Innhold

1. innledning
2. åpenbaring fra Gud
3. inspirasjon av Skriftene
4. Åndens undervisning
5. hva som er sagt om Bibelen
6. Bibelens symboler
7. Bibelens autoritet
8. hvordan tekstene ble samlet inn
9. viktige oversettelser av Bibelen
10. de ti overnaturlige elementene
11. Bibelens enhet
12. Bibelens overlevelsesevne
13. Bibelens historiske nøyaktighet
14. Bibelens vitenskapelige nøyaktighet
15. Bibelens profetiske nøyaktighet
16. Bibelens universale innflytelse
17. Bibelens ivaretakelse
18. Bibelens utrolige sirkulasjon
19. Bibelens absolutte ærlighet
20. Bibelens livsforandrende kraft

–

Kapittel 1: Innledning

«Hele skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.»

2 Timoteus 3:16-17

Hvorfor skrive en bok om Bibelen – Guds Ord?

Vårt ord «bibel» kommer fra ordet «biblia» (fra gresk) som betyr en samling av bøker («biblion» betyr en bok). Det er også dette ordet vi får «bibliotek» fra.  Samlet i et mini-bibliotek finner vi Bibelens 66 mindre og større bøker. Noen bøker, slik som Judas brev og andre og tredje Johannes brev, er bare ett kapittel. Noen er mye lengre, og den lengste boken er Salmenes bok, som inneholder 150 kapitler – eller salmer. Noen av bøkene er historiske skrifter. Noen er profetiske av natur. Andre igjen er poetiske. Sammen utgjør de en samling bøker som kristne har trodd på og fulgt i neste 2000 år.

I denne boken vil jeg forsøke å svare på disse spørsmålene: Er Bibelen virkelig Guds Ord? Hvordan kan vi vite om den er det? Er hele boken inspirert av Gud, eller gjelder det bare deler av den? Hva med de apokryfiske skriftene? Finnes det noen beviser for at Bibelen er Guds Ord?

Boken er delt inn i tre hoveddeler for å belyse forskjellige viktige emner.

HVORDAN VI FIKK BIBELEN

Det er essensielt å belyse hvordan vi har fått Bibelen til oss. Dette har foregått i tre hoved etapper. Den første er åpenbaring – hvordan Gud har åpenbart sitt Ord til menneskene. Jeg vil nevne de forskjellige metodene Gud har brukt for å gi oss Hans Ord. Det er utrolig viktig å vite hvordan dette har skjedd.

Den neste etappen er inspirasjon – hvordan Gud har fått menneskene til å skrive ned Hans Ord. Det er med andre ord hvordan Guds Ord har kommet fra menneskene til papirform. Gjennomgangen av de forskjellige teoriene om hvordan forfatterne av 66 bøkene har blitt guddommelig inspirert er utrolig viktig for å kunne gjøre en riktig fortolkning av Guds Ord. Dette vil være meget essensielt for å kunne bestemme hvilken autoritet Bibelen har overfor oss.

Den siste etappen er hvordan Guds Ord har kommet fra papir til hjerte, også kalt «illuminasjonsfasen». Det er den Hellige Ånd som hjelper oss til å forstå Bibelen samt får ordene til Gud å virke inni oss. Dette er også en viktig del av hvordan vi får del i Guds Ord.

MENNESKENE OG BIBELEN

Bibelen er i hovedsak en bok skrevet av jøder, om jødenes historie, og gitt til jødene. Nye Testamentet er selvsagt også skrevet til hedningene, men som helhet er dette jødenes bok. Vi vil se på hvordan menneskene har beskrevet Bibelen, hvordan de 66 bøkene har blitt samlet til de kanoniske Skriftene, samt de bildene – allegoriene – som er gitt for å beskrive Bibelen.

Et sentralt emne her er selvsagt om alt dette støtter en forståelse for at dette er Guds Ord og ikke bare menneskers ord. En vil derfor også komme inn på emnet Bibelens autoritet. Hvilken autoritet skulle de hellige Skriftene ha over oss mennesker? Er det noen grunn til at vi skulle lytte til Guds Ord? Det er mange interessante emner å lese om her.

Forskjellige oversettelser av Bibelen har forårsaket mange disputer opp igjennom tidene. Særlig er det en sterk støtte for det man kaller den autoriserte versjonen av Bibelen – den engelske King James oversettelsen – som ble oversatt på 1600 tallet. Flere menigheter i USA nekter å støtte misjonærer eller forstandere som ikke bruker akkurat denne oversettelsen. Det er derfor ett av mine ønsker å se nøye på dette med oversettelser av Bibelen.

DE TI OVERNATURLIGE ELEMENTENE

Helt til slutt vi jeg se på det som kalles de ti overnaturlige elementene. Hvordan kan vi bevise at Bibelen er Guds Ord? Svaret på dette finner man i de ti overnaturlige elementene. Her kan du lese om fantastiske sannheter om Bibelen som skiller Bibelen fra enhver annen bok i eksistens.

De siste ti kapitlene av denne boka er viet til disse ti overnaturlige elementene, og vil nok for mange være det som vekker størst interesse hos leserne. Vi vi lese om profetiene, Bibelens historiske nøyaktighet, vitenskapelige sannheter som Bibelen har nedskrevet, Bibelens absolutte ærlighet, og mye, mye mer.

Jeg håper at denne boken vil bli en velsignelse for deg som leser den. 2 Timoteus 3:16-17 forteller oss at hele Bibelen er «inspirert» – det vil si «innblåst av Gud» eller «innåndet av Gud» – og er derfor nyttig for oss mennesker på mange måter. En lang reise gjennom Bibelen ligger foran oss. Jeg har selv brukt «Manuskriptet fra verdensrommet» som bibelstudium på både norsk og engelsk. God reise!

–

Kapittel 2: Åpenbaring fra Gud

«Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen.»

Hebreerne 1:1-2

Første fasen av Guds åpenbaring av Hans Ord fra Ham til oss er hvilke metoder Han har brukt for å meddele sitt hellige Ord slik at vi kan høre det. Dette har Han brukt flere metoder til.

–

1. Jesus selv

Det er helt åpenbart at Jesu egne ord er klart den mest pålitelige og direkte måten Gud kunne kommunisere med menneskene på. Joh. 1:1-3, 14 kaller Jesus «Ordet», på gresk «logos». Dette «Ordet» tok bolig iblant oss. Gud ble til menneske, uten tvil den største hendelsen i hele vår menneskelige historie. Alt som Jesus sa er direkte fra Gud.

«Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.»

Johannes 5:19-20

Det er helt på det rene at Faderen og Sønnen står for akkurat det samme; de utfører samme gjerninger og sier de samme ordene. «Jeg og Faderen er ett» står det i Joh. 10:30. Å lytte til Jesu ord er å lytte til Guds Ord.

«De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke at meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger.»

Johannes 14:11

–

 2. Engler

Engler er beskrevet som «tjenende ånder» (Hebr. 1:14). De er skapt av Gud, men er åndelige skapninger som fungerer som Guds budbringere. Mange ganger har de kommet til jorden med budskap for menneskene. Her følger en liste over noen av disse hendelsene.

• I 1 Mosebok 18 kom det engler fra Herren og fortalte Abraham om ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra
• I 1 Mosebok 19 ble Lot advart av Herrens engler om at byen han bodde i skulle bli ødelagt, slik at han kunne flykte med livet i behold
• I Daniel 9:21-27 kom engelen Gabriel til Daniel og fortalte om trengselstiden, en fremtidig periode på 7 år med stor lidelse på jorden som vi kaller ”Daniels 70. uke”
• I Matteus 28:5-7 fortalte en engel kvinnene ved graven om Jesu oppstandelse på påskemorgen
• I Lukas 1:26-37 kom engelen Gabriel til Sakarias og fortalte ham om fødselen av døperen Johannes
• I Lukas 2:8-14 var det en hærskare av engler som meddelte hyrdene på marken om at Messias endelig var kommet
• I Apostlenes gjerninger 8:26 ledet en engel Fillip til den etiopiske hoffmannen som søkte etter Gud
• I Apostlenes gjerninger 12:7-10 ble Peter ledet ut av fengselet av en engel.

