse kommer først; deres tidsmessige liv og vekst, med ivaretaking av familien deres. Så kommer den tiden og interessene som er igjen, og blir gitt til å bære frukt og hjelpe å bringe mennesker til frelsen. Det er ikke rart at det i de fleste tilfeller er lite tid og interesse igjen. Nei, kjære kristen; det eneste formålet med å bli medlem av Kristi legeme er at Hodet vil at du skal sette i verk Hans store formål — frelse til folket! Det ene formålet Gud hadde med å gjøre deg til en grein var at Kristus kan — gjennom deg — bringe evig liv til andre mennesker. Din personlige frelse, dine foretninger og ivaretakelse av familien din, er totalt unerordnet dette. Ditt først mål i livet, ditt førtse mål hver dag, burde være å iverksette Hans formål i deg.
La oss begynne å tenke slik som Gud tenker. La oss akseptere Kristi lære og respondere til den selv. Det eneste formålet med å være en grein, kjennemerket ved å være en sann grein, det eneste forbeholdet til å vokse oss sterke, er at vi bærer frukt på det himmelske Vintreet slik at døende mennesker kan ete av treet og leve evig. Og den eneste tingen jeg kan være mest sikker på, er at — med Kristus som mitt Vintre, og Faderen som min Vinbonde — kan jeg virkelig være en grein som bærer frukt.
Kjære Far! Du kommer og søker etter frukt. Lær oss, vi ber Deg, å innse hvor sant dette målet med vår eksistens er, og vår union med Kristus. Gjør det vårt hjertes lyst å være greiner, rikt fylt med Vintreets Ånd, slik at vi kan bringe masse frukt.
5. Mer frukt
“Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”
Johannes 15:2
Tanken om mer frukt er så fremtredende i øyet til Ham som ser tingene som de er, frukt er sannelig det eneste Gud har satt i hjerte Sitt, at vår Herre, etter å ha sagt at greinen som ikke bærer frukt blir fjernet, med en gang legger til: og der det er frukt, er Vinbondens eneste ønske at det skal bli mer frukt. Akkurat som Hans gave av nåde, som tegn på åndelig livskraft —som demonstrering av Guds og Kristi ære, som eneste måten på å tilfredsstille verdens behov— så lengter Gud etter, og utstyrer oss for, mer frukt.
Mer frukt. – Dette er et meget søkende ord. Som menigheter og indivieder er i i fare for å bli selvtilfredse. Den hemmelige ånden i Laodikea — vi er rik og har materiell velstand, og har ingen behov — kan bli rådende hvor en ikke mistenker dette. Den guddommelige advarselen — fattig og ussel og elendig — finner liten respons hvor den behøves mest.
La oss ikke hvile fornøyd i tanken om at vi tar en lik byrde med andre i arbeidet som blir gjort, eller at menneskene er fornøyd med vår innsats i Kristi tjeneste, eller til og med peker på oss som eksempler. La vårt eneste ønske være å vite om vi bærer all den frukten Kristus er villig til å gi oss som levende greiner, i nært og levende samfunn med den store Vinbonden, vår Far i himmelen, i Hans ønske etter mer frukt.
Mer frukt. – Ordet kommer med guddommelig autoritet for å søke etter og å teste livene våre: den sanne disippel vil ærlig overgi seg til dets hellige lys, og vil ærlig be om at Gud Selv må vise enhver mangel i mål eller karakter i frukten som har produserer. La oss tro at Ordet er ment for å lede oss til en rikere og fullere erfaring av Faderens formål av kjærligheten, av Kristi fylde, og det underfulle privilegium av å bære mye frukt i menneskenes frelse.
Mer frukt. – Ordet er et meget oppmuntrende ord. La oss lytte til det. Det er bare til den greinen som bærer frukt at dette budskapet kommer: mer frukt. Gud krever ikke dette som farao ga arbeidsoppgsaver, eller som Moses ga lover, uten å sørge for at vi har de midlene vi trenger. Han kommer som en Far, som gir det Han ber om, og virker det Ham beordrer. Han kommer til oss som de levende greinene i det levende Vintreet, og tilbyr å virke mer frukt i oss, men bare dersom vi overgir oss i Hans hender. Sakal vi ikke bekjenne kravet, akseptere tilbudet, og se til Ham for at Han skal virke i oss?
Så den skal bære mer frukt: la oss tro at eieren av vintreet gjør alt for å gjøre greinene så fulle av frukt, så rike og så store, at den guddommelige Vinbonden vil gjøre alt som er nødvendig for å få oss til å bære mer frukt. Alt Han ber oss er at vi setter vårt hjertes lyst på det, stoler på Hans virke og bevarelse, og lykkelige ser til Ham for at Han skal utføre Hans perfekte arbeid i oss. Gud har satt Sitt hjerte mot å få mer frukt. Kristus venter på å få virke i oss. La oss med gelde se opp på vår guddommelige Vinbonde og vårt himmelske Vintree for å forsikre at vi kan bære mer frukt.
Vår himmelske Far. Du er den himmelske Vinbonden. Og Kristus er det himmelske Vintreet. Og jeg er en himmelsk grein, deltager i Hans himmelske liv, for å bære Hans himmelske frukt. Far, la kraften av Hans liv fylle meg slik at jeg alltid kan være i stand til å bære mer frukt, til Ditt navns ære!
6. Rensingen
“Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”
Johannes 15:2
Der er to bemerkelsverdige ting man kan si om vintreet. Der finnes ingen plante som har like mye livskraft, og som livskraften kan bli så rikelig destillert av som vintreet. Og der finnes ingen plante som slår seg løs like hurtig og løper inn i skogen, som hindrer dens frukt, og derfor trenger mest nådeløs beskjæring. Når en skuer ut over store vingårder, så ser man at det viktigste arbeidet i vingården er beskjæringen. Du kan ha et tre som har så dype røtter som går så dypt at du aldri trenger å grave, gjødsle eller vanne det; men du ka aldri komme utenom beskjæringen dersom du ønsker at det skal bære god frukt. Noen trær trenger sporadisk beskjæring. Noen bærer perfekt frukt uten beskjæring. Men vintreet er avhengig av beskjæring. Og derfor forteller Herren oss, her i begynnelsen av likningen, arbeidet som Faderen gjør med greinene som bærer frukt: Han renser den slik at den kan bære mer frukt.
Ta i betraktning et lite øyeblikk hva denne beskjæringen eller rensingen er. Det er ikke fjerning av ugress eller torner, eller noe som hindrer treets vekst. Nei, det er å kutte av de lange utvekstene fra fjoråret, fjerning av noe som kommer innenfra, som har blitt produsert fra livet til selve vintreet. Det er fjerning avnoe som er bevis på vigøren fra livet dens; dess mer vigør veksten har gitt, dess større behov er det for beskjæring. Det er det ærlige, sunne treet i vintreet som må kuttes bort. Hvorfor det? Fordi det ville konsumere for mye av sevjen for å fylle alle de lange utskuddene fra siste års vekst: sevjen må bli spart og bare brukes til frukten. Greinene, noen ganger åtte eller ti fot lange, blir kuttet ned til stammen, og ingenting er igjen foruten bare en eller to ttommer med tre, nok til å bære druene. Det er når som ikke er nødvendig for å bære frukt har blitt ubarmhjertig kuttet av, og så lite som mulig av greinen er tilbake, at en kan forvente masse frukt.
For en høytidelig og dyrebar leksjon! Det er ikke bare til synden Vinbondens rensing refererer til. Det er til vår egen religiøsitet, ettersom den er utviklet i den selsomme handlingen av å bære frukt. Det er dette som må kuttes ned og renses vekk. Vi har, når vi arbeider for Gud, anvendt våre naturlige gaver av visdom, av veltalenhet, av innflytekse, av iver. Og likevel er de i fare for å bli utviklet urettmessig, og så stolt på. Og så, etter en sesongs arbeid, må Gud bringe oss til slutten sav oss selv, bevisstløsheten av hjelpeløsheten og faren av alt som mennesket er, til at vi føler at vi er intet. Alt som er igjen av oss er akkurat nok til å motta kraften av den livgivende sevjen fra den Hellige Ånd. Det som kommer fra mennesket må reduseres til det absloutt minste. Alt som er inkonsekvent med den mest omfattende hengivenhet til Kristi tjeneste må bli fjernet. Dess mer perfekt rensingen og bortskjæringen av alt som er selvet, dess mindre av overflaten må den Hellige Ånd spredes, dess mer intens kan konsentrasjonen av vår hele tilværelse bli, for å bli totalt til anvendelse for Ånden. Så, dette er den sanne omskjæringen av hjertet, Kristi omskjærelse. Dette er den sanne korsfestelsen sammen med Kristus, å bære den døende Herre Jesus rundt i kroppene våre.
Velsignede rensing, Guds egen rensing! Hvor vi må fryde oss i forsikring om at vi skal bære mer frukt.
Å, vår hellige Vinbonde! Rens og kutt bort alt som finnes i oss som vil få oss til å se gode ut, eller kunne bli en kilde til selvsikkerhet og ære til oss selv. Herre, la oss holde oss lavt, slik at intet kjød kan få ære i Din nærhet. Vi stoler på at Du vil utføre Ditt arbeid!
7. Beskjæringskniven
“Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.”
Johannes 15:3
Hva er beskjæringskniven til denne himmelske Vinbonden? Ofte sies det at det er lidelse. Men det er absolutt ikke dette i første tilfelle. Hvordan ville det da gå med mange som har lange perioder uten motgang; eller med noen som Herrensynes å overvelde med velsignelser hele livet igjennom? Nei, det er Guds Ord som er den kniven, skarpere enn et tveegget sverd, som kutter så dypt at det til og med kan dele sjelen og ånden, og er rask til å skille mellom hjertets tanker og intensjoner. Det er kun når lidelsen fører til Ordets tukt at det blir en velsignelse. Mangelen på denne hjerterensingen gjennom Ordet er grunnen til hvorfor lidelsen ofte er så uhelliggjort. Selv ikke Paulus torn i kjødet kunne bli en velsignelse før Kristi Ord — “kraften fullendes i svakhet” (2 Korinterbrev 12:9) — hadde fått ham til å innse faren av selvopphøyelse, og gjort ham villig til å fryde seg over hans svakheter.
Ordet om Guds beskjæringskniv. Jesus sier: “Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.” Hvor søkende det ordet var sagt av Ham, hvis munn der gikk et tveegget sverd ut fra, ettersom Han underviste. “uten at en mann fornekter seg selv, mister livet sitt, forlater alt, hater sin mor og far, så kan han ikke bli min disippel, og er meg ikke verd”, eller som Han ydmyket stoltheten deres, eller irettesatte deres mangel på kjærlighet, eller spådde at de ville fornekte Ham. Fra starten av Hans tjeneste under Bergprekenen til Hans advarsel den siste natten før korset, så har Order Hans testet og renset dem. Han hadde oppdaget og fordømt alt som fantes av selvet; de ble tømt og renset, klar for å motta den Hellige Ånd.
Det er når sjelen gir fra seg sine egne tanker, og menneskenestanker om hva religion er, og overgir seg hjertelig, ydmykt, tålmodig, til Åndens Ord, at Faderen vil utføre Sitt velsignede arbeid av å skjære ned og rense bort all naturen som selvet blander med vårt eget arbeid som hindrer Ånden Hans. La dem som ønsker å kjenne alt Vinbonden kan gjøre for dem, alt Vintreet kan gi gjennom dem, ærlig søke å overgi seg selvhelhjertet til den velsignede rensingen gjennom Guds Ord. La dem, gjennom deres eget studie av Ordet, motta det som en hammer som bryter opp og åpner opp, som ild som smelter og renser, som et sverd som åpenbarer og dreper alt som tilhører kjødet. Overbevisningens vil forberede dere for trøstens og håpets ord, og Faderen vil rense dem gjennom Ordet. Alle dere som er greiner i det sanne Vintreet; hver gang du leser eller hører Ordet, vent da først av alt på Ham for at Han skal rense greinen sSin. Innstill hjertet ditt til Hans ønske om å bringe mer frukt. Stol på Ham som Vinbonden at Han vil gjøre det! Overgi dere i en enkel og barslig overgivelse til det rensende arbeidet fra Hans Ord og Ånd, så vil du kunne regne med at Hans formål i deg vil bli oppfylt.
Kjære Fader, jeg ber at du vil rense meg gjennom Ditt Ord. La det gjennomsøke meg og bringe frem alt som tilhører selvet og kjødet i meg. La Ordet kutte bort enhver rot av selvsikkerhet, slik at Vintreet kan finne meg helt fri til å motta Hans liv og Ånd. Å, min hellige Vinbonde! Jeg stoler på at du vil ta like mye vare på greinen som på Vinreet. Du er mitt eneste håp!
8. Å bli i Herren
“Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.”