–

3. Drømmer

Gud snakket flere ganger til menneskene ved bruk av drømmer. Drømmene kommer mens en sover. Flere av Bibelens helter, for eksempel Josef i Egypt og Daniel i Babylon, var kjent for å være drømmetydere. De hevdet at Gud ga dem evner til å tolke drømmer. Under følger en liste over noen kjente historier hvor Herren Gud brukte drømmer til å snakke til folk:

• I 1 Mosebok 28:12 fikk Jakob bekreftet pakten mellom ham og Herren i en drøm
• I 1 Kongebok 3:5, 9-12 mottok Salomo visdom i en drøm da Herren spurte ham hva han ønsket mest av alt
• I Matteus 1:20-21 ble Josef betrygget av en engel i en drøm om at han ikke skulle skille seg fra Maria ettersom barnet hun var gravid med, var Guds
• I Matteus 2:12 ble vismennene advart i en drøm at de ikke skulle dra tilbake til kong Herodes
• I Matteus 2:13 ble Josef advart i en drøm at han skulle ta Maria og Jesusbarnet og flykte til Egypt
• I Matteus 2:19 viste en engel seg for Josef i en drøm og sa at det var trygt å dra tilbake til Israel.

–

4. Syner/Visjoner

Syner er veldig like drømmer, men det er mere som å drømme i våken tilstand. Gud brukte syner eller visjoner overfor mange forskjellige mennesker. Under følger en liste om hendelser i Bibelen hvor Gud brukte syner for å meddele sitt budskap:

• I 1 Mosebok 46:2 kalte Herren på Jakob gjennom ett syn om natten
• I 1 Krønikebok 21:16 fikk kong David se en engel i ett syn som stod mellom jorden og himmelen med et løftet sverd i hånden, klart for hugge løs på Jerusalem
• I Jesaja 6:1-8 så Jesaja ett syn hvor Herren satt på tronen sin med serafer rundt seg (Serafer er en type engler som hadde seks vinger og oppholdt seg rundt Gud Herrens trone mens de lovpriste Faderen)
• I Esekiel 37 så Esekiel samlingen av Israel i ett syn
• I Daniel 7-8 så Daniel flere syn som omhandlet bestemte nasjoner og deres historie eller framtid
• I Daniel 8 så Daniel oppstandelsen og fallet av Aleksander den Store
• I Daniel 10:5-15 så Daniel i ett syn en engel som beskyttet Perserriket og sloss mot en ond engel i 21 dager, og fikk hjelp av erkeengelen Mikael
• I Apostlenes gjerninger 9:10-16 ble Ananias kalt av Gud til å møte Saulus fra Tarsus og be og legge hender på ham
• I Apostlenes gj’erninger 10:3-6 så Kornelius en engel i ett syn bekreftet at hans bønner var blitt hørt
• I Apostlenes gjerninger 10:10-16 fikk Peter ett syn hvor Gud lot urene dyr synke ned til ham, noe som etter hvert fikk Peter til å innse at hedningene kunne bli frelst
• I Apostlenes gjerninger 16:9 hadde Paulus ett syn som vi kaller «det makedonske kallet» hvor Herren styrte ham i retning Makedonia
• I Apostlenes gjerninger 23:11 stod Herren fram for Paulus i ett syn og ba ham om æ være frimodig
• I 2 Korinterbrev 12:1-4 snakker Paulus om sine store åndelige opplevelser som inkluderer flere syner og åpenbaringer fra Herren
• Hele Johannes åpenbaring, den siste boken i Bibelen, er mottatt som syner av apostelen Johannes da han var sendt i eksil på øya Patmos.

–

5. En sterk stemme

Ofte når Gud snakket hørte menneskene Ham som en sterk stemme. Enkelte i dag hevder også å høre Guds stemme tale til seg, og det er absolutt mulig at Han fremdeles kan gjør dette – for eksempel når folk skal ta livet av seg (eks. Wiggo Wilhelmsen) og Gud snakker direkte til dem. Ette er imidlertid en metode Gud brukte oftest i Gamle Testamentet, som eks. til Moses. Her er noen eksempler:

• I 1 Mosebok 3:9-19 snakket Gud direkte til Adam etter at Adam og Eva hadde syndet i Edens hage
• I 1 Mosebok 6:13-21 snakket Gud direkte til Noah om syndefloden som skulle komme over hele jorden, og om arken som Noah skulle bygge
• I 1 Mosebok 12:1-3 snakket Gud direkte til Abraham om pakten i 7 deler som Herren gjorde med Abraham og etterkommerne hans
• I 2 Mosebok 20:1-17 snakket Gud direkte til Moses og ga ham de ti budene
• I Josva 1:1-9 snakket Gud direkte til Josva med både ordrer og løfter til ham og jødene
• I 1 Samuel 3:1-14 snakket Gud direkte til Samuel på natten da Samuel trodde det var presten Eli som ropte på ham
• I 2 Samuel 7:4-16 snakket Gud direkte til profeten Natan om budskapet han skulle gi til kong David da David ville bygge et tempel for Herren
• I 1 Kongebok 17:2-4 snakket Gud direkte til Elias om hvor han skulle gå da det var tørke i landet
• I Jeremia 1:4-5 snakket du direkte til Jeremia om Hans kall til Jeremia til tross av hans unge alder.

–

6. En lavmælt stemme

Gud er en mektig Gud som forventes å snakke til menneskene med en strak, mandig stemme. Av og til brukte Herren en lav, stille stemme. Det forteller oss at av og til må vi være helt stille for å kunne høre Herrens Ord.

«Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fòr en stor og sterk storm som kløyvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing. Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva vil du her, Elias?» 1 Kongebok 19:11-13.

Selv en liten, stille stemme kan Herren Gud likevel sette respekt i alle dem som lytter til Ham.

–

7. Et esel

I 4 Mosebok 22:21-34 leser vi om Bileam som blir kontaktet av Balak for at han skal forbanne Israel, men da Bileam endelig dro i vei, endte han opp i en krangel med eselhoppen sin – uvitende om at det var Gud som snakket gjennom eselet.

«Men Herren åpnet munnen på eselet, og sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger?» (22:28).

Dette er muligens den morsomste fortellingen i hele Bibelen. Poenget her, som både jeg og andre har nevnt på talerstolen, er at dersom Gud kunne snakke gjennom ett esel, så kan Han også snakke gjennom meg eller deg.

–

8. Naturen

Ingen ting er ett bedre bevis på Guds eksistens enn det nydelige skaperverket som vi ser ute i naturen. Bibelen inneholder dessuten flere steder hvor naturen fungerer som Guds stemme og vitnesbyrd.

«Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dag lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natt forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men hele deres målesnor er gått ut over hele jorden, deres ord til jorderikes ender. I dem har han reist et telt for solen» (Salme 19:2-5).

Skaperverket har således en viktig rolle i å forkynne Guds storhet og kraft.

«Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre signe egne veier. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede» (Apostlenes gjerninger 14:15-17).

Det er Guds ære at vi kan få mat og drikke. Han opprettholder skaperverket hver eneste dag, og alt vi har her på jorden er en gave fra Ham. Ja, til og med hvert åndedrag er en gave fra Ham.

«For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannhet nede i urettferdighet. For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning» (Romerne 1:18-20).

Vi ser når Gud er vred at Han bruker elementene for å straffe oss. Når vi ser naturkreftene i aksjon blir vi minnet på hvor små og hvor svake vi er, og at vi alle er avhengige av Guds nåde.

–

9. «Teofani» eller «Kristofani»

Disse to teologiske navnene, som jeg ikke har funnet i norsk form, brukes begge om hva en kaller «pre-Betlehem åpenbaringer av Kristus». Vi vet at Jesus Kristus ble født i Betlehem, antakelig i år 4 før Kristus. Men Gud har besøkt menneskene før dette. Gud er inndelt i tre personligheter; Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Gud Fader er en åndelig skapning, det samme gjelder den Hellige Ånd – som åpenbart også er åndelig. Sønnen, imidlertid, er Gud i menneskeform, det er inkarnasjonen av guddommen i menneskeform. Dette er hva vi mener med en «pre-Betlehem åpenbaring av Kristus» – det ville være for mye for oss å se Gud Fader med menneskeøyne, derfor sendte Gud Sønnen for å møte menneskene. Under følger en liste over episoder hvor Gud kom til menneskene med sitt budskap i form av en mann. Av og til kan det være nyttig å lese gjennom de forskjellige skriftstedene for å få sammenhengen. Husk at engler ikke lar seg tilbe (Åp. 19:10, 22:8-9), og når en engel blir omtalt som «Herren» eller de tillater at menneskene tilber dem, så er det ikke engler. Ofte var Herren sammen med engler når Han ga sitt budskap. Legg også merke til at Jesus var i live under skapelsen (les Hebreerne 1).