Johannes 15:4
Når en ny pode blir satt inn i vintreet og den forblir der, så er det en tofoldig prosess som skjer. Den første er i treet. Poden skyter sine små røtter og fiber ned i stammen, og stammen vokser seg inn i poden, og det som blir kalt “strukturell forening” blir satt i verk. Poden blir i vintreet og blir ett med det, og selv om vintreet skulle dø, ville den fremdeles være ett tre med det. Så er det den andre prosessen, hvor sevjen til vintreet kommer inn i den nye strukturen, og bruker den som en passasje hvor sevjen kan flyte opp og vise seg selv som frikse skudd og blader og frukt. Her er den livsviktige foreningen. Inn i poden som er i stammen, så entrer stammen poden ved hjelp av sevjen som er i den. Når Herren sier: “Bli i meg, så blir jeg i dere“, så peker Han mot noe analogt i dette. “Bli i meg“: det refererer mer til hva vi må gjøre. Vi må stole på Ham og adlyde Ham, koble oss av alt annet og strekke oss ut etter Herren og klynge oss til Ham, synke oss helt inn i Ham. Når vi gjør dette, gjennom den nåden Han gir, så blir det dannet karakter og et hjerte forberedt til en rikere erfaring: “så blir jeg i dere“. Gud styrker oss med kraften i Ånden gjennom vårt indre menneske, og Kristus bor i hjertet ved tro.
Mange troende ber og lengter med stor ærlighet på at den Hellige Ånd skal fylle dem og Kristus bo inni dem, og undrer på hvorfor de ikke gjør større fremskritt. Grunnen er ofte det at “jeg i dere” ikke kan komme fordi påbudet “bli i meg” ikke er blitt vedlikeholdt. “Der er en kropp og ebn ånd.” Før Ånden kan fylle, må der være en kropp som er forberedt. Poden må ha grodd inn i stammen, og bli i den før sevjen kan flomme igjennom for å bringe mer frukt. Det er i underkastende lydighet vi følger etter Kristus, selv i eksterne ting, mens vi fornekter oss selv, forsaker verden, og med kroppen søker å samsvar med Ham, mens vi på denne måten søker på bli i Ham, slik at vi skal være i stand til å nyte å være “i Ham”. Arneisoppgaven som blir gitt oss; “bli i meg“, vil forberede ossfor arbeidet som blir utført av Ham; “jeg i dere“.
I – Disse tofoldige delene av kjennelsen har sine enhet i den dypere meningen av ordet “i”. Der finnes intet dypere ord i Skriften. Gud er i alt! Gud bor i Kristus. Kristus lever i Gud. Vi er i Kristus. Kristus er i oss: livet vårt opptatt i Hans. Hans liv blir tatt imot av oss, i en guddommelig virkelighet som ord ikke kan uttrykke. Vi er i Ham og Han er i oss. Og ordene “bli i meg, så blir jeg i dere” forteller oss bare at vi må tro på det, dette guddommelige mysterium, og å regne med vår Gud, den sanne Vinbonden, og Kristus, Vintreet, og gjøre dette guddommelig sant. Ingen tanker eller lære eller bønn kan fatte det. Det eret guddommelig kjærlighets-mysterium! Så lite som vi kan påvirke denne unionen, like lite kan vi forstå den. La oss kun se på at dette evige, guddommelige, allmektige Vintreet elsker oss, holder oss, virker i oss. La oss i tro på Hans virke bli og hvile i Ham, og alltid vende hjertene og håpet til Ham alene. Og la oss stole på at Han vil oppfylle mysteriet “bli i meg, så blir jeg i dere“.
Velsignede Herre! Du byr meg å bli i Deg! Hvordan kan jeg det, Herre, uten at du viser deg selv til meg, ettersom Du venter på å motta og ønske meg velkommen og beholde meg? Jeg ber Deg: Vis meg hvordan Du som Vintre gjør alt sammen. Å være sammen med Deg er å bli i Deg. Her er jeg, Herre, en grein, renset og værende og hvilende i Deg, mens jeg venter på at din sevje skal flomme inn i meg, full av Ditt liv og Din nåde.
9. Uten at dere bor i meg
“Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.”
Johannes 15:4
Vi vet betydningen av ordet “uten”. Det uttrykker en uunngåelig betingelse, en uunngåelig lov. Greinen kan ikke bære frukt alene, uten at den forblir i vintreet. “Slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.” Der finnes bare en måte at greinen kan bære frukt på. Der finnes ingen annen mulighet. Den må fortsatt bli i ubrutt fellesskap med vintreet. Frukten kommer ikke av seg selv, men bare fra vintreet. Kristus hadde allerede sagt “bli i meg“. I greinens natur kommer denne leksjonen klart frem. Det er slikt et vindunderlig privilegium å bli kalt og tillat å bli i det himmelske Vintreet. Man kunne ha trodd at det var unødvendig å legge til disse advarende ordene, men nei – Kristus vet så godt at en fraskrivelse av selvet er implisert i dette: “bli i meg“. Hvor sterk og universal tendensen til å søke etter å bære frukt av egne forsøk ville være. Hvor vanskelig det ville være å få oss til å tro ar faktisk, kontinuerlig vedvaring i Ham er en absolutt nødvendighet. Han insisterer på sannheten: Greinen kan i seg selv ikke bære frukt uten at den vedblir i stammen kan den ikke bære frukt. “Slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.”
Men må vi ta dette bokstavelig? Må jeg, like ekslusivt og manifestert, og uendelig, og absolutt, som greinen blir i vintreet, gi meg helt til Krisus for å finne mitt liv i Ham? Svaret er et rungende ja! Det finnes ingen unntak! For å kunne bære frukt må vi for alltid forbli i det sanne Vintreet. Det finnes heller ingen kompromisser! Dersom jeg ønsker å være en sann grein i det sanne Vintreet, dersom jeg ønsker å bære frukt, dersom jeg ønsker å være hva Kristus ønsker at jeg skal være, så må hele min eksistens være eksklusivt viet til å forbli i Ham, like mye som den naturlige greinen er forbundet til sitt vintre.
La meg lære denne leksjonen. Å forbli kan være en handling av vilje og et helt hjerte. Akkurat som det finnes grader av å søke og tjene Gud – uten et perfekt hjerte – eller – med hele hjertet – så finnes det flere grader av å bli i Herren. Ved frelsen kommer det guddommelige inn i oss, men den fyller ikke hele oss umiddelbart. Dette skjer etter ordrer og lydighet. Der er en ubeskrivelig fare for at vi ikke hengir oss helt til å arbeide for Herren og bære frukt, men med lite av sann forblivelse, den helhjertede oppgivelse av oss selv i Kristus og Hans liv. Der er ubeskrivelig fare for mye arbeid med lite frukt, i mangel på det som er nødvendig. Vi må tillate ordene “ikke bære frukt av seg selv“, “hvis dere ikke blir i meg”, for å utføre deres arbeid av å søke og avsløre, av å beskjære og rense alt som finnes av egenvilje og selvsikkerhet i livene våre. Dette vil fri oss fra dette store onde og forberede oss for Hans lære, noe som vil gi full mening av “Bli i meg, så blir jeg i dere.“
Vår kjære Herre ønsker å kalle oss bort fra oss selv og vår egen styrke, til Seg selv og Hans styrke. La oss akseptere advarselen og vende oss bort med stor frykt og mistro til oss selv for at Han skal kunne gjøre Sitt arbeid. Livet vårt “er skjult med Kristus i Gud” (Kolosserne 3:3). Det livet er et himmelsk mysterium, skjult for “de vise og forstandige” – til og med kristne – og åpenbart for “umyndige små” (Matteus 11:25). Denne barnslige ånden lærer at livet er gitt fra himmelen hver dag og hvert øyeblikk til sjelen som aksepterer oppnåelsen av “ikke… av seg selv“, “hvis dere ikke blir i meg” og søker etter alt i Vintreet. Å forbli i Vintreet blir til intet mer eller mindre enn fredelig overgivelse av sjelen for å la Kristus ha alt og virke i alt, like komplett som greinen i naturen kjenner og søker etter intet utenom vintreet.
Forbli i meg. Jeg har hørt, Herre, at med enhver kommando har Du også gitt meg kraft til å adlyde. Med Ditt “stå opp og gå” hoppet den lamme opp. Jeg godtar Ditt Ord “Bli i meg” som et kraftens Ord, som gir kraft. Og nå sier jeg “Ja, Herre, jeg vil, jeg vil bli i Deg!”
10. Jeg er Vintreet
“Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.”
Johannes 15:5
I det foregående verset sa Kristus: “bli i meg“. Han hadde så annonsert den store, uforanderlige loven om alt liv i greinen, på jorden eller i himmelen: “uten meg kan dere ingen ting gjøre.” I de første ordene i denne liknelsen hadde Han allerede sagt: “Jeg er det sanne vintre.” Nå gjentar Han disse ordene. Han ønsker at vi skal klart forstå – legge godt merke til leksjonen, så enkel den enn virker, så er den nøkkelen til livet som bor i den – at den eneste måten å adslyde ordren “bli i meg“, er å hå øyet og hjertet festet på Ham selv. “Bli i meg… jeg er det sanne vintre.” Ja, studer hele mysteriet til du ser Kristus som det sanne Vintreet, bærende, styrkende, forsørgende, inspirerende for alle greinene Hans, være og gjøre alt som trengs i hver grein, og forblivningen vil så komme av seg selv. Ja, kast et blikk på Ham som det sanne Vintreet til du føler hvilket himmelsk mysterium det er, og du vil bli tvunget til å be Faderen om å avsløre det for deg gjennom Hans Hellige Ånd. Han viss Gud avslører herligheten til det sanne Vintreet, han som ser hva Jesus er og venter på å gjøre i ethvert øyeblikk, han kan ikke unngå å forbli i Ham. Synet av Kristus er en uimotståelig tiltrekning – det drar og holder oss som en magnet. Lytt til når den levende Kristus fremdeles snakker til deg, og venter på å vise deg betydningen og kraften av Hans Ord: “Jeg er vitreet.”
Hvor meget trøttende arbeid har det vært i å streve med å forstå hva forblivelse er, hvor mye fruktløs streven det er i forsøket på å oppnå det. Hvorfor det? Fordi oppmerksomheten ble snudd mot forblivningen som et arbeid vi måtte gjøre istedenfor den levende Kristus, i hvem vi skulle bli blivende i, som selv skulle holde og beholde oss. Vi tenkte på blivingen som en kontinuerlig anstrengelse og innsats – vi glemte at det betyr hvile fra innsats til en som har funnet stedet hvor Han bor. Legg merke til at Kristus sa: “Bli i meg; jeg er Vintreet som bringer, og holder, og styrker, og gir greiner fulle av frukt. Bli i meg, hvil i meg, og la meg gjøre mitt arbeid. Jeg er det sanne Vintreet! Alt jeg er og sier og gjør er guddommelig sannhet, som gir faktisk virkelighet til alt som blir sagt. Jeg er Vintreet! Bare si ja og overgi deg til meg, så vil jeg virke alt i deg!”
Og så skjer det at der kommer sjeler som aldri har vært spesielt opptatt med tanken om å forbli i Ham, er i Ham kontinuerlig, fordi de er opptatt med Kristus. Det er ikke slik at ordet “bli” er unødvendig. Kristus brukte det så ofte fordi det er nøkkelen til det kristne livet. Men Han ville at vi skulle forstå dets sanne betydning — “Kom ut fra alle steder, all tillit og tilholdssted, kom ut fra selvet med dets resonementer og innsats, kom og hvil i hva jeg vil gjøre. Lev utenfor deg selv, bli i meg! Vit at du er i meg! Du trenger intet mer. Forbli der i meg!”
“Jeg er vintreet.” Kristus holdt ikke dette mysteriet skult fra Sine disipler. Han avslørte det, først ved ordene her, så i kradt da den Hellige Ånd kom ned. Han ønsker å avsløre detbfor oss også, først i tankene og bekjennelsene og ønskene som disse ordene vekker, så i kraft av Ånden.La oss vente på at Han skal vise oss den himmelske betydningen av dette mysteriet. La hver dag – i vår stilletid, i vårt indre kammer sammen med Ham og Hans Ord – være sentrert i være tanker og vårt mål om at hjertene våre skal være fiksert på Ham, i forsikringen om at alt et vintre gjør for sine greiner, vil Jesus gjøre for meg – Ja, Han gjør det allerede for meg! Gi Ham tid, gi Ham ditt øre, slik at Han kan hviske og forklare den himmelske hemmeligheten: “Jeg er vintreet.”
Framfor alt må vi huske at Kristus er Vintreet som Herren har plantet, og du er en grein som Gud har podet inn. Stå alltid framfor Herren i Kristus, og vent kontinuerlig på Guds nåde. Overgi deg for å bære mer frukt slik som Vinbonden ønsker, i Kristus. Og be om avsløring av mysteriet om at all kjærlighet og kraft fra Gud som hviler i Kristus også skal virke i deg. “Jeg er Guds Vintre.” Jesus sier: “alt jeg er, har jeg fra Ham; alt jeg er er for deg; Herren vil virke i deg!”
Himmelske Far! Jeg er Vintreet! Velsignede Herre, tal dette Ord inn i min sjel. Så vil jeg vite at all Din fylde er for meg, og at minforblivelse er så lett og så sikker når jeg glemmer og mister meg selv i den beundrende troen om at Vintreet holder greinen og forsyner alle dens behov.
11. Dere er greinene
“Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.”
Johannes 15:5
Kristus hadde allerede sagt mye om greinene. Her kommer Han med den personlige aplikasjonen: “Dere er greinene jeg har snakket om, Akkurat som jeg er Vintreet, engasjert for å være og gjøre alt greinene har behov for, så nå spør jeg dere — i den Hellige Ånds nye dispensasjon som jeg har lovet dere — å akseptere stedet jeg har gitt dere, og være mine greiner på jorden.” Forholdet Han søker å etablere er et intenst og personlig forhold: alt avhenger av de to små ordene “jeg” og “dere“. Og det er like intensivt personlig for oss som det var for de første disiplene. La osspresentere oss selv for Herren vår til Han snakker til hver og en av oss i kraft, og hele sjelen vår føler det: “Jeg er vintreet, dere er greinene“.
Kjære Jesu disippel, hvor ung eller svak du enn er; lytt til stemmen Hans. “Dere er greinene.” Du må være intet mindre! Ikke la noen falsk ydykhet, noen kjødelig frykt for oppofring, noen tvilende tvil om hva du er i stand til, holde deg tilbake fra å si: “Jeg vil være en grein, med alt hva det innebærer — en grein, veldig svak, men likevel så lik Vintreet som det går an å være, fordi jeg har samme natur og mottar samme Ånd. En grein, helt hjelpeløs, og likevel like mye satt til side for Gud og mennesker, som er komplett hengitt til det arbeid å bære frukter som Vintreet selv. En grein, intet i meg selv, men likevel hilebde og jublende i tro som vet at Han vil sørge for alle. Ja, ved Hans nåde vil jeg være intet mer enn en grein, og alt Han ønsker den greinen skal være, og at Han kan bære frukt gjennom meg.”
Du er greinen. – Du trenger intet mer. Du trenger ikke et eneste øyeblikk på dagen påta deg Vintreets ansvar. Du trenger ikke forlate stedet for fullstenbdig avhengighet og ubundet tiltro til Vintreet. Du trenger aller minst å være redd for hvordan du skal forstå mysteriet eller oppfylle betingelsene eller finne ut hva det ultimate målet er. Vintreet vil gi deg alt og finne alt ut. Faderen, Vinbonden, vokter over din union med og vekst i Vintreet. Du trenger ikke å være mer enn en grein. Bare en grein! La dette være stikkordet ditt. Det vil føre til en vei med kontinuerlig overgivelse til Kristi arbeid, i sann hengivenhet til alle Hans befalinger, med frydefull forventning til all Hans nåde.
Dersom det er noen som spør “Hvordan kan jeg lære å si dette riktig — ‘bare vær en grein’ — og leve det?” Kjære sjel, greinens karakter, dens styrke, og frukten den bærer, er totalt avhengig av Vintreet. Og livet ditt som en grein avhenger helt av din forståelse av hva vår Herre Jesus er. Derfor kan du aldri adskille de to ordene “Jeg er vintreet, dere er greinene“. Ditt liv og din styrke og din frukt avhenger av hva din Herre Jesus Kristus er! Tilbe derfor Ham og stol på Ham! La Ham være den Ene du lengter etter, og den Ene som bor i hjertet ditt! Og når du føler at du ikke gjør dette og ikke kan kjenne Ham på riktig måte, så bare husk på at det er en del av Hans ansvar som Vintreet og gjøre Seg selv kjent til deg. Han gjør ikke dette i tanker og begreper — nei — men i en skjult vekst i livet som ydmykt og fredfullt og komplett bli gitt for å vente på Ham. Vintreet avslører Seg selv inne i greinen. på denne måten kommer det både vekst og frukt. Kristus bor inne i og arbeider inne i greinen Hans. Ved bare å være en grein, og vente på at Han vil gjøre alt, vil Han bli det sanne Vintreet for deg. Faderen selv, den guddommelige Vinbonden, er i stand til å gjøre deg til en verdig grein på det himmelske Vintreet. Du vil ikke bli skuffet!
Dere er greinene! Dette ordet også, kjære Herre! Å, tal det i kraft til min sjel!La ikke greinen av det jordiske vintreet gjøre meg til skamme, mens det bare lever for å bære frukt på vintreet. Måtte livet på jorden ikke ha noe ønske eller mål foruten å la Deg produsere frukt gjennom meg!
12. Å bære mye frukt
“Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.”
Johannes 15:5
Vår Herre hadde snakket om frukt, og mer frukt. Nå legger Han til tanken om mye frukt. Der finnes i Vintreet slik fylde, og omsorgen til den guddommelige Vinbonden er så sikker på suksess, at mye frukt ikke er et krav, men det enkle løftet om hva som vil skje med greinen som lever i den doble vedvaringen — han i Kristus, og Kristus i ham. Da kan en si at de “bærer mye frukt“.
Har du noen gang lagt merke til forskjellen i det kristne livet mellom arbeid og frukt? En maskin kan utføre arbeid, men bare livet kan resultere i frukt. En lov kan tvinge en til å arbeide, men bare kjærlighet kan produsere frukt. Arbeid antyder innsats og strev. Den essensielle ideen om frukt er at den er den stille, naturlige, hvilende produksjon fra vårt indre liv. Gartneren kan arbeide med å grave, gjødsle, vanne og beskjære etter behov, men han kan gjøre intet for å produsere epler “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse” (Galaterne 5:22-23). Et sunt liv gir mye frukt. Sammenhengen mellom arbeid og frukt sees kanskje best i verset “Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud” (Kolosserne 1:10). Det er bare når gode gjerninger kommer som et resultat av at den Hellige Ånd bor inni oss at de akseptable for Gud.Under lovens tvang og samvittighet, eller tilbøyelighetens innflytelse og iver, så kan menneskene være flittige med gode gjerninger, men likevel finner en at de har lite åndelig resultat.Der finnes ingen annen grunn for dette enn dette — at gjerningene deres er menneskenes gjerninger istedenfor å være Åndens frukt; det hvilende, naturlige resultatet av Åndens virke inni oss.
La alle arbeidere komme og lytte til vårt hellige Vintre når Han avslører loven av sikker og mangfoldig fruktbarhet: “Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt”. Gartneren bryr seg om en ting — styrken og helsen til treet hans. Frukten kommer av seg selv. Om du ønsker å bære frukt, se til at det indre livet er i perfekt harmoni, at forholdet ditt til Jesus er klart og nært. Start hver dag sammen med Ham om morgenen, og vit i sannhet at du er i Ham og at Han er i deg. Kristus forteller at intet annet er nok. Det er ikke at du ønsker og løper, det er ikke ved din evne eller styrke, men — “ved min Ånd, sier Herren“. Møt enhver ny oppgave, foreta ethvert nytt arbeid, med et øre og et hjerte som er åpent for Mesterens stemme: “Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt”. Pass på forblivningen — det at vi holder oss i Herren. Han vil sørge for frukten, for Han vil gi den i deg og gjennom deg.
Kjære bror og søster, det er Kristus som må gjøre alt! Vintreet gir sevje, liv og styrke. Greinen venter, hviler og mottar, og bærer frukt. Å, velsignelsen av å bare være greiner, som Ånden renner igjennom og bringer Guds liv til menneskeme!
Jeg ber deg, ta deg tid og be den Hellige Ånd å hjelpe deg til å innse det usigelige, høytidelige stedet du har i Guds eget sinn. Han har plantet deg inn i Sønnen Sin med det kall og den kraft som er nødvendig for å bære mye frukt. Aksepter det stedet. See til Gud og til Kristus, og forvent det Gud har planlagt du skal være med mye glede, og la Ham gjøre deg til en fruktbar grein.
Kjære Herre! Mye frukt! La det så skje, kjære Jesus! Det kan skje, for Du er Vintreet! Det skal skje, for jeg vil forbli i Deg. Det må skje, for Din Far er Vinbonden som renser greinen. Ja, mye frukt kan komme ut fra Din nådes rikdom.
13. Uten meg kan dere intet gjøre
“Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.”
Johannes 15:5
I alt skal greinens liv være den eksakte motstykket til Vintreet. Jesus har sagt om Seg selv: “Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv” (Johannes 5:30). Som utfall fra denne avhengigheten gjør Sønnen det som Faderen også gjør. Som Sønn mottok Han ikke Sitt liv fra Faderen en gang for alle, men øyeblikk etter øyeblikk. Livet Hans var en kontinuerlig venting på Faderen for alt Han skulle gjøre. Og så sier Kristus til disiplene Sine: “For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” Han mener dette bokstavelig! Til alle som ønsker å leve et sant disippelliv, og bringe frukt og glede Gud, så kommer budskapet: Du kan intet gjøre! Han har allerede sagt: “den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt“. Her blir det håndhevet av de enkleste og sterkeste argumentene: Å forbli i meg er uunnværelig, for, som du vet, alene kan vi ikke gjøre noe for å opprettholde eller spille ut det himmelske livet.
En dyp overbeviselse om sannheten av dette ordet ligger ved roten av et sterkt åndelig liv. Like lite som jeg har skapt meg selv, like lite som jeg reiste noen opp fra døden, kan jeg gi meg selv det guddommelige livet. Like lite som jeg kan gi det til meg selv, like lite kan jeg vedlikeholde det eller øke det. Envher bevegelse er Guds arbeid gjennom Jesus Kristus og Hans Ånd. Det er når et menneske tror dette at det vil finne sin stilling av fullstendig og fortsatt avhengighet som er selve essensen i troens liv. Med åndelige øyne kan det se at Kristus i ethvert øyeblikk gir nåde til all pust og hver fordypning av det åndelige livet Hele hjertet dets sier “Amen” til ordet: Du kan intet gjøre! Og bare fordi det gjør dette, så kan det også si: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:13). Denne føleksen av hjelpeløshet, og forblivningen som dette medbringer, fører til sann fruktbarhet og aksomhet i gode gjerninger.
“For uten meg kan dere ingen ting gjøre” — for en bønn og for et kall og bli i Kristus i ethvert øyeblikk! Vi må bare gå tilbake til vintreet for å se hvor sant dette er. Se på ny på den lille greinen, fullstendig hjelpeløs og fruktløs med mindre den mottar sevje fra vintreet, og lærer at fulle overbevisningen om å ikke være i stand til å gjøre noe som helst med mindre du er i Kristus, er akkurat hva du trenger å lære deg selv om å forbli i ditt himmelse Vintre. Det er dette som er den store betydningen av beskjæringen som Kristus fortalte om, at selvet må bli presset ned, og at vår selvsikkerhet skal kun være i Kristus. “Bli i meg!” — mye frukt! “Uten meg!” — ingenting! Burde det være noen tvil om hva vi burde velge?
En av leksjonene fra denne lignelsen er — like sikkert som at det er naturlig for greinen å forbli i vintreet, er det at du kan forbli i Kristus. For Han er det sanne Vintreet, og Gud er Vinbonden, og du er greinen. Skal vi ikke rope til Gud for at Han skal frelse oss for alltid fra å være “borte fra meg”, og å få oss til å “være i meg”, og at dette skulle være en uopphørlig realitet? La hjertet ditt strekke seg ut mot det som Kristus er, og kan gjøre, med Han guddommelige kraft og Hans ømme kjærlighet til enhver av greinene Hans, så vil du si med enda mer selvsikkerhet: “Herre! Jeg blir i Deg! Jeg vil bære mye frukt! Min imoptens er min styrke. Slik er det bare. Uten Deg er jeg intet!” I deg har jeg mye frukt!”
Kjære Herre! Uten deg er jeg intet. Herre, jeg aksepterer gledelig denne ordningen: Jeg — ingenting! Med Deg — alt! Min intethet er min største velsigning, fordi Du er Vintreet, som gir alt og virker alt. La det være slik, Jesus! Jeg er intet, og jeg venter for alltid på Din fylde. Herre, vis meg herligheten av dette velsignede livet!
14. Visnede greiner
“ Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.”
Johannes 15:6
Leksjonen disse ordene lærer er meget enkle og meget høytidelige. En person kan oppnå en slik forbindelse med Kristus at han anser seg som å være i Ham, og likevel kan han bli kastet ut. Der finnes en slik ting som å ikke være i Kristus, noe som fører til forvitring og brenning. Der finnes en slik ting som en visnet grein, en viss den første unionen med Kristus synes å ha funnet sted, i hvem man kan se at troen hans bare har vart i en stund. For ett høytidelig kall til å se deg rundt og se om der ikke finnes noen visne greiner i menighetene våre, og skue innover for å se om vi virkelig er i Kristus og virkelig bærer frukt!
Og hva kan være grunnen til at vi ikke forblir i Kristus? Hos noen er det at en aldri har forstått det kristne kallet til hellig lydighet og kjærlig tjeneste. De var fornøyde med tanken på at de har trodd, og var reddet fra helvete. Der fantes intet motiv eller kraft til å forbli i Kristus — de visste ikke om dette behovet. Hos andre var det at bekymringene i denne verden eller dens velstand, kvelte Ordet. De hadde aldri forlatt alt for å følge etter Kristus. Med enda noen andre var det at religionen deres og troen deres besto av menneskers visdom, og ikke Guds kraft. De stolte på nåden eller på sin egen ærlighet, eller soliditeten av sin egen tro på rettferdiggjørende nåde. De hadde aldri kommet for å søke etter hele vedvaringen i Kristus som deres eneste sikkerhet. Ikke rart at de visnet bort når fristelsens varme vinder kom — de var ikke grunnfestet i Kristus.
La oss åpne opp øynene våre og se om der er noen visnede greiner rundt oss. Unge menn, hvis bekjennelser en gang lyste, men som har blitt kalde. Eller gamle menn, som har beholdt bekjennelsen deres, men hvor livets mål har dødd ut. La forstandere og troende ta Kristi Ord til hjertet og se, og spør Herren om der er intet så kan gjøres for greinene som har begynt å visne. Og la ordet Forbli ringe gjennom menigheten til enhver troende har mottatt det — ikke i sikkerhet, men i en sann vedvaring i Kristus.