• I 1 Mosebok 3:8 vandret Herren i hagen – dette var neppe den åndelige Faderen, men Sønnen som representerte Ham
• I 1 Mosebok 18 besøker Herren Abraham – legg merke til at Abraham tilber engelen som kalles «Herren»
• I 1 Mosebok 32:24-30 sloss Jakob med en engel, men denne engelen ble kalt «Elohim», ett av navnene for Gud
• I 1 Mosebok 48:16 snakker Jakob om «engelen som forløste meg fra alt ondt» – dette er trolig Gud ettersom englene er budbringere
• I 2 Mosebok 14:19 var det en Guds engel som gikk med Israels leir og beskyttet dem før de krysset Rødehavet– og det er trolig at dette var «paktens engel», Jesus Kristus
• I Josva 5:13-6:5 møtte Josva en en mann som presenterte seg som Høvdingen over Herrens hær», og Josva tilba Ham på det hellige fjellet de stod på
• I Dommerne 6:11-18 leser vi om engelen som kalte på Gideon – han ble kalt «Herre» av Gideon
• I Daniel 3:25 var det en engel som ble beskrevet som «en gudesønn» som gikk rundt inne i den brennende ilden sammen med Sadrak, Mesak og Abed-Nego

–

Disse listene er bare et utdrag, ikke komplette lister. Du kan kanskje selv komme på flere skriftsteder som omhandler engler, drømmer eller pre-Betlehem åpenbarelser av Kristus. Det viktige her er å se at Gud ga sitt Ord på flere måter slik at vi skulle kunne vite hva Hans vilje og Hans lover er.

Dette avslutter åpenbaringsdelen av hvordan Gud ga oss Hans Ord – hvordan Ordet kom fra Gud til mennesker. Neste del handler om inspirasjon – hvordan Ordet kom fra menneskene til papiret.

–

Kapittel 3: Inspirasjon av Skriftene

«For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.»

1 Peter 1:21

Den andre fasen av Guds Ord fra Ham til oss er hva vi kaller “inspirasjon” og handler om hvordan Ordet kom fra de menneskelige forfatterne og ned på papiret. Vi vil gå igjennom de forskjellige inspirasjons-teoriene og skriftsteder som er relatert til dem.

–

A. INNSPIRASJONSTEORIENE:

1. Den “Naturlige” Teorien

Denne teorien sier at menneskene ble inspirert på samme måte som Shakespeare var inspirert. Med andre ord kan en si at den lille gnisten av overnaturlig inspirasjon som finnes i menneskene brant litt ekstra hos forfatterne av Bibelen. Dette blir kontant motsagt av apostelen Peter.

“For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.”

(1 Peter 1:20-21)

De talte ikke sine egne ord, men det Gud ville de skulle si.

–

2. Den “Mekaniske” Teorien
Denne teorien sier at Gud dikterte ord for ord på en tørr og monoton måte hva forfatterne av Bibelen skulle skrive ned. Det må her nevnes at Bibelen er en stor kjærlighetsfortelling, og kjærligheten er absolutt ikke tørr, kjedelig og monoton – eller mekanisk for den skyld. Den Hellige Ånd har i så måte aldri overgått forfatterens eget vokabular. Til tross for store forskjeller i språkbruken, så er legen Lukas ord like inspirert som Johannes ord som inneholder mer hverdagslig tale. Ikke glem Paulus ord i 2 Timoteus 3:16:

“Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,”

Bibelens forfattere var ikke maskiner.

–

3. “Innholds” Teorien

Denne teorien sier at bare hovedtanken i et avsnitt eller et kapittel er inspirert. Denne tanken blir umiddelbart benektet av flere skriftsteder i Bibelen:

“For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” (Matteus 5:18)

“Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt var satt, Jakobs salvede og Israels liflige sanger: Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.”
(2 Samuel 23:1-2)

–

4. Den “delvise” Teorien

Denne teorien sier at bare enkelte deler av Bibelen er inspirerte av Gud. Mange moderne filosofer støtter denne teorien, noe som kan gi rom for mange og varierte tolkninger av Skriften. Problemet med denne teorien er innlysende, og illustreres med denne lille anekdoten:

“En biskop var kjent for å tro på at Bibelen bare er inspirert litt her og litt der. Når han ble spurt om han hadde noen autoritet for en slik påstand, så siterte han Hebreerne 1:1, som sier at Gud snakket til menneskene på mange forskjellige måter, noe som han mente betydde at noen skriftsteder var “mer inspirert enn andre”.

Biskopen ble flau da en legmann spurte: “Hvordan vet du at Hebreerne 1:1 som du bygger argumentet ditt på er et av de inspirerte versene?”

–

5. “Bare Åndelige” Teorien
Denne teorien sier at Bibelen bare kan stoles på når det gjelder åndelige ting, men er ikke pålitelig når det gjelder historiske hendelser, vitenskapelige påstander eller lignende. Dette er motsagt av Jesus selv i Johannes 3:12:

“Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om himmelske?”

–

6. “Direkte Verbale” Teorien

Denne teorien sier at hele Skriften, og hvert eneste ord, ble direkte inspirert av Gud. Dette er den eneste teorien som kan stemme og forsvares i Bibelen. Dersom denne teorien ikke er rett, kan vi ikke bruke Bibelen som Guds autoritet og inspirerte ord. La oss se på noen skriftsteder som snakker om denne metoden:

“Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn” (Matteus 4:4).

“Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning” (2 Timoteus 3:16-17).

“Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting
med åndelige ord” (1 Korinterne 2:13).

“For de ord som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at
du har utsendt meg” (Johannes 17:8).

“Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv” (Johannes 6:63).

–

B. INNSPIRASJONSTEKSTER:

Bibelen hevder selvsagt at den er Guds ord. Dersom vi studerer noen av tekstene finner vi…

1. At ingen av profetene i GT fant på ordene selv

“For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning” (2 Peter 1:20).

–

2. At alle skriftene i GT ble gitt av den Hellige Ånd

“Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,” (2 Peter 1:21).

–

3. At denne inspirasjonen ble “blåst inn” av den Hellige Ånd på mange forskjellige måter

“Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter har talt til fedrene gjennom profetene,“ (Hebreerne 1:1).

–

4. At når ordet først var gitt, så…

a. kan det ikke gjøres ugyldig

“Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -” (Johannes 10:35).

b. er det presist til hver minste detalj

“For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” (Matteus 5:18).

c. vil det stå til evig tid

“For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” (Matteus 5:18).

“Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.” (1 Peter 1:25)

–

5. At forfatterne av GT ikke alltid forstod hva de skrev om

“Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.

Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen – dette som engler trakter etter å skue inn i” (1 Peter 1:10-12).

–

6. At de fire evangeliene ble inspirert av Gud

“Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter har talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Han innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt verden“ (Hebreerne 1:1-2).

“så dere minnes de ord som de hallige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren” (2 Peter 3:2).

–

7. At Paulus trodde hans skrifter var inspirerte

“og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis” (1 Korinterne 2:4).

“For jeg overga dere blant de første ting som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene” (1 Korinterne 15:3).

“Derfor takker vi også Gud for dette: Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneske-ord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror” (1 Tessalonikerne 2:13).

“For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn” (1 Tessalonikerne 4:15).

–

8. At Paulus brukte den Hellige Ånds ord for å beskrive den Hellige Ånd

“Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting
med åndelige ord” (1 Korinterne 2:13).

–

9. At Paulus skrifter ble mottatt ved spesiell åpenbaring fra Gud

“Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg ikke er menneskeverk.Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring” (Galaterne 1:11-12).

–

10. At Paulus skrifter skulle leses av alle

“Når dette brevet blir opplest hos dere, sørg da for at det også blir opplest i menigheten i Laodikea, og at dere forlese det brevet som dere kan få fra Laodikea” (Kolosserne 4:16).

“Jeg tar dere i ed ved Herren: La brevet bli opplest for alle brødrene” (1 Tessalonikerne 5:26).

–

11. At Peter trodde hans skrifter var inspirerte

“Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse,
Så dere minnes de ord som de hellige profeter før har talt, og det bud som deres apostler har har brakt fra Herren og Frelseren” (2 Peter 3:1-2).

–

12. At Peter trodde at Paulus skrifter var inspirerte

“og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt.
Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang” (2 Peter 3:15-16).