La enhver av oss snu oss innover. Er livene våre er friske og grønne og energisk, og bringer frem frukt i rett tid? (Se Salme 1:3, 92:14-15, Jeremia 17:7-8.) La oss akseptere enhver advarsel med et villig sinn, og la Kristi “den som ikke blir i meg” gi ett nytt hastverk for Hans “bli i meg“. For den oppreiste sjelen vil vil hemmeligheten om vedvaringen bli enda enklere, bare bevisstheten om stedet hvor Han har satt meg — bare den barnslige hvilen i min union med Ham — og den troverdige forsikringen om at Han vil beholde meg. Å, la oss tro at der er et liv som ikke kjenner til visning, som alltid er grønn — og som bringer frem mye frukt!
Å, Herre! Visnet! Kjære Far, vokt over meg og hold meg, og la intet noensinne hindre friskheten som kommer fra å være i Vintreet! La selve tanken om en visnet grein fylle meg med hellig frykt og årvåkenhet!
15. Hva dere vil
“Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.”
Johannes 15:7
Stedet hvor greinen er i vintreet er ett av uavbrutt bønn! Uten pause roper den kontinuerlig: “Å, mitt Vintre, send sevjen jeg trenger for å bære frukten Din!” Og dens bønner er aldri ubesvarte — det den trenger, og det den ønsker, det skjer.
Det friske livet til en som tror på Kristus er på samme måte et liv i uavbrutt bønn. Bevisst eller ubevisst, så lever denne personen i fortsatt avhengighet. Herrens Ord, “du kan intet gjøre”, har lært ham eller henne at intet er mer ubrutt enn at greinen forstetter å være i vintreet, og at denne personen ber og mottar. Løftet i teksten vår gir oss uendelig mot: “be da om hva dere vil, og dere skal få det“.
Løftet er gitt i direkte sammenheng med å bære frukt. Dersom du begrenser dette til å gjelde deg selv og dine egne behov, så vil du stjele dtns kraft — du vil stjele kraft fra deg selv ved å tilegne deg det. Kristus sendte disiplene ut, og de var klare til å gi sine liv for verden — for dem ga Han tilgang til himmelens skatter. Bønnene deres ville bringe Ånden og den kraften de trengte for arbeidet sitt.
Løftet ble gitt i direkte forbindelse med Åndens komme. Ånden er ikke nevnt i ligningen, like lite som sevjen er nevnt. Men begge deler er implisert hele veien. I kapittelet før lignelsen hadde Herren snakket om den Hellige Ånd, i sammenheng med deres indre liv, at Den var i dem og viste Seg selv inni dem (Johannes 14:15-23). I det neste kapittelet snakker Han om den Hellige Ånd i forbindelse med arbeidet deres, at Han skulle komme til dem og overbevise verden og herliggjøre Ham (16:7-14). For å benytte oss om løftene om uavbrutt bønn må vi være mennesker som blir fylt med Ånden og er totalt hengitt til arbeidet og herliggjøringen av Jesus Kristus. Ånden vil lede oss til sannheten av dens betydning og sikkerheten om dens oppfyllelse.
La oss innse at vi bare kan oppfylle kallet vårt til å bære mer frukt dersom vi ber mye. I Kristus er alle skattene som vi mennesker trenger gjemt — i Ham blir alle Guds folk velsignet med åndelige velsignelser. Han er full av nåde og sannhet! Men det trengs bønn, mye bønn, sterk bønn i tro, for at disse velsignelsene skal komme ned til oss. Og la oss på samme måte huske at vi ikke kan tilegne oss løftet uten et liv som er gitt for alle mennesker. Mange forsøker å gripe løftet, og så se seg rundt for hva de kan spørre om. Dette er ikke måten det skal skje på — det er faktisk helt motsatt av hvordan det skal skje. Gi til hjertet som er tynget med sjelens behov, og beordringen om å redde dem, så vil kraften komme og kreve løftet.
La oss kreve det som en av avsløringene til vært underfulle liv i Vintreet: Han forteller oss at dersom vi ber i Hans navn, i dyd av vår union med Ham, så vil det bli gitt oss, samme hva det er. Sjeler går fortapt fordi der er for lite bønn! Guds barn er svake fordi der er for lite bønn! Vi bærer så lite frukt fordi der er så lite bønn! Troen på dette løftet ville gjøre oss streke til å be. La oss ikke hvile til det har kommet inn i hjertene våre og dradd oss inn til Kristi kraft og arbeid og streven i bønn til velsignelsen kommer i kraft. Å være en grein betyr ikke bare å bære frukt på jorden, men kraft i bønn til å bringe ned velsignelser fra himmelen. Å “forbli” i vintreet betyr mye bønn i livene våre.
Å, kjære Herre! Be hva dere vil. Min Gud, hvorfor er det slik at hjertene våre er så lite i stand til å akseptere disse ordene i deres guddommelige enkelhet? Å, hjelp meg å se at vi ikke trenger noe mindre enn dette løftet for å overvinne kraften til verden og dens gud, Satan! Lær oss å be i tro på dette løftet fra Deg!
16. Hvis dere blir i meg
“Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.”
Johannes 15:7
Grunnen til at Vintreet og dets greiner er en slik sann lignelse om det kristne livet er at all natur har en kilde og puster samme ånd. Planteverden ble skapt til å være en objekt-leksjon for menneskene som lærer det at hele dets avhengighet er til Herren, og det finner sikkerhet i den avhengigheten. Han som kler liljene vil kle oss enda bedre. Han som gir trærne og vintrærne sin skjønnhet og sin frukt — og gjør dem alle til hva de skal være — vil med sikkerhet gjøre oss til hva vi burde være. Den eneste forskjellen at hva Gud virker i trærne er ved Sin kraft, noe som trærne ikke er istand til å oppfatte. Dette er menneskets nobelhet, at det har en vilje som kan samarbeide med Gud i forståelse og godkjenning og akseptering av hva Han gjør.
“Hvis dere blir i meg” — Her er forskjellen mellom greinen i naturen og greinen i det åndelige Vintreet. Den første forblir i ved hjelp av naturens krefter. Den andre forblir, ikke ved ren viljestyrke, men gjennom viljens styrke, men ved en guddommelig kraft gitt gjennom viljens samtykke. Slik er Herrens fantastiske forsyning som Han har gjort — hva naturens styrke gjør i ett tilfelle, vil nådens kraft gjøre i det andre. Greinen kan forbli i Vintreet!
“Hvis dere blir i meg“… be om hva dere vil — dersom vi skal leve et virkelig bønneliv, med kjærlighet og kraft og erfaring med bønn som kjennemerke for det, så må der ikke være noe spørsmål om å være i Kristus. Og dersom vi forblir, så trenger det ikke være noe spørsmål om friheten av å spørre hva vi vil, og sikkerheten om at det vil gå i oppfyllelse. Der er bare ett forbehold: “Hvis dere blir i meg.” Der må ikke være noen nøling om muligheten eller sikkerheten om det. Vi må stirre på den lille greinen og dens fantastiske kraft til å bære slik vakker frukt til vi selv har lært å forbli i Vintreet.
Og hva er dens hemmelighet? Å være fullstendig opptatt av Jesus. Synke røttene av tilværelsen din i tro og kjærlighet og lydighet dypt ned i Ham. Bli med bort, ut fra ethvert annet sted for å være helt og fullstendih her. Gi opp alt for det utenkelige privilegiet av å være en grein på jorden som tilhører den herliggjorte Guds Sønn i himmelen. La Kristus være først! La Kristus være alt! Ikke vær opptatt med å være — bli i Kristus! Han vil holde deg fast! Han vil fortsette å holde oss i Seg! Han vil være i deg!
“Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere.” — Dette gir Han som det tilsvarende til det andre uttrykket: “Jeg i deg. Dersom mine ord blir i deg” — det vil si, ikke bare i meditasjon, i minnet, i kjærlighet, i tro — alle disse ordene entrer inn i viljen din, din tilværelse, og utgjør livet ditt. Dersom de tranformerer din personlighet til sin egen likhet, og du blir og er hva de sier og mener, så kan du spørre hva du vil, og det skal bli oppfylt for deg. Ordene dine til Gud vil være frukten fra Kristus, og Hans Ord vil leve inni deg.
“Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere.” — Tro på sannheten av dette løftet! Sett deg selv opp som en forbeder for andre mennesker — en fruktbærende forbeder som alltid kaller ned flere velsignelse for andre. En slik tro og bønn vil hjelpe deg å forbli i Kristus på en underfull måte, både totalt og evig.
Å Herre! Dersom dere blir i meg! Ja, Gud kraften til å be og kraften til å seire må være avhengig av denne forblivningen i Deg. Som Du er Vintreet, er Du også den guddommelige Forbederen, som pustet Din Ånd inn i oss! Din Ånd i oss! Å, for at nåden til å ganske enkelt og fullstendig være i Deg, og kunne be om store ting!
17. Faderen herliggjot
“For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.”
Johannes 15:8
Hvordan kan vi ære Gud? Ikke ved å legge til Hans ære eller bringe Ham noen ny ære som ikke har. Men ganske enkelt ved å tillate Hans ære å skinne gjennom oss, ved å overgi oss til Ham, slik at Hans ære kan manifestere seg selv i oss og gjennom oss til verden. I en vingård, eller et vintre som bærer mye frukt, blir eieren gitt ære, ettersom det forteller om hans evner og ivaretakelse av vingården. Dersom disippelen bærer mye frukt, så blir Faderen æret. Foran mennesker og engler blir det gitt bevis for æren til Guds nåde og kraft: Guds ære skinner ut gjennom gjennom ham.
Dette er hva Peter snakker om når han sier: “Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus” (1 Peter 4:11). Når en mann arbeider og tjener i en kraft som bare kommer fra Gud, så får Gud all æren. Når vi bekjenner at ferdighetene kommer fra Gud alene, ærer han som gjør arbeidet, og dem som ser det, Gud på samme måte. Det var Gud som gjorde det! Menneskene dømmer Gud etter frukten i en hage hvordan gartneren er. Menneskene dømmer Gud etter som greoinene på Vintreet som Han har plantet, produserer. Lite frukt bringer lite ære til Vinbonden. “For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt“.
Noen ganger har vi sørget over vår mangel på frukt, som et tap til oss selv og våre medmennesker, med klager om vår svakhet som årsak. La oss heller tenke på synden og skammen over lite frukt som å robbe Gud for æren Han burde få fra oss. La oss lære hemmeligheten av å bringe ære til Gud, å tjene med den evnen som Gud gir. Den fulle aksepteringen; “Dere kan intet gjøre“, er enkel tro på Gud, som virker alt i alle — forblivningen i Kristus som den guddommelige Vinbonden gjør alt Sitt virke gjennom, og produserer mye frukt. Dette er det livet som vil bringe ære til Gud.
Mye frukt — Gud spør etter det, så sørg for at du gir det. Gud kan ikke være fornøyd med mindre. La disse ordene til Kristus — frukt, mer frukt, mye frukt — forbli inni deg, til du tenker slik som Han gjør, og er beredt til å ta fra Ham, det himmelske Vintreet, hva Han har for deg. Mye frukt: på denne måten blir min Far herliggjort. La selve høyden av dette kravet bli din oppmuntring. Det er så totalt utenfor din kraft, i den grad at det kaster deg fullstendig på Kristus, ditt sanne Vintre. Han kan, Han vil, gjøre dette til sannhet i deg!
Mye frukt — Gud spør på grunn av Hans behov. Han ber ikke om mye frukt fra greinene til Hans Vintre for show, for å vise hva Han kan gjøre. Mei, Han trenger det for menneskenes frelse. Det er i dette at Han kan bli herliggjort! Kast deg selv ned i mye bønn på Vintreet ditt og Vinbonden din. Rop til Gud og din Fader at Han vil gi deg frukt som du kan bringe til menneskene. Ta byrden av de hungrende og fortapte på deg, slik som Jesus gjorde da Han ble beveget av medfølelse, og din kraft i bønn, og din forblivelse, og din fruktbarhet til å ære Faderen vil ha en virkelighet og sikkerhet som du aldri har sett maken til før.
Kjære Gud! Faderen æret! Velsignet potensiale — Gud herliggjør Seg selv i meg, og viser frem æren av Hans godhet og kraft i det som Han virker i meg og gjennom meg. For et motiv det er å bringe mye frukt, akkurat like mye som Han virker i meg! Far, herliggjør deg Selv i meg!
18. Sanne disipler
“For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.”
Johannes 15:8
Er da de som ikke bærer mye frukt også disipler? Det kan de nok være, men på et baklengs og umodent nivå. Om de som bærer mye frukt, sier Kristus: “Disse er mine disipler, slik som jeg ønsker at de skal være — disse er mine sanne disipler!” Akkurat som vi sier om noen som viser sann manndom: Dette er en mann! På samme måte forteller Herren hvem som er disipler etter Hans eget hjerte, og verdig av å bære navnet disippel: Dem som bærer mye frukt. Vi finner ofte en dobbel betydning av ordet disippel i evangeliet. Noen ganger brukes det om alle som aksepterer Kristi lære. Andre ganger inkluderer det bare den indre sirkel av dem som fulgte Kristus helt og fullstendig, og ga seg selv opp for trening under Hans tjeneste. Forskjellen har eksistert i alle tidsaldre. Der har alltid eksistert et mindre antall avGuds folk som har søkt å tjene helhjertet sammen med Ham, mens majoriteten har vært fornøyd med den lille mengden kunnskap om Hans nåde og olje.
Og hva er forskjellen mellom denne mindre, indre gruppen og de mange som ikke søker adgang til den? Vi finner det i ordene: mye fukt! Hos mange kristne forblir tanken om personlig sikkerhet, som ved deres første oppvåkning er en legitim tanke, slutten av målet til religionen deres. Ideen om tjeneste og frukt er alltid sekundær og underordnet. Den ærlige lengselen etter mye frukt bekymrer dem ikke. Sjeler som har hørt kallet til å leve helt og holdent for deres Herre, å gi deres liv for Ham slik Han ga Sitt liv for dem, kan aldri bli tilfreds med dette. Deres rop er å bære så mye frukt som de i det hele tatt kan, så mye som deres Herre noensinne kan ønske eller gi til dem.
Bær mye frukt: så skal dere bli mine disipler — La meg be av enhver leser å ta disse ord til betraktning på den mest alvorligste måte. Ikke vær fornøyd med tanken om å gradvis gjøre litt mer eller litt bedre arbeid. På denne måten kommer det kanskje aldri. Ta ordene — mye frukt — som en åpenbaring fra ditt himmelske Vintre om hva du må være — av hva du kan være. Aksepter fullt ut umuligheten, den fullstendige dårskapen av å forsøke dette i din egen styrke. La ordene kalle deg til å se på ny på Vintreet, et foretak om å leve ut dets himmelske fullkommenhet i deg. La dem vekke deg opp på ny med tro og bekjennelse: “Jeg er Vitreets grein, jeg kan bære mye frukt til Hans ære, og Faderens ære.”
Vi trenger ikke dømme andre. Men vi ser i Guds Ord at der over alt finnes to grupper med disipler. La der ikke være noen nøling om hvor vi burde være. La oss spørre Ham om å avsløre for oss hvordan Han spør etter og hevder vi skal ha ett liv fullstendig overgitt til Ham, å være så full av Ånden som Han kan gjøre oss. La vår lyst være intet mer enn perfekt rensing, nærmest fellesskap, rik fruktbarhet — være Vintreets sanne greiner.
Verden forfaller, kirken feiler, Kristi formål lider, Kristus sørger på grunn av mangel på helhjertede kristne som bærer mye frukt. Selv om du skjelden kan se hva dette innebærer eller hvordan dette skal skje, så si til Ham at du er Hans grein som skal bære mye frukt; at du er klar til å være Hans disippel i Hans egen betydning av ordet.
Å, Herre Far!. Mine disipler: Hvor mye frukt er beviset om at Du, det sanne Vintreet, har en sann grein i meg — en disippel som er fullstendig til Din benyttelse! Gi meg, jeg ber, den barneliknende bevisstheten om at frukten min er tilfredsstillende for Deg, at Du kan telle mye frukt!
19. Den fantastisk kjærligheten
“Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!”
Johannes 15:9
Her forlater Kristus lignelsens språk, og snakker tydelig om Faderen. Enn hvor mye lignelsen kunne undervise, så kunne den ikke lære oss leksjonen om kjærlighet. Alt som vintreet gjør for greinen, gjør den under naturlovenes tvang — der er ingen personlig kjærlighet for den naturlige greinen. Vi er i fare for å se til Kristus som en Frelser og en som forsørger ethvert behov, utnevnt av Gud, akseptert og stolt på av oss, uten noen følelse av itensiteten i en personlig kjærlighet hvor Kristus omfavner oss, og hvor livene våre alene kan finne sann lykke. Kristus ønsker å peke oss mot dette — å vise oss hvor identisk Hans liv er med vårt. Til og med på samme måte som Faderen elsket Ham, slik elsker også Han oss! Livet Hans som vintre, avhengig av Faderen, var ett liv i Faderens kjærlighet. Den kjærligheten var Hans styrke og Hans glede, i kraften fra den guddommelige kjærligheten som hvilte på Ham både levde og døde Han. Dersom vi må leve lik Ham, som greiner som virkelig skal ligne Vintreet vårt, så må vi ha del i dette også. Livet vårt må ha sin åndedrett og tilværelse i en himmelsk kjærlighet like stor som Hans. Hva Faderens kjærlighet var for Ham, kan Hans kjærlighet også være for oss. Om den kjærligheten gjorde Ham til det sanne Vintreet, så kan Hans kjærlighet gjøre oss til sanne greiner! “Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere.“
Som Far har elsket meg — Og hvordan elsket Faderen Ham? Det uendelige behovet og gleden til Gud om å kommunisere alt til Sønnen som Han hadde selv, å ta Sønnen inn til den mest komplette likhet med Seg selv, å leve i Sønnen og ha Sønnens liv i Ham — dette var Guds kjærlighet til Kristus! Det er et mysterium om ære som vi ikke kan lage noen oppfatning av, vi kan bare bøye oss ned og tilbe ettersom vi forsøker å tenke på det. Og med slik en kjærlighet, med den samme kjærligheten, lengter Kristus med en evig lyst og glede å kommunisere med oss alt Han er og har, å gjøre oss til deltagere av Hans egen natur og velsignethet, å leve i oss og ha oss leve i Seg. Og nå, dersom Kristus elsker oss med slik intensitet, en slik evig kjærlighet, hva er det som hindrer det i å triumfere over enhver hindring og få fikk besettelse over oss? Svaret er enkelt. Selv som Faderens kjærlighet til Kristus er, slik er Hans kjærlighet til oss også ett guddommelig mysterium, for vanskelig for oss å forstå eller oppnå ved egen innsats. Det er bare den Hellige Ånd som kan vise og avsløre dets alt-erobrende kraft, uten å pause, denne underfulle kjærligheten til Gud som er i Kristus. Det er vintreet selv som må gi greinen dens vekst og frukt ved å sende den sin sevje. Det er Kristus Selv som må, gjennom den Hellige Ånd, bo i hjertet — så skal vi vite og ha i oss den kjærligheten som overgår all kunnskap.
Som Faderen har elsket meg, har jeg elsket deg — Skal vi ikke nærme oss den personlige, levende Kristus og stole på Ham og gi alt til Ham, slik at Han kan elske kjærligheten inn i oss? Akkurat som Han kjente og frydet Seg over hver time — Faderen elsker meg — så kan vi også leve i den uendelige bevisstheten om at “Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere.“
Herre Gud! Som Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere! Kjære Herre, jeg har kun begynt å forstå hvordan livet i Vintreet skal være det samme i greinen. Du er Vintreet! Fordi Faderen har elsket Deg, og øst Sin kjærlighet gjennom Deg, slik elsker du også meg! Mitt liv som grein skal være likt Ditt, motta og gi ut den himmelske kjærligheten!
20. Bli i min kjærlighet
“Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!”
Johannes 15:9
Bli i min kjærlighet — Vi snakker om et menneskes hjem som dets tilholdssted. Vårt tilholdssted, vår sjels hjem, burde være Kristi kjærlighet. Vi er ment å leve våre liv der., å være hjemme der heledagen — dette er hva Kristus mener at livet vårt burde være, og kan være ved Kristi kraft. Vår evige vedvaring i Vintreet skal være en vedvaring i Hans kjærlighet.
Du har antakelig hørt eller lest om det som kalles det høyere eller det dypere livet, det rikere eller det fullere livet, om livet som er rikelig. Og du vet trolig at noen har fortalt om en fantastisk forandring, hvor deres liv med kontiuerlige feiltak og snubling har blitt forvandlet til en veldig velsignet erfaring av å være holdt og stryrket og gjort overmåte glad. Dersom du ville spurt dem om hvordan de fikk denne store velsignelsen, så ville mange av dem fortelle deg at det ganske enkelt var dette, at de ble ledet til å tro at denne vedvaringen i Kristi kjærlighet var ment som en realitet, og at de ble gjort villige til å gi opp alt for den, og så gjort itand til å stole på Kristus og og gjøre det sant for dem.
Faderens kjærlighet til Sønnen er intet sentiment — det er et guddommelig liv, en evig energi, en uimotståelig kraft! Den bar Kristus gjennom livet og dødens grav. Faderen elsket Ham og levde inni Ham, og gjorde alt for Ham. Så Kristi kjærlighet for oss er in uendelig, levende kraft som vil virke i oss alt som Han ønsker å gi oss. Svakheten i være kristne liv er at vi ikke tar oss tid til å tro at denne guddommelige kjærligheten virkelig fryder seg i oss, og vil besitte og virke i oss alle. Vi tar oss ikke tid til å se at Vintreet bærer greinen helt og holdent, og virker alt i den helt fullstendig. Vi strever når vi forsøker å gjøre på egen hånd hva Kristus alene kan utføre — og kjærlig ønsker å gjørre for oss.
Og dette er hemmeligheten vi snakket om, og begynnelsen på ett nytt lit, når sjelen ser denne evige kjærligheten som er villig til å gjør alt, og gir seg selv helt for det. “Bli i min kjærlighet!” Å tro at at det er mulig for oss å leve fra øyeblikk til øyeblikk, å tro at alt som gjør det vanskelig eller umulig vil bli overvunnet av Kristus selv — å tro at Kjærlighet virkelig betyr en uendelig lengting etter å gi seg selv helt til oss og aldri forlate oss — og i denne troen kaste oss selv på Kristus om å virke i oss. Dette er hemmeligheten til det kristne livet!
Og hvordan kan vi oppnå denne troen? Vend deg bort fra det synlige dersom du vil se og eie det usynlige. Tilbring mer tid med Jesus, stirr på Ham som det himmelske Vintreet, lev i Faderens kjærlighet, ønsk å leve i Hans kjærlighet. Vend deg bort fra deg selv og dine forsøk og din tro, dersom du vil ha et hjerte fylt med Ham og sikkerheten i Hans kjærlighet. Vedvare betyr å gå ut fra alt annet, å oppta ett sted og forbli der. Kom vekk fra alt annet og fest ditt hjerte til Jesus og Hans kjærlighet, slik at kjærligheten vil våkne opp troen din og styrken i den. Oppta deg selv med den kjærligheten, tilbe den, vent på den! Du kan være sikkervpå at den vil strekke seg ut mot deg, og gjennom dens kraft ta deg opp til deg selv som ditt tilholdssted og ditt hjem.
Å, Herre! Bli i min kjærlighet! Herre Jesus, jeg ser det! Det var Din vedvaring i Din Fars kjærlighet som gjorde Deg til det sanne Vintreet — med Din guddommelige fylde av kjærlighet og velsignelse for oss! Å, at jeg kunne, som en grein, vedvare i Din kjærlighet, slik at dets fylde vil fylle meg og oversvømme alt rundt meg!
21. Adlyd og vedbli
“Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.”
Johannes 15:10
I de tidligere meditasjonene ble det gjort referanse til vår inngang til livet med hvile og styrke, noe som ofte har kommet gjennom en sann innsikt i Kristi personlige kjærlighet, og forsikringen om at dn kjærligheten virkelig betyr at Han ville holde fast i sjelen. I forbindelse med den overføringen, og den troen som ser og aksepterer den, er ordet overgivelse eller helliggjørelse ofte brukt. Sjelen ser at den ikke kan kreve fastholdingen av denne fantastiske kjærligheten med mindre den overgir seg selv til et liv i total lydighet. Den ser også at troen som kan stole på Kristus for å hindre en i å synde må bevise sin ærlighet ved å våge seg til å stole på Ham øyeblikkelig for styrke til åadlyde. I den troen våger den å gi opp og kutte bort alt som hittil har hindret den, og å love og forvente å leve et liv som er gledelig for Gud.
Dette er tanken som vi har her nå i vår Frelsers lære. Etter å ha ordene “bli i min kjærlighet”, uttalt om et liv i Hans kjærlighet som en nødvendighet, fordi det plutselig er en mulighet og en forpliktelse, så havder Han hva den eneste betingelsen er: “Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet.” Dette ersannelig ikke ment å lukke døren til vedblivningen i Hans kjærlighet som Han nettopp har åpnet opp. Ikke på den fjerneste måteforeslår det tanken som noen er så rask med å la seg underholde av, atvi ikke kanholde Hans bud, at vi ikke kan forbli i Hans kjærlighet. Nei, forskriften er et løfte: “Bli i min kjærlighet” kunne ikke være en forskrift dersom det ikke var et løfte. Så instruksjonen til veien gjennom denne åpne døren peker mot ingen uoppnåelige idealer — kjærligheten som inviterer til den velsignede bolig strekker ut hånden, og gjør oss i stand til holde budene. La oss ikke frykte i styrken av vår oppreiste Herre, for å ta løftet om lydighet og gi oss selv henn til å holde Hans bud. Gjennom Hans vilje, elsket og ferdig, ligger stien til Hans kjærlighet.