–

13. At Johannes trodde hans skrifter var inspirerte

“Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ordene i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de
plager som det er skrevet om i denne bok.
Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som
er skrevet om i denne bok” (Åpenbaringen 22:18-19).

–

C. INNSPIRASJONSKOMPLIKASJONER:

Når vi tenker på inspirasjon, så må vi huske noen få ting:

1. Ikke alle tekster er like viktige

Dersom du sammenlikner Dommernes bok 3:16 med Johannes 3:16, så er det lett å se at ikke alle vers i Bibelen er like viktige.
Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er like inspirerte.

–

2. Ikke alle oversettelser er perfekte

For enkelte engelske KJV tilhengere er dette det samme som å banne i kirken, men sannheten er at Bibelen ble ikke skrevet på engelsk, men på hebraisk, arameisk og gresk. Vi tror at disse originale skriftene er inspirert ord for ord, hver eneste tøddel, men når en oversetter til et annet språk, om det nå er engelsk eller norsk, så kan små ting gå tapt i oversettelsen. Dette behøver ikke være noe problem, men en flittig og ærlig bibelstudent vil ofte slå opp enkelte greske eller hebraiske ord for å se hav de betyr og hvordan de har blitt oversatt andre steder. Vi vil diskutere litt om oversettelser senere i studiet.

–

3. Ikke alle læresetninger i Bibelen er sanne

Ikke glem at Bibelen er også en historiebok som forteller om hva enkelte folk har sagt og gjort, og det er ikke alltid sant. Bl.a. leser
vi i 1 Mosebok 3 at slangen sier at dersom Eva spiser av den forbudte frukten skal hun ikke dø. Dette er regelrett løgn. Bibelen inneholder mord, løgner, mord, utroskap og mye ondskap. Vi må legge merke til hvem som sier hva, og når. Dette kan ha betydning for om vi kan stole på hva som blir sagt.

–

4. Ikke noen feil i Bibelen

Selv om Bibelen ikke er en lærebok i historie eller vitenskap, så er det viktig å vite at Bibelen er vitenskapelig og historisk korrekt. Dette vil vi se nærmere på senere i studiet.

–
5. Ikke unnskyldning for ikke å studere

Selv de skribentene som forfattet Bibelen (i menneskelig forstand)fikk direkte inspirasjon fra Gud, så måtte de av og til studere og samle inn informasjon. I Lukas 1:1-3 leser vi:

“Etter som mange alt har tatt seg fore å sette opp en fortelling om de ting som er blitt fullført blant oss, slik som de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen
av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus,”

–

6. Ikke fjerning av forfatterens personlighet

Som tidligere nevnt tror vi ikke at Gud dikterte ord for ord hva som skulle skrives ned, men han ga fritt spillerom for de forskjellige skribentene til å bruke sin personlighet og sette sitt personlige preg på manuskriptet. Vi ser at Johannes, som var fisker, ikke hadde det samme frodige språket som Paulus, som var meget lærd, og muligens medlem i Sanhedrin. De var ikke i koma eller i transe. Se Esaias 6:1-11 og Daniel 12.

–

7. Ikke utelating av “ekstern bibelske tekster”

Med “ekstern bibelske tekster” mener vi bøker som ikke var med i Bibelen. Vi kan for eksempel nevne Apostlenes gjerninger 17:28,
Titus 1:12 og Judas brev 14-15.

–

8. Ikke mangel på billedlige uttrykk og ordspråk

Selv om vi ikke er tilhengere av en allegorisk tolkning av Skriften som kan vris og vrenges i alle retninger, så er det viktig å innse at Bibelen inneholder billedlig og symbolsk språkbruk, særlig i de poetiske bøkene. Ingen av oss tror at Gud har vinger som en fugl, men vi tror at han vil beskytte oss slik som en hønemor beskytter småkyllingene sine under vingene sin. Det kan bli ekstra vanskelig når billedlig språkbruk brukes i de profetiske bøkene, men “Skriften kaster lys på Skriften“.

–

9. Ikke like beskrivelser av samme ting

Forskjellige bøker har ofte forskjellige beskrivelser av samme hendelse, ofte fordi de er skrevet med forskjellige formål. Et eksempel er den onde kong Manasse i 2 Kongebok 21 og 2 Krønikebok 33. I den første boken ser vi bare hans ondskap, men i Krønikeboken ser vi hans omvendelse. Et annet klassisk eksempel er skriften på Jesu kors i de fire evangeliene. Les Matteus 27:37, Markus 15:26, Lukas 23:38 og Johannes 19:19.

Hva tror du egentlig at det stod på korset? Antakelig “Dette er Jesus fra Nasaret, Jødenes konge”, eller INRI (Iesus Nazareus Rex Iudeum).

Da jeg var liten sa min søndagsskole lærerinne til meg og en annen som var der “se ut vinduet og si en ting du ser der”. Jeg svarte “trær”. Den andre svarte “gress”. Da sa hun “Dere så begge to forskjellige ting. Betyr det at en av dere lyver?” Svaret er ganske enkelt at selv om Bibelen sier forskjellige ting om de samme hendelsene, så betyr ikke det automatisk at bare en er korrekt.

–

10. Ikke nødvendig med ytterligere åpenbaring

Noe som kjennetegner flere sekter er at de venter på og godtar ny åpenbaring fra Gud. De fleste gjenfødte kristne vil oftest være enige om at da Johannes ble ferdig med Johannes Åpenbaring, da var det slutten på åpenbaringen. Vi hadde det fullkomne Guds ord som ikke trenger oppdatering langs med veien. Vi ble advart om ikke å legge til eller å trekke fra (Åpenbaringen 22:18-19), og hele Skriften, inspirert av Gud som den er, er hva vi trenger til lærdom og oppbyggelse (2 Timoteus 3:15-17). Inspirasjonsfasen er altså over nå. Det er ingen som sitter ute og skriver flere nytestamentlige bøker som må inkluderes i den nytestamentlige samlingen.

–

Kapittel 4: Åndens undervisning

«Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»

Johannes 14:26

Den tredje fasen som beskriver hvordan vi har fått Guds Ord kaller vi “illuminasjon”, og det forklarer hvordan Guds Ord kommer seg fra Skriften til menneskenes hjerter. Her er vi totalt avhengig av Den Hellige Ånd.

–

Etter å ha slått fast at uten inspirasjon kunne Bibelen ikke ha blitt til, så er det viktig også å slå fast at uten illuminasjon, så kunne ingen ha blitt frelst. Det er også på det rene at vi ville ikke ha illuminasjon uten Den Hellige Ånd. Illuminasjon er den metoden den Hellige Ånd bruker for å lyse et hellig lys på alle mennesker ettersom de søker igjennom Guds Ord. Her går budskapet fra det skrevne ord til det menneskelige hjerte.
–

A. Grunner til illuminasjon

Hvorfor er det nødvendig med dette tredje trinnet? Hvorfor kan vi
ikke ganske enkelt lese Bibelen uten noen som helst slags “hellig” innflytelse?

–

1. Det er nødvendig p.g.a. naturlig blindhet

“Men et sjelelig menneske (dominert av sitt ugjenfødte selv) tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis” (1 Korinterne 2:14).

“Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen” (Matteus 16:16-17).

–

2. Det er nødvendig p.g.a. satanisk blindhet

“Er så vårt evangelium skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult.
For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, å de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde” (2 Korinterne 4:3-4).

–

3. Det er nødvendig p.g.a. kjødelig blindhet

“For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.
For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.
Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt” (Hebreerne 5:12-14).

Les også 1 korinterne 3 og 2 Peter 1

B. Resultatet av illuminasjon

1. Syndere blir frelst

“Herren åpner de blindes øyne” (Salme 146:8a).

“Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand” (Salme 119:130).
–

2. Kristne blir styrket

“Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede, åndelige melk, for at dere ved den kan vokste til frelse” (1 Peter 2:2).

“For Gud, som bod at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram” (2 Korinterne 4:6).

“Ditt ord er en lykt for min fot, og et lys på min sti” (Salme 119:105).

C. Implikasjoner av illuminasjon

1. Den Hellige Ånd forventer en viss ærlighet før Han illuminerer (opplyser) et menneskehjerte

Vi er ofte raske med å peke ut at ærlighet ikke er nok til å frelse noen, men det er like viktig å slå fast at det er umulig for noen å bli frelst dersom de ikke er ærlige.

“Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer frem for Gud må tro at han er til, og at han lønner dem som
søker ham” (Hebreerne 11:6).

“Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet” (Johannes 4:24).

Se også Matteus 4:4, Johannes 20:31, Apostlenes gjerninger 17:11,
2 Timoteus 2:15 og 1 Peter 2:2
–

2. Den Hellige Ånd virker ofte gjennom en kristen når Han skal illuminere (opplyse) et hjerte

a. som med Filip og den etiopiske hoffmannen (Apostlenes gjerninger 8:26-39)

b. som med Paulus i Tessalonika (Apostlenes gjerninger 17:1-9).

c. som med Priskilla og Akvilas med Apollos (Apostlenes gjerninger 18:24-28).

d. som med Apollos i Korint (Apostlenes gjerninger 18:28-19:1).

–

Dette avslutter den første hoveddelen av dette studiet. Vi har sett hvordan Guds Ord kom fra Gud til menneskene, fra menneskene til papir, og til slutt fra papir til hjertene våre. Alle disse tre fasene er livsnødvendige trinn på Ordets vei fra Gud til våre liv. Vi vet nå hvordan vi har fått Bibelen gjennom disse tre prosessene.

–

Kapittel 5: Hva som er sagt om Bibelen

«For Guds Ord er levende og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertene tanker og råd.»

Hebreerne 4:12

Mange mennesker har mye å si om Bibelen. Mange har blitt sterkt påvirket av hva Bibelen sier, noen på en positiv måte, og andre på en negativ måte. Først vil jeg nevne hvordan folk opp igjennom tidene har sett på Bibelen, så vil jeg avslutte med noen sitater som viser hva enkelte berømte personer har sagt om Guds Ord.

–

I. Israels syn

Til tross for jødenes synder og sorger opp igjennom tidene, så holdt Gamle Testamentets Israel urokkelig fast til deres tro om at de 39 hellige bøkene virkelig var Guds Ord. Selv om en av kongene deres forsøkte å brenne dem (Jeremia 36), så holdt nasjonen som helhet seg til Guds Ord. De følgende ordene til Moses summerer på en skjønn måte Guds Ord:

“For de vil få sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil snart gjøre ende på deg.

Men slik skal du gjøre med dem: Deres altere skal dere bryte ned, deres bildestøtter skal dere knuse, deres Astarte-bilder skal dere hogge i stykker, og deres utskårne bilder skal dere brenne opp med ild.

For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.”

5 Mosebok 6:4-9

–

II. Den tidlige kirkens syn

Gjennom det tredje, fjerde og femte århundre holdt kirken intet mindre enn 184 råd, ikke for å diskuterer menneskerettigheter, økologiske spørsmål eller politiske sykdommer, men for å hamle opp med kjetteri og folk som våget å tukle med Guds Ords rene tekst.

–

III. Agnostisismens syn

I boken “En guide til det religiøse Amerika” skriver Dr. Bertrand Russell følgende uttalelse:

“En agnostiker ser på Bibelen akkurat som det opplyste presteskapet ser på den. Han tror ikke at den er guddommelig inspirert; han tror at den er tidlige historiske legender, og ikke mer sant enn Homer; han tror at dens moralske lære noen ganger er bra, men andre ganger virkelig dårlig. For eksempel: Samuel beordret Saul, i en krig, å ikke bare drepe alle fiendens menn, kvinner og barn og alle sauene og kyrne. Saul, derimot, lar sauene og kyrne leve, og dette skal vi fordømme ham for. Jeg har aldri vært i stand til å beundre Elisa for å forbanne barna som lo av ham, og å tro (hva Bibelen betrakter som) at en velgjørende Guddom ville sende hunn-bjørner for å drepe alle barna.”

–

IV. Liberalismens syn

Den mest berømte liberaler i det 20. århudre var trolig Harry Emerson Fosdick. Han har skrevet de følgende ordene som beskriver liberalistisk holdning:

“Når en kommer tilbake til Skriftene med et sinn vant til å fungere på en moderne måte, befinner en seg i en underlig verden… Kjent med moderne astronomi vender han seg mot Bibelen for å finne at solen og månen står stille mens skyggen går tilbake på et solur. Kjent med moderne biologi hører han at da Elias hadde vært død så lenge at bare beina hans var igjen, og en annen død kropp som ble kastet inn i grotten hvor han ble begravet berørte skjelettet hans og ble levende igjen, eller at etter vår Herres oppstandelse ble flere av de døde hellige, som hadde vært døde lenge, levende igjen og dukket opp i Jerusalem. Kjent med moderne fysikk vender han seg til Bibelen og leser at lyset ble skapt tre dager før solen, og at et øksehode fløt da Elisa kastet en trepinne på vannet. Kjent med moderne medisin finner han i Skriftene mange kjente sykdommer, epilepsi, døvhet, stumhet, blindhet, galskap, tilskrevet demoner… Vi lever i en ny verden. Vi har ikke beholdt samme form i tankene og forklaringene kategorier som astronomi, geologi, biologi, som Bibelen inneholder. Vi har definitivt og ubestridelig fått nye…”

–

V. Kultenes syn

Rent generelt kan det sies at de største kultene og sektene beslektet med kristendommen ikke sier så mye imot Bibelen, men når alt kommer til alt legger de vekt på deres egne skrifter, og ikke Bibelen. Det er ganske så informativt å lese litt om hva disse grunnleggerne til noen av disse trosretningene har uttalt.

–

A. Christian Scientist

Grunnlagt av Mary Baker Eddy 1821-1910

Georg Channing, en internasjonal Christian Scientist foreleser og utøver skriver:

“Enhver person, samme hvilken religion de tilhører, kan finne det som er tilfredsstillende for ham som den åndelige (spirituelle) betydningen i Bibelen. Men Christian Scientist kirken føler at Mary Baker Eddys bok, “Vitenskap og helse med nøkkel til Skriftene“, gir den komplette åndelige (spirituelle) betydningen med Bibelen. De tror at denne fulle betydningen ikke ville ha være mulig uten fru Eddys oppdagelse.”

(s. 23 i “En guide til religioner i Amerika“)

–

B. Jehovas vitner

Grunnlagt av Charles Taze Russell 1851-1916

Russell annonserer behersket på de første sidene av hans “Studier i Skriftene” at det ville være mye bedre å la Bibelen være ulest og heller lese hans kommentarer om den enn å utelate hans skrifter og lese Bibelen!

–

C. Mormonerne

Grunnlagt av Joseph Smith 1805-1844

Denne kulten lærer at Mormons Bok, først trykket i 1830, må betraktes på lik linje med Bibelen.

–

VI. Den romerske kirkens syn

Romas syn er at kirken er den guddommelige oppnevnte formynderen av Bibelen og har siste ord på hva som menes i ethvert Bibel sitat. Den aksepterer de Apokryfiske Tekstene som en del av de inspirerte tekstene. Romas stilling til Bibelen kan bli beskrevet som et triangel, med paven på toppen, og Bibelen og kirketradisjonen på bunnen.

–

VII. Mystisismens syn

De som har dette synet lener seg tungt mot det guddommelige “indre lys” som skal avsløre og guide dem til all sannhet. På den måten blir personlige erfaringer, følelser og liknende som et individ har like retningsgivende for på oppdage guddommelig sannhet som Guds Ord.

–

VIII. De neo-ortodokses syn

Det neo-ortodokse synet er særlig gjort populært gjennom Karl Barth i hans “Epistel til Romerne”, først publisert i 1918.

Her heves det at Bibelen virkelig kan inneholde Guds Ord, men at før det blir til dette er det like dødt og uinspirert som andre eldgamle eller moderne bøker er.

Her blir altså Bibelen ikke sett på som objektivt, men subjektivt av natur. Det er ikke at det allerede er Guds Ord, men blir til Guds Ord for meg personlig.

Det neo-ortodokse synet ser på de første elleve kapitlene av Bibelen som “religiøse myter”. Dette uttrykket er definert som en “konvoyer av teologisk sannhet i historisk drakt, men hvor teologisk sannhet ikke er avhengig av historiskheten av selve drakten for sin gyldighet”.