La oss bare forstå skikkelig hva dette betyr! Det refererer til vår prestasjon av alt som vi vet er Guds vilje. Der kan være tvilsomme ting som vi ikke er sikre på. En ignorerende synd har fremdeles syndens natur over den. Der kan være ufrivillig synd som kommer fra kjødet som vi ikke er istand til å overvinne eller kontrollere. Med tanke på disse vil Gud handle i riktig tid på en søkende oh ydmykende måte, og dersom vi vil være enkle og trofaste, gi oss større frigjøring enn vi kan håpe på.Men alt dette kan bli funnet i en sjel som virkelig er lydig. Lydighet er en referanse til positivt å holde budene til vår Herre, og utførelsen av Hans vilje i alt som vi kjenner til. Dete er en mulig grad av nåde, og dette er er akseptering i Kristi styrke av en slik lydighet som formålet i hjertet vårt, som Frelseren vår snakker om her. Tro i Kristus som vårt Vintre, i Hans muliggjørende og helliggjørende kraft, gjør oss i stand for denne lydigheten av tro, og sikrer oss et liv i forblivning til Hans nåde.
Dersom dere holder Mine bud, skal dere forbli i Min kjærlighet — Det er det himmelske Vintreet som avslører mysteriet av livet som Han gir. Det er til dem som forblir i Ham at Han åpner opp hemmeligheten av full forblivning i Hans nåde. Det er den helhjertede overgivelsen i alt å overgi seg til å utføre Hans vije, som gir tilgang til et liv i den forblivende gleden av Hans kjærlighet.
Å, Herre! Adlyd og forbli! Nådige Herre, lær meg denne leksjonen, at det er bare gjennom å kjenne Din vilje at en kan lære Ditt hjerte på kjenne, og bare gjennom å gjøre den viljen kan en forbli i Din kjærlighet! Herre, lær meg at like verdiløst som det er å gjøre dette av egen styrke, like essensielt og absolutt uunnværelig er det at vi gjør dette i tro av Din styrke, dersom jeg forblir i Din kjærlighet!
22. Dere, slik jeg
“Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.”
Johannes 15:10
Vi har mer enn en gang hatt muligheten til å snakke om den perfekte likheten mellom vintreet og greinen i naturen, og derfor dets mål. Her snakker ikke Kristus lengre i en lignelse, men forteller oss klart hvordan Han ut av sitt eget liv er en modell for våre liv. Han sa at det er bare ved lydighet at vi kan forbli i Hans kjærlighet! Nå forteller Han oss at denne måten er måten Han forblir i Faderens kjærlighet. Som Vintreet, så greinen. Hans liv og styrke og glede har vært i Faderens kjærlighet: det var bare ved lydighet at Han forble i den. Vi kan finne livet vårt og styrken vår og gleden vår i Hans kjærlighet hele dagen lang, men det er bare ved en lydighet lik Hans at vi kan forbli i den. Ferfekt samsvar med Vintreet er en av de mest dyrebare leksjonene til greinen! Det var ved lydighet Kristus som Vintre æret Faderen som Vinbonde — det er ved lydighet at den troende som grein ærer Kristus som Vintreet.
Adlyd og forbli — Det var Kristi livs lov like mye som det er vår! Han ble gjort lik oss i alle ting, slik at vi kunne bli lik Ham i alle ting! Han åpnet opp en sti hvor vi kan gå slik som Han gikk! Han tok vår menneskenatur for å lære oss hvordan å bære den, og vise oss lydighet, som det er skapningens første plikt, er det eneste måten å forbli i Guds favør og komme inn til Hans herlighet. Og nå kommer Han for å instruere oss og oppmuntre oss, og ber oss holde Hans bud, slik som Han holdt Sin Faders bud og forble i Hans kjærlighet.
Den guddommelige formen av denne forbindelsen mellom å adlyde og forbli, mellom Guds bud og Hans kjærlighet, er lett å se. Guds vilje er i sentrum for Hans guddommelige perfeksjon! Som vist i Hans bud, åpner det opp veien for at skapningene kan vokse til likheten med Skaperen. Ved å akseptere og gjøre Hans vilje, stiger jeg opp til ett samfunn med Ham. Derfor var det at Sønnen, da Han kom inn i verden, sa: “Jeg kommer for å gjøre Din vilje, o Gud!” Dette var stedet og dette ville bli velsignelsen til skapningen. Dette var hva mennesket hadde mistet i Syndefallet (1 Mosebok 3). Dette var hva Kristus kom for å gjenopprette. Dette var hva Han, som det himmelske Vintreet, ber av oss og gir oss, slik at vi, på samme måte som Han blir i Faderens kjærlighet ved å holde Sin Fars bud, så burde vi bli i Hans kjærlighet ved å holde Hans bud.
Dere, slik jeg — Greinen kan ikke bære frukt uten at den har akkurat samme livet som Vintreet. Livet vårt burde være en lik motpart til Kristi liv! Det kan være det, bare i slik monn at vi tror på Ham som Vintreet, formidler Seg selv og Hans liv til greinene Sine. “Dere, slik som jeg”, sier Vintreet: en lov, en natur, en frukt! La oss ta imot Herrens leksjon om lydighet som hemmeligheten av forblivningen. La oss bekjenne at enkel, implisitt, universell adlydelse har tatt for liten plass i forhold til hva den skulle ha tatt! Kristus døde for oss som fiender, når vi var ulydige. Han tok oss inn i Sin kjærlighet— og nå er vi i Ham, så sier Hans Ord: “Adlyd og forbli, dere, slik som jeg har”. La oss gioss selv til en villig og kjærlig lydighet! Han vil holde oss i forblivning ved Hans kjærlighet!
Å, Herre! Dere, slik som jeg! O, mitt velsignede Vintre, som gjør greinen ta del i alt av Ditt liv og d’Din likhet! La meg være lik Deg, som Ditt liv har vært i Faderens kjærlighet gjennom lydighet! La mitt liv på samme måte forbli i Din kjærlighet! Frelserm hjelp meg at min lydighet virkelig kan være forbindelsen mellom Deg og meg!
23. Glede
“Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.”
Johannes 15:11
Dersom noen stiller spørsmålet “Hvordan kan jeg bli en lykkelig kristen?” så er vår Herres svar ganske enkelt: “Dette“, om Vintreet og greinene, “har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.” “Du kan ikke ha Min glede uten å ha del i Mitt liv! Forbli i Meg, og la Meg forbli i deg, så vil Min glede være i deg.” Alt sunt liv er glede og skjønnhet — lev greinens liv udelt, så vil ha ha Hans glede i rikt monn.
For mange kristne synes ett liv fullstendig i Kristus som en anstrengelse og smertefull streven. De kan ikke se at anstrengelsen og strevingen bare kommer når vi ikke overgir oss selv ureservert til Kristi liv i oss. De første ordene i lignelsen er ennå ikke åpnet opp for dem: “Jeg er det sanne Vintreet — Jeg påtar meg alt og besørger alt — Jeg ber intet av greinen unntatt at den overgir seg fullstendig til Meg og lar Meg gjøre alt. Jeg engasjerer Meg til å lage og holde alt som greinen burde være.” Burde det ikke være en uendelig og evig glede å ha Vintreet til å gjøre alt, og å vite at ingen er mindre enn den velsgnede Guds Sønn i Hans kjærlighet som i ethvert øyeblikk bærer oss og opprettholder livene våre?
At min glede kan være i dere — Vi skal ha Kristi egen glede i oss. Og hva er Kristi egen glede? Der finnes ingen glede foruten kjærligheten! Kristus hadde akkurat snakket om Faderens kjærlighet og Hans egen forblivelse i den, og om at Han har elsket oss med den samme kjærligheten. Hand glede er intet mindre enn kjærlighetens glede, å bli elsket og å elske. Det var gleden over å motta Hans Fars kjærlighet og forbli i den, og så gleden over å gi den kjærligheten videre og øse den ut over syndere. Det er denne gleden Han ønsker at vi skal dele: gleden over å være elsket av Faderen og av Ham — gleden av at vi etterpå elsker og lever for dem som er rundt oss. Dette er bare gleden av å være sanne greiner: å bli i Hans kjærlighet, og så gi oss selv i kjærlighet for å bære frukt for andre. La oss akseptere Hans liv, som Han dir oss det i Vintreet. Hans glede vil bli deres: gleden av å være i Hans kjærlighet, gleden av å elske slik som Ham, av å elske med Hans kjærlighet.
Og at deres glede kan bli fullkommen — At den kan bli komplett, at du kan bli fylt med den. Hvor trist det er at vi trenger å bli påminnet om at Gud alene er gledens fontene! “Gud vår glede som overgår all glede”, den eneste måten å være fullkomment lykkelig er å ha så mye av Gud, så mye av Hans vilje og fellesskap, som mulig! Kristendommen er ment å være en usigelig glede i hverdagslivet. Og hvorfor klager så mange når det ikke er slik? Fordi de ikke tror der ikke finnes noen glede som gleden i å forbli i Kristus og Hans kjærlighet, og være greiner gjennom den som Han kan øse ut Sin kjærlighet ut til en døende verden.
Å, at Kristi stemme kunne nå hjertet til enhver ung kristen, og overtale ham eller henne til å tro at Hans glede er den eneste sanne glede, og Hans glede kan bli vår og virkelig fylle oss — og forbli som greiner i Ham, vårt himmelske Vintre. La sannheten komme dypt inn i oss — så lenge glede vår ikke er fullkommen, er dette et tegn om at vi enda ikke kjenner vårt himmelske Vintre riktiog- Hvert ønske for en fullere glede må oppfordre oss til å forbli enklere og fullere i Hans kjærlighet.
Kjære Herre! Min glede — Din glede! I dette er det at, som Vintreet, slik er greinen – og hele Vintreet er i greinen! Din glede er vår glede — Din glede i oss, og vår fullkomne glede. Velsignede Herre, fyll meg med Din glede — gleden av å være elsket og velsignet med en guddommelig kjærlighet – gleden av å elske og velsigne andre!
24. Elsk hverandre
“Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.”
Johannes 15:12
Gud er kjærlighet! Hele Hans natur og perfeksjon er kjærlighet, å ikke leve for Seg selv, men for å gi liv og velsignelse. I Sin kjærlighet fikk Han Sønnen, slik at Han kunne gi alt til Ham. I Hans kjærlighet skapte Han skapninger slik at Han kunne gjøre dem deltagere i Hans velsignelse.
Kristus er Sønnen av Guds kjærlighet — bæreren, åpenbsreren, kommunikatoren av den kjærligheten. Hans liv og død var alt av kjærlighet. Kjærlighet er livet Hans, og livet Han gir. Han lever bare for å elske, å leve ut Sitt liv i oss, å gi Seg selv til alle som vil motta Ham. Den absolutt første tanken til det sanne Vintreet er kjærlighet — bare å leve for å gi Hans liv til greinene.
Den Hellige Ånd er kjærlighetens Ånd. Han kan ikke formidle Kristi liv uten Hans kjærlighet. Frelsen er intet annet enn at kjærligheten erobrer oss og entrer inn i oss — vi har like mye frelse som vi har kjærlighet. Fullkommen frelse er perfekt kjærlighet!
Det er ikke rart at Kristus sa: “Et nytt bud gir jeg dere” (Johannes 13:34) — budet som inkluderer alt — “Dere skal elske hverandre.” Greinen er ikke bare ett med vintreet, men med alle de andre greinene. De drikker av samme ånd, de former en kropp, de bærer en frukt. Intet kan være mer unaturlig enn at kristne ikke skulle elske hverandre, slik som Kristus har elsket dem. Liveter de mottok fra deres himmelske Vintre er intet annet enn kjærlighet. Dette er den ene tingen Han ber om over alt annet. “Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre” (Johannes 13:35). Akkurat som den spesielle typen vintre er tilkjennegjort ved den frukten det bærer, så kan naturen av det himmelske Vintreet bli bedømt fra kjærligheten Hans disipler har for hverandre.
Se at du adlyder dette budet! La ditt “adlyd og forbli” bli sett i dette. Elsk brødrene og søstrene dine som måten du forblir i din Herres kjærlighet. La ditt løfte om lydighet starte her. Elsk hverandre! La ditt samvær med de kristne i din egen familie bli hellig, øm, lik Kristi kjærlighet. La tankene dine om de kristne rundst deg være, før alt annet, i samme ånd som Kristi kjærlighet. La livet ditt og oppførselen din være oppofrende kjærlighet — gi deg selv opp til å tenke på deres synd eller deres behov, å gå i forbønn for dem, og hjelpe og tjene dem. Vær i menigheten din, lev i Kristi kropps kjærlighet. Livet Kristus lever i deg er kjærlighet — la livet du lever ha overflod av kjærlighet.
Men, du synes kanskje at når du leser dette, så virker alt så naturlig, så lett og enkelt. Du lurer kanskje på om det er mulig å leve slik, og elske på denne måten. Svaret mitt er: Kristus befaler det: du må adlyde! Kristus mener det: du må adlyde, eller kan du ikke forbli i Vintreet.
Men jeg har prøvet og feilet. Jeg ser intet perspektiv hvor jeg kan leve som Kristus. Nå vel! Det er fordi du ikke har tatt inn over deg det første læresetningen i lignelsen — “Jeg er det sanne Vintre: jeg gir deg alt du trenger som grein, jeg gir deg alt jeg har i meg Selv”. Jeg ber deg: la følelsen av fortidens feiltak og nåtidens sbakhet drive deg til Vintreet. Han er full av kjærlighet! Han elsker å gi! Han gir kjærlighet! Han vil lære deg å elske, til og med slik som Han har elsket!
Kjære Herre! Elsk hverandre! Kjære Jesus, Du er kjærlighet! Livet Du ga oss er kjærlighet! Ditt nye bud, og Ditt nye kjennemerke under disippelskapet, er: “Elsk hverandre!” Jeg aksepterer formodningen: Med den kjærlighet som Du har elsket meg, og jeg elsker Deg, vil jeg elske mine brødre og søstre!
25. Som jeg har elsket dere
“Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.”
Johannes 15:12
Dette er andre gangen som vår Herre bruker uttrykket — Som jeg. Første gangen var det Hans relasjon til Faderen, holde Hans bud, og forbli i Hans kjærlighet. På samme måte burde vi holde Kristi bud, og forbli i Hans kjærlighet. Den andre gangen snakker Han om Sin relasjon til oss som regelen om vår kjærlighet til våre brødre og søstre: “Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.” I hvert tilfelle skal Hans disposisjon og oppførsel være loven for vår. Det er igjen sannheten vi mer enn en gang har insistert på — perfekt likhet mellom Vintreet og greinen.
Som jeg — Men er det ikke en forfengelig ting å forestille seg at vi kan holde Hans bud, og elske våre brødre og søstre, selv som Han beholdt Sin Fars kjærlighet, og som Han elsket oss? Og må ikke forsøket ende med feiltak og motløshet? Trolig forsøker å vi å utføre påbudet i vår egen stryrke, eller uten full engstelse over sannheten til livet i greinene. Men dersom vi forstår at “som jeg” bare en av de store leksjonene i lignelsen, den med fortsettende språket om fra Vintreet til greinen, så skal vi se der er intet spørsmål om hva vi skal føle vi er istand til å gjøre, men at Kristus er istand til å virke i oss. Disse høte og hellige budene — “Adlyd, slik som Meg! Elsk, slik som Meg” — er ment å bringe oss til bevisstheten om vår impotens, og gjennom dette vekke oss opp til behovet og skjønnheten og tilstrekkeligheten av det som blir besørget for oss i Vitreet. Vi skal begynne å høre Vintreet snakke i hvert et øyeblikk til greinen: “Slik som jeg. Slik som jeg: Livet Mitt er ditt liv, og ha en del av all Min fylde — Ånden i deg, og frukten som kommer fra deg, er akkurat det samme som i Meg. Ikke vær redd, men la din tro gripe hver ‘slik som Meg’ som den guddommelige forsikringen om at fordi Jeg lever i deg, så kan du leve som Meg.”
Men hvorfor innser så få dette, dersom dette virkelig er menigen av lignelsen , dersom det virkelig er livet en grein kan leve? Fordi de ikke kjenner til det himmelske mysteriet med Vintreet. De ver mye om lignelsen og dens vakre leksjoner, men det skjulte åndelige mysteriet om Vintreet i Hans allmektighet og nærhet, hvor Han hører og leverer det hele dagen — dette vet de ikke, fordi de ikke har ventet på at Guds Ånd kunne åpenbare det for dem.
Elsk hverandre, slik som jeg har elsket dere — “Ja, som jeg har.” Hvordan kan vi begynne dersom vi virkelig skal lære mysteriet? Med bekjennelsen at vi trenger å bli brakt til en helt ny livsmodus, fordi vi enda aldri har kjent Kristus som Vintreet i komplettheten av Hans livgivende og transformerende kraft. Med overgivelse til å bli renset fra alt som er av selvet, og frakoblet fra alt som er i verden, å bare leve fullstendig som Kristuslevde for Herrens ære. Og da, med troen om at “som jeg” i enhver handling er va Kristuser klsar til å gjøre til sannhet, selve livet i Vintreet vil vedlikeholde greinen som er totslt avhengig av Ham. “Som jeg”. Alltid er det min velsignede Herre — som Vintreet, som greinen — ett liv, en ånd, en lydighet, en glede, en kjærlighet.
Herre Jesus! I troen at Du er mitt Vintre, og at jeg er greinen Din, så aksepterer jeg Ditt bud som et løfte, og jeg tar Ditt “som jeg” som den enkle åpenbaringen om hva Du virkeri meg! Ja, Herrer, som Du har elsket, vil jeg elske!
26. Kristi vennskap: Dets kilde
“Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.”
Johannes 15:13
I de tre følgende versene snakker vår Herre om Hans forhold til disiplene Sine under ett nytt aspekt — det av vennskap. Han peker oss mot kjærligheten som har sin opprinnelse på Hans side (Johannes 15:13) — til lydigheten på vår side som opprettholder den (15:14) — og så til den hellige intimiteten som dette fører til (15:15).
Vår relasjon til Kristus er en av kjærlighet. Når vi snakket om dette tidligere, så viste Han oss hva Hans kjærlighet var i sin himmelske herlighet, samme kjærligheten som Faderen hadde elsket Ham med. Her har vi kjærligheten i sin tidlige manifestasjon — å legge ned livet Sitt for oss. “Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Kristus lengter virkelig etter å la oss vite at den hemmelige roten og styrken av alt Han er og gjør for oss som Vintreet er kjærlighet. Ettersom vi lærer å tro dette, skal vi føle at der er noe som vi ikke bare trenger å tenke og vite om, men en levendekraft som virker inni oss. Kristus og Hans kjærlighet er uadskillelige — de er identiske. Guds er kjærlighet, og Kristus er kjærlighet. Gud og Kristus og den guddommelige kjærligheten kan bare bli kjent ved å ha del i dem, ved Deres liv og kraft når De virker inni oss. “Dette er evig liv, at de kjenner Deg” — vi kan ikke kjenne Gud uten å ha det livet — livet virker i oss alene gir kunnskapen. Og på samme måte kjærligheten, dersom vi ville kjenne den, så må vi drikke dens levende bekker, og vi må ha det til å virke videre ved den Hellige Ånd som bor inni oss.
“Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Livet er det mest dyrebare et menneske har, livet er alt det er — livet er ham selv eller henne selv. Dette er det høyeste målet av kjærlighet: når et menneske gir sitt liv, holder det ingenting tilbake, det gir alt det har og er. Det er dette som vår Herre Jesus ønsker å klarlegge overfor oss angående Hans mysterium om Vintreet — med alt Han har har Han plassert Seg selv til vår benyttelse. Han vil at vi skal regne Ham som å være vår egen — Han ønsker å være eid totalt av oss, slik at vi kan totalt eie Ham. Han ga ikke Sitt liv i døden bare som en tilfeldig handling, som var ferdig når den hadde funnet sted — nei, Han gjorde Seg selv vår for all evighet. Liv for liv — Han ga Sitt liv slik at vi skulle få eide det, slik at vi ville gi livet vårt slik at Han kunne eie oss. Dette er hva Han lærte oss gjennom liknelsen om Vintreet og greinene., i deres fantastiske identifisering, i deres perfekte union.
Det er som om vi vet litt om dette, ikke gjennom fornuften eller fantasien, men dypt nede i hjertet og livet.at vi skal begynne å hva vårt liv som greiner burde være i det himmelske Vintreet. Han ga seg selv til døden — Han mistet Seg selv, slik at vi kunne finne liv i Ham. Dette er det sanne Vintreet, som bare lever for å leve i oss. Dette er begynnelsen og roten til det hellige vennskapet som Kristus inviterer oss til!
Guddommelighetens mysterium er fantastisk! La oss bekjenne vår uvitenhet og mangel på tro! La oss slutte med ha følge vår egen forstand og våre egne evner til å mestre den. La oss vente på at den Hellige Ånd som lever i oss sksl åpenbare dette. La oss stole på Hans evige kjærlighet, som ga Sitt liv for oss, for å ta oss i eie og fryde seg over å gjøre oss fullstendig Dets eget.
Kjære Herre! Hans liv for vennene Hans — Hvor vidunderlig Vintreets leksjon er, der Det gir liv til greinene Sine! Og Jesus ga Sitt liv for vennene Sine! Og den kjærligheten gir Seg selv til dem og i dem. Mitt himmelske Vintre, å, lær meg hvor komplett Du lengter etter å leve i meg!
27. Kristi vennskap: Dets bevis
“Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.”
Johannes 15:14
Vår Gud har sagt hva Han har gitt som bevis på Hans vennskap: Han ga Sitt liv for oss! Nå forteller Han hva vår oppgave er — å gjøre det Han ber oss om! Han ga Sitt liv for å sikre en plass for Hans kjærlighet i våre hjerter slik at Han kunne styre oss, responsen Hans kjærlighet kaller oss til, og gir oss kraft til, ved at vi gjør hva Han ber oss om. Ettersom vi kjenner til den døende kjærligheten, skal vi kjenne til kjærligheten enda fullere. Kristus hadde allerede sagt: “Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet” (15:10). Han finner det nødvendig å repetere den sannheten på ny:det ene beviset på vår tro til Hans kjærlighet, den ene måten vi kan forbli i den, det ene kjennemerket på å være sanne greiner er — å gjøre det som Han befaler oss. Han startet med absolutt overgivelse av Hans liv for oss. Han kan ikke be om mindre fra oss. Dette alene er ett liv i Hans vennskap.
Denne sannheten om den imperative nødvendigheten av lydighet, å gjøre alt Kristus befaler oss, har ikke samme plassen i våre kristne liv som Kristus mente det skulle ha. Vi har gitt mye mer plass til privilegier enn til plikten.Vi har ikke tatt i betraktning implisitt lydighet som en betingelse på sant disippelskap. Den hemmelige tanken at det er umulig å utføre de ting Han befaler oss, og at de derfor ikke kan forventes av oss, og en subtil og ubevisst følelse av at å synde er en nødvendighet har ofte robbet både forskriftene og løftene om deres kraft. Hele relasjonen til Kristus har blitt skyet og senket, ventingen på Hans lære, kraften å lytte og adlyde Hans stemme, og gjennom lydighet nyte Hans kjærlighet og vennskap, har blitt svekket av denne forferdelige feilen. Ikke la oss forsøke å returnere til den sanne stillingen, ta Kristi Ord som helt bokstavelig sanne, og gjøre intet mindre enn vårt livs lov: “Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.” Sannelig ber ikke vår Herre om noe mer enn at vi hjertelig og sannferdig sier: “Ja, Herre! Hva Du har befalt, vil jeg gjøre!”
Disse befalingene skal utføres som et bevis på vennskap. Kraften til å gjøre dem hviler helt og holdent i det personlige fellesskapet med Jesus. For en venn kunne jeg gjøre hva jeg ikke ville gjøre for en annen! Jesu vennskap er så himmelsk og vindunderlig, det kommer til oss som kraften av en guddommelig kjærlighet som kommer inn og tar over eierskap, det ubrutte fellesskapet med Ham selv er så essensielt i forhold til dette, at det impliserer og gir en glede og en kjærlighet som gjør lydigheten til en fryd. Friheten i å gjøre krav på vennskapet med Jesus, kraften til å nyte det, nåden til å bevise det i all dets velsignethet — alt kommer når vi gjør de ting Han befaler oss.
Er ikke det ene som er nødvendig for oss at vi spør vår Herre å vise Seg selv til oss i den døende kjærligheten hvor Han beviste at Han var vår venn, og så lytte til hva Han sier til oss: “Dere er mine venner.” Når vi ser hva vår Venn har gjort for oss, og for en ubeskrivelig velsignelse det er å at Han kaller oss venner, så vil det å utføre Hans befalinger bli den naturlige frukten i vårt liv i Hans kjærlighet. Vi skal ikke være redde for å si: “Ja, Herre, vi er Dine venner, og gjør hva Du befaler oss!”
Kjære Herre! Hvis dere gjør! Ja, det er i utførelsen at vi blir velsignet, at vi blir i Hans kjærlighet, at vi nyter Hans vennskap! “hvis dere gjør det jeg befaler dere!” Å, min Gud!La Ditt hellige vennskap lede meg til kjærligheten av alle Dine befalinger, og la utførelsen av Dine befalinger alltid lede meg dypere inn i Ditt vennskap!
28. Kristi vennskap: Dets intimitet
“Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.”
Johannes 15:15
Det aller beste beviset på sant vennskap, og en stor kilde til velsignelse, er intimiteten som ikke holder noe tilbake, og tillater vennen å dele våre innerste hemmeligheter. Det er en velsignet ting å være Kristi tjener — Hans frikjøpte fryder seg over å kalle seg selv Hans slaver. Kristus snakket ofte om disiplene Sine som Hans tjenere. I Hans store kjærlighet sier vår Herre nå: “Jeg kaller dere ikke lenger tjenere”, med den Hellige ånds lomme skulle en ny æra bli innviet. “For tjeneren vet ikke hva herren hans gjør” — han må adlyde uten å bli konsultert eller innviet i hemmeligheten til alle hans herres planer. “Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.” Kristi venner deler, sammen med Ham, alle hemmeligheter som Faderen har gitt Ham.
La oss tenke på hva dette betyr. Da Kristus snakket om å holde Hans Fars bud, så mente Han ikke bare det som var skrevet i den hellige Skrift, men de spesielle befalingene som ble kommunisert til Ham dag etter dag, og fra time til time. Det var om disse Han sa: “For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere” (Johannes 5:20). Alt som Kristus gjorde var å utføre Federens vilje. Gud viste det til Kristus, slik at Han utførte Faderens vilje og formål, ikke som menneskene gjør, blindt og uten kunnskap, men med full forståelse og godkjenning. Lik en som var med på Guds råd, kjente Han til Guds plan.