–

IX. De neo-evangeliskes syn

Sent i 1957 uttalte en av lederne av dette synet følgende:

“Den nye evangelismen i den seneste drakten av ortodoksi eller neo-ortodoksi er det siste uttrykket av teologisk liberalisme. Den nye evangelismen er forskjellig fra fundamentalismen på den måte at den er villig til å behandle sosiale problemer som fundamentalismen unngår. Der trenges ingen dikotomi mellom det personlige evangeliet og det sosiale evangeliet…

Den nye evangelismen forandret sin strategi fra en av seperasjon til en av infiltrasjon…

Den evangeliske tror at kristendommen er intellektuell forsvarlig, men den kristne kan ikke være obskurantist i vitenskapelige spørsmål som gjelder skapelsen, menneskenes tidsalder, den verdensomspennende flommen, og andre omstridte bibelske spørsmål.”

(Dr. Harold J. Ockenga)

–

X. De ortodokses syn

Dette synet hevder at Bibelen alene er den illuminerte og inspirerte åpenbaringen av Guds Ord og derfor er eneste grunn for autoritet i de troendes liv.

Det ortodokse synet hevder at Bibelen er objektiv av natur og at den ikke proklamerer et sosialt evangelium, men en synders evangelium. Ifølge dette synet skal man, når der dukker opp en motsigelse mellom Bibelen og de antatte vitenskapelige “fakta”, stole på Bibelen istedenfor menneskehetens teorier!

–

A. Dette var synet til Gamle Testamentets forfattere om Gamle Testamentet:

1. Moses – 2 Mosebok 4:10-12
2. Samuel – 1 Samuel 8:10
3. Josva – Josva 23:14
4. David – 2 Samuel 23:2-3
5. Jesaja – Jesaja 1:10
6. Jeremia – Jeremia 1:6-9
7. Esekiel – Esekiel 3:10-12
8. Daniel – Daniel 10:9-12
9. Joel – Joel 1:1
10. Amos – Amos 3:1
11. Obadja – Obadja 1:1
12. Jona – Jona 1:1
13. Mika – Mika 1:1
14. Nahum – Nahum 1:1
15. Habakkuk – Habakkuk 2:2
16. Sefanja – Sefanja 1:1
17. Haggai – Haggai 1:1
18. Malaki – Malaki 1:1

Her bør det nevnes at Gamle Testamentet selv referer til seg selv som Guds Ord hele 3808 ganger!

–

B. Dette var synet til Nye Testamentets forfattere om Gamle Testamentet:

Nye Testamentets forfattere referer til minst 161 hendelser i Gamle Testamentet, og siterer fra over 246 skriftsteder i Gamle Testamentet. Noen av disse er listet opp her:

–

1. Eksempler på hendelser i Gamle Testamentet:

a. Skapelsen – 1 Mosebok 1:1/Hebreerne 11:3

b. Mennesket skapt i Guds bilde – 1 Mosebok 1:26/ 1 Korinterbrev 11:7

c. Gud hvilte – 1 Mosebok 2:2-3/Hebreerne 4:4

d. Ekteskapet instituert – 1 Mosebok 2:24/Matteus 19:4-6

e. Syndefallet – 1 Mosebok 3:6.8/Romerne 5:12-19

f. Mordet av Abel – 1 Mosebok 4:8/1 Johannes 3:12

g. Enoks forvandling – 1 Mosebok 5:21-24/Hebreerne 11:5

h. Noas ark – 1 Mosebok 6:14-16, 7:1-12/Lukas 17:26-27, 2 Peter 3:6

i. Abrahams kall – 1 Mosebok 12:1/Hebreerne 11:8

j. Møte mellom Abraham og Melkisedek – 1 Mosebok 14:18-20/Hebreerne 7:1-4

k. Ødeleggelsen av Sodoma – 1 mosebok 19/Matteus 11:24, Lukas 17:32

l. Isaks fødsel – 1 Mosebok 19:26/Galaterne 4:23

m. Ofringen av Isak – 1 Mosebok 22:10/Hebreerne 11:17-19

n. Den brennende tornebusken – 2 Mosebok 3:2/Lukas 20:37, Apostlenes gjerninger 7:30

o. Utvandringen fra Egypt – 2 Mosebok 12-14/Apostlenes gjerninger 7:37, Hebreerne 11:29, 1 Korinterbrev 10:1

p. Manna i ørkenen – 2 Mosebok 16:15/Johannes 6:31

q. Moseloven gitt – 2 Mosebok 20/Galaterne 3:19

r. Slangen av bronse – 4 Mosebok 21:8-9/Johannes 3:14

s. Elias og tørken – 1 Kongebok 17/Lukas 4:25, Jakob 5:17

t. Helbredelsen av Na’aman – 2 Kongebok 5:147Lukas 4:27

u. Daniel i løvehulen – Daniel 6:22/Hebreerne 11:33

v. Jona i fisken buk – Jona 2:1/Matteus 12:40, 16:4

–

2. Eksempler på skriftsteder i Gamle Testamentet:

a. “Dere skal være hellige, for jeg er hellig” – 3 Mosebok 11:44/1 Peter 1:16

b. “Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke” – Josva 1:5/Hebreerne 13:5

c. “Blir dere sinte, så synd ikke” – Salme 4:4/Efeserne 4:26 (ligner i hebraisk og gresk grunntekst)

d. “Det finnes ingen som gjør det gode” – Salme 14:1/Romerne 3:10

e. “For den Herren elsker, refser han” – Salomos ordspråk 3:12/Hebreerne 12:6

f. “Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt” – Jesaja 25:8/Johannes åpenbaring 21:4

g. “Dødsrike, hvor er din sott?” – Hosea 13:14/1 Korinterbrev 15:54

h. “En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker” – Joel 3:1/Apostlenes gjerninger 2:17

i. “Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget” – Joel 3:5/Romerne 10:13

j. “Jorden og det som fyller den, hører Herren til” – Salme 24:1/1 Korinterbrev 10:26

k. “Min sønn, forakt ikke Herrens formaning” – Salomos ordspråk 3:11/Hebreerne 12:5

l. “Velsignet er han som kommer i Herrens navn!” – Salme 118:26/Matteus 21:9

m. “Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred,” – Jesaja 52:7/Romerne 10:15

–

C. Dette var synet Nye Testamentets forfattere om Nye Testamentet:

1. Peters vitnesbyrd – 2 Peter 3:2
2. Paulus vitnesbyrd – 1 Korinterbrev 2:4, 13, 15:3, 1 Tessalonikerbrev 2:13, 4:15
3. Johannes vitnesbyrd – Johannes åpenbaring 22:18-19
4. Jakobs vitnesbyrd – Jakob 1:21, 4:5
5. Judas vitnesbyrd – Judas 3

–

D. Dette var synet til Jesus Kristus om hele Bibelen:

1. Jesus begynte Sin tjeneste ved å sitere fra Gamle Testamentet. Sammenlikn Matteus 4:4, 7, 10 med 5 Mosebok 8:3, 6:16, 13
2. Jesus avsluttet Sin tjeneste ved å sitere Gamle Testamentet. Fem av Hans siste uttalelser på korset var hentet fra skriftsteder i Gamle Testamentet. Sammenlikn Lukas 23:34 med Jesaja 53:12, Lukas 23:43 med Jesaja 53:10-11, Matteus 27:46 med Salme 22:2, Johannes 19:28 med Salme 69:22, og Lukas 23:46 med Salme 31:6.
3. Jesus forkynte en av Hans største offentlige taler fra en tekst i Gamle Testamentet. Sammenlikn Lukas 4:16-19 med Jesaja 61:1-2.
4. Jesus informerte fariseerne om at de tok feil, “fordi dere ikke kjenner skriftene” (Matteus 22:29).
5. Jesus rettferdiggjorde Sine egne handlinger ved å referer til Gamle Testamentet. (a) Da Han spiste på sabbaten (Matteus 12:1-8), (b) da Han helbredet på sabbaten (Matteus 12:10-21), (c) da Han renset tempelet (Matteus 12:13), og (d) da Han aksepterte folkemengdens hyllest på Palmesøndag (Matteus 21:16).
6. Jesus trodde på historiene i Gamle Testamentet. Han refererte til skapelsen (Markus 10:6), Noas ark (Matteus 24:38), Lots hustru (Lukas 17:32), ødeleggelsen av Sodoma (Lukas 17:29), Jona og fisken (Matteus 12:40), kong Solomon og dronningen av Saba (Matteus 12:42), angeren i Ninive (Matteus 12:41), den spedalske Na’aman (Lukas 4:27), Elias og enken (Lukas 4:25-26), Moses og slangen (Johannes 3:14), det første bryllupet (Matteus 19:5-7), Abels blod (Lukas 11:51), Abraham, Isak og Jakob (Matteus 22:31-32), den brennende tornebusken (Lukas 20:37), manna i ødemarken (Johannes 6:31) og mordet på Sakarja (Matteus 23:35).
7. Jesus sa at Loven skulle bli oppfylt (Matteus 5:18) og at Skriftene ikke kunne settes ut av kraft (Johannes 10:35). Det har blitt regnet ut at over en tiendedel av Jesu nedskrevne ord i Nye Testamentet var hentet fra Gamle Testamentet. I de fire evangeliene som forteller om talene Han holdt har 180 av 1800 vers en kobling til Gamle Testamentet.

Til avslutning på dette punktet kan det nevnes at hver eneste bok i Gamle Testamentet er enten direkte eller indirekte referert til i Nye Testamentet (kanskje med unntak av Salomos Høysang).

Omtrent halvparten av talene i Apostlenes gjerninger er bygget av verser som er tatt fra Gamle Testamentet. Peters 23 vers lange tale på pinsedagen henter 12 av disse versene fra Gamle Testamentet (Apostlenes gjerninger 2:14-36).

Stefanus 48 vers lange tale består fullt og holdent av vers fra Gamle Testamentet (Apostlenes gjerninger 7:2-50).

Paulus første nedskrevne tale, i Apostlenes gjerninger 13:16-41, har 26 vers, og 15 av disse er fra Gamle Testamentet.

–

XI. Noen berømte skikkelsers syn

Det er artig å se hva forskjellige berømte mennesker har uttalt om Bibelen. Det beviser ikke at Guds Ord er sant, men det forteller at mange folk – for eksempel vitenskapsmenn – trodde på Guds Ord. Ofte har en bibelsk forståelse av vår verden bidratt til flere vitenskapelige oppdagelser.

–

Verdensledere:

George Washington

“Det er umulig å styre verden riktig uten Bibelen.”

–

Thomas Jefferson

“Bibelen produserer de beste menneskene i verden.”

–

Abraham Lincoln

“Uten denne boken kunne vi ikke skille riktig fra galt. Jeg tror Bibelen er den beste gaven Gud noensinne har gitt menneskeheten.”

.

Winston Churchill

“Vi hviler med sikkerhet på den uinntakelige klippen av De hellige Skrifter.”

–

Chiang Kai-Shek

“Bibelen der Den Hellige Ånds stemme.”

–

Militære menn:

General Douglas MacArthur

“Tro meg, Sir, det er aldri en kveld, samme hvor trett jeg er, at jeg ikke leser Guds Ord før jeg legger meg.”

–

General Robert E. Lee

“Bibelen er en bok hvor til sammenliknelse andre andre er av mindre viktighet, og hvor alle mine perpleksiteter og nødsituasjoner aldri har feilet å gi meg lys og styrke.”

–

General Stonewall Jackson

“Guds Ord forandrer seg aldri… la oss forsøke å smykke doktrinen om Jesus i alle ting.”

–

General William K. Harrison

“Bibelen er Guds Ord, gitt gjennom Hans inspirasjon for vårt bruk og nytte.”

–

General Oliver Cromwell (da han hørte Filipperne 4:11-13 på sitt dødsleie)

“Han som var Paulus Kristus er også min Kristus.”

–

Vitenskapsmenn:

Sir Isaac Newton

“Vi tilregner Guds Skrifter å være den mest opphøyede filosofien. Jeg finner flere kjennemerker på ekthet i Bibelen enn i noen som helst sekulær historie.”

–

Sir Francis Bacon

“Skriftens samlinger… avslører Guds vilje.”

–

Sir John Herschel

“Alle menneskelige oppdagelser synes å bli gjort bare med det formål å bekrefte sterkere og sterkere de sannhetene som kommer høyt oppe fra og finnes i de hellige Skriftene.”

–

Michael Faraday

“Hvorfor vil folk gå seg vill når de har denne velsignede boken som guide?”

–

James Dwight Dana

“Unge menn, når dere går fremad, husk at jeg, en gammel mann, som bare har kjent vitenskapen i hele sitt liv, sier til dere at der finnes ingen sannere faktum enn dem som finnes inne i De hellige Skriftene.”

–

Andre:

H. G. Wells

“Bibelen har vært boken som har holdt sammen tekstilene til den vestlige sivilisasjon… Sivilisasjonen vi har kunne ikke ha blitt til og kunne ikke ha blitt opprettholdt uten den.”

–

Daniel Webster

“Jeg tror at Skriftene i Gamle Testamentet og Nye Testamentet er Guds vilje og Ord.”

–

Benjamin Franklin

“Unge menn, mitt råd til dere er at dere kultiverer et kjennskap til, og en fast tro på, De hellige Skrifter.”

–

Patrick Henry

“Denne boken er verd mye mer enn alle de andre som er blitt trykket.”

–

Immanuel Kant

“Eksistensen av Bibelen som en bok for folket er den største fordel menneskerasen har noensinne erfart.”

–

John Locks

“Den har Gud som sin forfatter, frelsen som dens formål, og sannhet, uten innblanding av feil, som dens innhold – Den er ren, ærlig, ikke for mye, mangler intet.”

–

Leo Tolsky

“Uten Bibelen ville utdannelsen av et barn i det nåværende samfunn vært umulig.”

–

John Milton

“Der finnes ingen sang lik sangene i Skriften, ingen orasjon lik orasjonene (talene) til profetene.”

–

Sir Walter Scott

“Inne i dette forferdelige bindet ligger mysterienes mysterier.”

–

Charles Dickens

“Det er den beste boken som noensinne har vært eller noen sinne vil være i verden…”

–

A. J. Edgar Hoover

“Bibelen er den ufeilbare guiden som peker ut veien for menneskene til det perfekte liv.”

–

Helen Keller

“I Bibelen finner jeg en selvsikkerhet mektigere enn den ytterste ondskap…”

–

Jeg stopper her, men listen er utrolig mye lengre. Mange av berømte menn og kvinner innså Bibelens viktighet, og har uttalt seg om dette. Andre har bekreftet offentlig at Bibelen er en viktig del av livene deres. Som sagt er disse uttalelsene noe annet bevis enn deres subjektive standpunkter, men det er en del av den påvirkning som Bibelen har hatt på hele vår verden, særlig det vestlige samfunn.

–

Kapittel 6: Bibelens symboler

I Bibelen finner vi at Guds Ord blir sammenliknet med flere forskjellige gjenstander som er symboler på Guds Ord. I dette kapittelet vil jeg gå igjennom listen av symboler i det håp at disse kan være med å gi leseren en bedre forståelse for Bibelen – og se Bibelen i et riktig lys.

–

I. ET SPEIL

“For derfor noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil –

han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.”

Jakob 1:23-25

Denne metaforen er ganske enkel, men likevel veldig uttrykksfull. En mann går og ser seg selv i et speil, og han blir oppmerksom på hvor uperfekt han er, full av lyter og feil, kanskje kviser og uren hud. Ettersom han fortsetter å se på seg selv i speilet ser han etter om det er noe han kan forandre på, om det er noe han kan gjøre med kvisene og den urene huden.

Når Guds Ord blir forkynt trofast over tid fungerer det som et slikt speil. Vi ser hvor syndige vi er. Om vi titter en kort tid og så går vekk, så skjer det ikke noe med dette, men dersom vi er under forkynnelsen av Guds Ord over tid, så vil vi se om det er noe vi kan gjøre for å forbedre dette bedrøvelige speilbildet. Det viktige er at vi må fortsette å se inn i dette speilet, slik som vers 25 forteller oss vi må gjøre.

–

II. ET FRØ

“For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.”

1 Peter 1:23

“Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.”

Jakob 1:18

“Så hør da dere lignelsen om såmannen:

Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd i veien.

Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med gelde når han hører det,

men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølelse for ordets skyld, faller han straks ifra.

Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men den som blir sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.”

Matteus 13:18-23

Det er kjent at Guds Ord er sammenliknet med frø, eller sæd. Dette er fordi at dersom frøet kommer i god jord, slik som Jesus sa, så vi det vokse opp og bringe frukter. Jesus sa også at dersom vi hadde tro som et sennepsfrø, så ville vi kunne flytte fjell (Matteus 17:20). Disse metaforene fra jordbruket som Jesus brukte var noe som de fleste var kjent med. Frø gir også nytt liv og er et blide på vekst og velstand.