Og dette er nå velsignelsen av å være Kristi venner, at vi ikke bare gjør Hans vilje som tjenere uten åndelig innsikttil dets betydningog mål, men er innlemmet, som en indre sirkel, til noe av kunnskapen om Guds hemmeligere tanker. Fra pinsedagen har Kristus ledet sine disipler ved den Hellige Ånd til åndelig forståelse av rikets musterier, av det Faderen inntil da bare hadde snakket om i lignelser.
Vennskap liker fellesskap. Venner holder råd sammen. Venner våger å dele med hverandre hva de ikke ønsker andre skal vite. Hva gir kristne adgang til denne hellige intimiteten med Jesus? Hva gir ham eller henne den åndelige kapasiteten til å motta kommunikasjonen Kristus må gi dem av det som Faderen har vist Ham? “Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere” (15:14).. Det er kjærlig lydighet som renser sjelen. Det refererer ikke bare til Ordets befalinger, men til en velsignet implementering av Ordet i våre daglige liv, som ingen foruten vår Herre selv kan gi. Men ettersom disseblir ventet på i avhengighet og ydmykhetr, og adlydt trofast, blir sjelen tilpasset ett enda nærere fellesskap, og det daglige livet kan bli en fortsettende opplevelse: “Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.”
Kjære Herre! Jeg har kalt dere venner! For en usigelig ære! For et himmelsk privilegium! Å, Frelser, tal Ordet med kraft inn i min sjel: “Jeg har kalt deg Min venn, som Jeg elsker, somJeg stoler på, som Jeg har gjort kjent med alt som passerer mellom Min Far og Meg!”
29. Utvelgelsen
“Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.”
Johannes 15:16
Greinen velger ikke vintreet, eller bestemmer hvilket vintre den vil vokse på. Vintreet produserer greinen, som den vil og hvor den vil. På samme måte sier Kristus: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.” Men noen vil si er det ikke bare denne forskjellen mellom greinen i naturen og i den åndelige verden, at mennesket har en vilje og en kraft til å velge, og at det er i dets dyd å ha akseptere Kristus, at det har valgt Ham som Herre, at han nå er nå en grein? Dette er uten tvil sant. Og likevel er det bare halve sannheten. Leksjonen om Vintreet, og læren om vår Herre, peker mot den andre halvdelen, den dypere, hellige siden av at vi er i Kristus. Dersom Han ikke hadde valgt oss, hadde vi aldri valgt Ham. At vi valgte Ham var resultatet av at Han valgte oss, of tok tak i oss. I tingenes natur er det Hans privileium som Vintreet å velge og skape Sin egen grein. Vi skylder Ham alle “nådens utvelgelse”. Dersom vi ønsker å kjenne Kristus som det sanne Vintreet, det eneste opphavet og styrken til greinens liv, og oss selv som greinene i vår absolutte, mest velsignede og mest sikre avhengighet til Ham. så la oss drike dypt av denne velsignede sannheten: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.”
Og med hvilket syn sier Kristus dette? At de kan vite hva objektet er som Han valgte dem for, og finne, i ders tro på Hans valg, sikkerheten om å oppfylle skjebnen deres. Gjennom hele Skroften finner vi dette store objektet om utvelgelsens lære. “Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken” (Romerne 8:29) — til å være greiner i bilde og likhet til Vintreet. “I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet” (Efeserne 1:4). “Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten” (2 Tessalonikerbrev 2:13). Noen har misbrukt doktrinen om utvelgelse, og andre har avvist den i frykt for at den skal bli misbrukt, Noen har opptatt seg selv med dette skjulte opphavet i evigheten, med de usynlige mysteriene av Guds råd istedenfor å akseptere åpenbaringen av dets formål i tiden, og velsignelsene det bringer inn i våre kristne liv.
Bare tenk hva disse velsignelsene er. I verset vårt avslører Kristus Hans tosidige formål med å utvelge oss til å bli Hans greiner: at vi kan bære mye frukt på jorden, og ha kraft i bønnenne i himmelen. Hvilken selvtillit er det ikke i tanken Han har gitt oss, at Han ikke vil feile med å utruste oss for å kunne utføre Hans formål? For en forsikring om at vi kan bære frukten som vil komm, og kan be om å å oppnå dette! For et kontinuerlig kall til den dypeste ydmykhet og lovprisning, til den aller største avhengighet og forventning! Han ville ikke utvelge oss for noe som vi ikke var utstyrt for, eller som vi ikke var i stand til å gjøre. Han har utvalgt oss — og dette er Hans løfte: Han vil virke alt i oss!
La oss lytte i stillhet i sjelen til vårt hellige Vintre som taler til oss: “Du valgte ikke meg!” Og la oss si: “Ja, Herre, men jeg velger Deg! Amen, Herre!” Be Ham om å vise deg hva dette betyr. I Ham, det sanne Vnitreet, har livet ditt som grein et guddommelige opphav, dets evige sikkerhet, og kraften til å oppfylle Hans formål. Fra Ham, hvis vilje av kjærlighet du skylder absolutt alt, kan forvente alt! I Ham, Hans formål og Hans kjærlighet og Hans trofasteht, må jeg forbli!
Herre, jeg velger Deg! Lær meg hva dette betyr — at Du har satt Ditt hjerte på meg, og utvalgt meg å bære frukt som vil vare, og å be bønner som vil vinne fram! I Ditt evige formål vil sjelen min hvile seg og si: “Hva Han velget for meg at jeg skal være, det kan jeg være, og det skal jeg være!”
30. Frukt som varer
“Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.”
Johannes 15:16
Der finnes noen frukter som ikke varer. En type pærer og epler må brukes med en gang, en annen sort kan bli lagret til neste år. Det er også slik at noe kristent arbeid ikke varer. Det kan være mye som gleder og bygger opp, men likevel har det intet permanent inntrykk på verdens makt eller kirkens tilstand. På den andre siden finnes det mye som setter sitt preg på generasjoner eller i evigheten. I dette gjør Guds kraft selv en varig følelse. Dette er frukten Paulus snakker om når han beskriver to typer tjeneste: “Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft” (1 Korinterbrev 2:4-5). Dess mer av menneskets visdom og kraft, dess mindre stabilitet — dess mer av Guds Ånd, dess mer tro som står i Guds kraft.
Frukt avslører treets natur, hvor det kommer fra. Hva er hemmeligheten om å bære frukt som varer?Svaret er enkelt. Det er ettersom vårt liv forblir i Kristus, slik som vi forblir i Ham, at frukten vil forbli. Dess mer vi tillater alt som er av menneskett volje og streben til å bli ned-skjært og renset bort av den guddommelige Vinbonden, dess mer intenst vil vår tilværelse bli dradd tilbake fra utsiden slik at Gud kan virke i oss ved Hans Ånd— det vil si, dess mer vi blir i Kristus, dess mer vil frukten forbli.
For en velsignet tanke! Han valgte deg, og oppnevnte deg til å bære frukt, og at din frukt skulle vare. Han mente aldri at en av greinene Hans skulle produsere frukt som ikke skulle vare. Dess dypere jeg går inn i formålet med Hans utvelgende nåde, dess sikrere vil min selvsikkerhet bli om at jeg kan produsere frukt til evig liv, for meg selv og andre. Dess dypere jeg går inn i dette formålet om Hans utvelgende kjærlighet, dess mer vil jeg innse hva forbindelsen er mellom formålet fra evigheten, og frukten til evigheten — det å forbli i Ham. Formålet er Hans, Han vil utføre det — frukten er Hans!
Han vil bringe det fram, selve “forblivningen” er Hans, Han vil vedlikeholde den. La alle som bekjenner å være en kristen arbeider pause. Spør om du setter ditt preg på evigheten i dem som er rundt deg. Det er ikke forkynnelsen din eller læren din, din viljestyrke eller kraft til å påvirke, som vil sikre dette. Alt avhenger av å ha livet ditt fullt av Gud og Hans kraft. Og det avhenger igjen av at du lever det sanne, greinliknende livet av å forbli — veldig nært og ubrutt fellesskap med Kristus. Det er greinen som blir i Ham som produserer mye frukt, frukt som vil vare.
Velsignede Herre, avslør til sjelen min, jeg ber deg, at Du har utvalgt meg til å bære mye frukt! La dette være min selvtillit, at Ditt formål kan bli innsett — Du valgte meg! La dette være min styrke for å forsake alt og gi meg selv til Deg! Du vil Selv gjøre det som Du har startet perfekt. Dra meg så til å dvele i kjærligheten og sikkerheten av det evige formålet, at evighetens kraft kan eie meg, og frukten jeg bærer vil vare.
At dere kan bære frukt. Å, mitt himmelske Vintre! Det begynner å gå opp for sjelen min at frukt, mer frukt — mye frukt — varig frukt er den tingen Du har å gi meg, og den tingen jeg, som grein, må gi Deg! Her er jeg, velsignede Herre! Finn Ditt formål i meg, la meg bære mye frukt, varig frukt, for Din ære!
31. Rådende bønn
“Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.”
Johannes 15:16
I det første verset av lignelsen vår, avslørte Kristus Seg selv som det sanne Vintreet, og Faderen som Vinbonden, og ønsket en plass for Ham og Faderen i hjertene våre. Her, i det avsluttende verset, summerer Han opp all læren Hans om Seg selv og Faderen i det tosidige formålet Han hadde utvalgt dem for. Med referanse til Seg selv, Vintreet, var formålet at de skulle bære frukt. Med referanse til Faderen, var det at hva som helst de skulle be om i Hans navn, det skulle bil oppfylt av Faderen i himmelen. På samme måte som frukt er det store beviset på en sann relasjon til Kristus, er bønnen på vår relasjon med Faderen. Det at en forblir i Sønnen med frukt, og at bønnen vinner fram til Faderen, er to store faktorer i det sanne, kristne livet.
Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn — Dette er de avsluttende ordene av lignelsen om Vintreet. Hele mysteriet om Vintreet og dets greiner leder opp mot det andre mystriet — at hva som helst som vi ber om i Hans navn, vil Faderen gi oss! Se her grunnen til mangel på bønn, og mangel på kraft i bønnen. Det er fordi vi lever så lite i den sanne greinens liv, fordi vi ikke mister oss selv i Vintreet, og blir fullstendig i Ham, slik at vi føler oss så lite tvunget til å be mye, så lite tillit til at vi skal bli hørt, og derfor ikke vet hvordan å bruke Hand navn som nøkkelen til Guds lagerhus. Vintreet som er plantet på jorden når helt opp til himmelen — det er bare sjelen som fullstendig oh intenst kan bli i det, kan rekke inn til himmelen med bønn som virker mye. Troen vår på læren og sannheten i lignelsen, i sannheten og livet til Vintreet, må bevise seg selv gjennom bønnen. Livet med å forbli og være lydig, med kjærlighet og glede, med rensing og brukt-bæring, vil sannelig føre til kraften av forblivende bønn.
Alt dere ber om — Løftet ble gitt til disiplene som allerede var klare til å gi seg selv, i likhet med det sanne Vintreet, for deres medmennesker. Dette løftet var hele deres forsyning for deres arbeid — de tok det bokstavelig, de trodde det, de brukte det, og de fant at det var sant. La oss gi oss selv, som greiner tilhørende det sanne Vintreet, og i Hans likhet, til arbeidet med å frelse menneskene, til å produsere mye frukt til Guds ære, og vi skal finne nytt hastverk og ny kraft til å be og hevde “alt dere ber om”. Vi skal våkne opp til vårt underbare ansvar av å ha ett slikt løfte som nøklene til lagerhuset gir oss, og vi skal ikke hvile før vi har mottatt brød og velsignelse for de fortapte.
“Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.” Kjære disippel, søk framfor alt å være en bønnens mann — eller kvinne! Her er den vanskelugste øvelsen av ditt privilegium som Vintreets grein — her er det fulle bevis på fornyelse i Gud og Hans Sønns bilde — her er kraften din for å vise hvordan du, som Kristus, ikke lever for deg selv, men for andre — her entrer du himmelen for å motta gaver til menneskene — her har din forblirning i Kristus ført til at Han forblir i deg, og bruker deg som et medium og et instrument for Hans nåde. Kraften til å bære frukt for menneskene har blitt kronet med kraften til å seire med Gud.
“Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.” Kristi arbeid i deg er å føre deg til Faderen slik at Hans Ord vil bli oppfylt i deg: Kraften av direkte tilgang til Faderen, på menneskenes vegne, friheten av å kunne be om og motta velsigneldser for de troende, er det høyeste uttrykket av vår union med Kristus. La alle som virkelig og fullt ut vil være greiner, gi seg selv til arbeidet med forbønn. Det er ett av de største typer virke som finnes for Vintreet kristus i himmelen, kilden til kraften for alt Hans virke. Gjør det ditt ene arbeid som grein: det vil bli til kraft for alt du gjør!
Herre, i Mitt navn! Ja, Herre, i Ditt navn, det nye navnet Du har gitt Deg selv her, det sanne Vintreet! Som en grein, som blir i Deg i full hengivenhet, i full avhengighet, i perfekt konformitet, i varig fruktproduksjon, så kommer jeg til Faderen! I Deg vil Han gi det jeg ber om! Å, la livet mitt bli ett av uendelig og vedvarende forbønn! Amen!
Lars Storaas Haukeland 