Jeg snakker imidlertid om denne liknelsen til Jesus i min video “Den troendes rustning 11: Åndens sverd“. Den handler om Guds Ord – Bibelen, og hvor viktig det er å kjenne til dette ordet. Ikke “logos”, som er Guds generelle Ord, men “rhema”, som er Guds spesifikke Ord. Når Satans sender sine demoner for å snappe bort ordet fra oss, og han angriper oss med fristelser, så er det viktig at vi vet hva Guds Ord sier om den spesifikke fristelsen. Guds Ord vil, når vi lar det få rot i hjertene våre, vokse og gro slik at vi kan få denne spesifikke kunnskapen fra Guds Ord.

–

III. VANN

“Dere menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den,

for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet,

slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.”

Efeserne 5:25-27

Vann er ikke bare nødvendig for at det skal kunne eksistere liv, men det har en rensende effekt som er viktig rent åndelig sett. Som syndere er vi fulle av skitt og andre urenheter, og allerede på søndagsskolen lærte vi at den svarte siden i “boken uten ord” var et bilde på våre hjerter som var svarte og fulle av synd.

Men da vi ble frelste ble vår synd vasket bort, og vi ble “hvite enn snø” (Jesaja 1:18). Når Johannes ser den store skaren i Johannes åpenbaring 6 som var “kledd i lange hvite kjortler” (6:9), så var dette et tegn på at de var “gjort hvite i Lammets blod” (6:14). Vann er et bilde på renhet, og renhet er et bilde på at man er gjort hellig gjennom Jesu blod.

Interessant nok bruker Paulus her igjen ordet “rhema” for “ordet” i Efeserne 5:26, men det er klart her at menigheten er renset i et vannbad som består av Guds Ord. Dette gir assosiasjoner til dåpen som er et utvendig blide på hva som har skjedd innvendig – død og begravelse for det gamle syndige livet, og oppstandelse til et nytt åndelig liv.

Se også Salme 119:9, 42:2, Salomos ordspråk 25:25, Jesaja 55:10, Hebreerne 10:22 og Johannes åpenbaring 22:17.

–

IV. EN LAMPE

“Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.”

Salme 119:105

“For budet er en lykt og læren et lys.“

Salomos ordspråk 6:23

“Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.”

2 Peter 1:19

Allerede i 1 Mosebok 1:4 skilte Gud mørket fra lyset. Lyset skulle ikke ha noe med mørket å gjøre, en påminnelse for oss som er Lysets barn, for Gud er lys (1 Johannes 1:5). Lys står imot mørke, godt mot ondt, ulver mot får o.s.v.

Det at Bibelen er en lykt eller en lampe betyr at den lyser opp veien vi må gå. Dette er Guds eget Ord, Hans gave til oss! Det gir oss lys på så mange områder. Bare les 2 Timoteus 3:16. De onde skyr lyset fordi det avslører deres onde gjerninger. Dette skriver Johannes om i Johannes 1 og 3. “Hver den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud” (3:21). Følgelig er alle onde gjerninger utført i mørket – les bare 3:19.

Bibelen er vårt lys når vi vandrer på livets landevei. Uten den ville vi ikke vite hva vi skulle gjøre. Gud snakker til oss gjennom Hans Ord og gir oss det lyset vi trenger slik at vi ikke skal falle i mørket. Vi er imidlertid avhengige av at Den Hellige Ånd skal åpenbare dette lyset og disse sannhetene for oss, slik at vi kan forstå Guds sannheter. Dette kan ikke de ufrelste forstå (1 Korinterbrev 2:14).

–

V. ET SVERD

“For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og pnd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.”

Hebreerne 4:12

“Ta frelsens hjem og Åndens sverd, som er Guds ord.”

Efeserne 6:17

Fra min studie om Den troendes rustning på dinosaurmannen.wordpress.com – som er mine norske videoer – kommer det frem at Bibelen er vårt åndelige sverd, en gave fra Den Hellige Ånd. Ordet (“rhema“) er en spesifikk kjennskap til Guds Ord som gjør at vi på en effektiv måte forsvare oss fra Satan. Dette sverdet i Efeserne 6:17 er et “machaira“, et sverd som alle romerske soldater hadde i en slire/skjede. Dette var et presisjonsvåpen som måtte brukes presist. På samme måte må Bibelen brukes presist.

Sverdet vi ser i Hebreerne 4:12 er “tveegget“, noe som indikerer at det kan brukes på to måter. Sverd kan være både offensive og defensive. Et annet moment er at når vi bruker Ordet, så har det alltids en tilbakevirkende effekt. Om vi “dømmer hjertets tanker og råd“, så gjelder det både oss og andre mennesker. Ordet her for “dømmer” kan kanskje bedre oversettes som “sikter”, som at vi bruker en sikt hvor vi sikter ut beviser som dømmer menneskenes onde gjerninger og viser at vi er alle skyldige syndere framfor Gud.

–

VI. VERDIFULLE METALLER

Bibelen blir flere ganger sammenliknet med verdifulle metaller, og dette er selvsagt fordi at den er utrolig verdifull. Faktisk kan ikke Bibelens verdi måles i penger eller edle metaller. Hvor høy pris ville du sette på frelsen din? Ville det i det hele tatt være mulig å kjøpe evig liv? Selvsagt ikke! Bibelens budskap er derfor mer verd enn alle pengene i hele verden.

“Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja mer enn fint gull.“

Salme 119:127

“Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden – sju ganger renset.”

Salme 12:7

Som vi ser bruker Bibelen selv både gull og sølv når den omtaler seg selv. Salme 12:7 omtaler renselsesprosessen man brukte for å få rent gull og rent sølv. Da ble urenhetene brent bort i store smeltedigler. Dette bildet blir også brukt for å beskrive hvordan den kristnes onde gjerninger blir renset bort på det som kalles “Den siste dag“.

Dette er en passende beskrivelse av hvordan Gud renser oss, for Jesus selv sa “Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen hvor møll og rust ikke tærer, og tyver bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matteus 6:19-21).

Advarselen kommer enda klarere fram i 1 Korinterbrev 3:12-15 hvor det står klart at alle våre gjerninger vil bli testet med ild – en renselsesprosess – og dersom gjerningene våre “brenner opp, da skal han miste lønnen“. De gjerningene som overlever ilden, vil den troende få belønninger for på Den siste dag…

–

VII. NÆRENGSRIK MAT

Sammenlikningen med næringsrik er ingen tilfeldighet. Akkurat som vi trenger å spise mat for å vokse i våre fysiske liv, så trenger vi å spise mat for å vokse i våre åndelige liv. Vi er hva vi spiser! Fysisk sett får du en usunn kropp dersom du spiser mye usunn mat. Intellektuelt kan du bli det du ønsker dersom du “spiser” kunnskaper om ett spesielt emne.

Åndelig sett finnes det bare to typer mat: djevelens mat og Guds mat. Dersom vi ikke spiser nok mat som kommer fra Gud, så vil vi ikke vokse åndelig, og vi vil ikke kunne klare å holde oss nær Gud. Disse to typene åndelig mat bestemmer hvilken åndelig påvirkning vi vil få i livene våre.

–

Men la meg gi dere en liste over typer mat som Bibelen har blitt sammenliknet med:

A. Melk

“Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere kan vokse til frelse.”

1 Peter 2:2

Dette verset kan være vanskelig å forstå, men om du tar en titt på min video “Den troendes rustning 9: Frelsens hjelm (Del 1)” får du forklart at frelsen har tre forskjellige elementer som går på fortid, nåtid og framtid. Det siste elementet er det Peter snakker om her – den komplette frigjøring fra våre syndige kropper når vi blir gjort klar til en evighet sammen med Kristus.

–

B. Kjøtt

“For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.

For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo ennå et barn.

Men fast føde (“trophe” = kjøtt) er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.“

Hebreerne 5:12-14

Til sammenlikning her sier den engelske King James oversettelsen “strong meat” her i vers 14. “Stereos” betyr bokstavelig “stivt”, og dersom man setter seg inn i mid-tøstens kultur og skikker, så er det ikke så mye “stiv” eller “hard” mat de spiste her – utenom kjøtt. Gjennomsnittsjøden spiste skjelden kjøtt, oftest til fest eller spesielle anledninger. Kjøtt var voksnes mat. Det er klart disse to greske ordene kan oversettes på mange måter, men “kjøtt” er definitivt en av dem.

–

C. Brød

“Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg gir, er mitt kjød, som jeg gir for verdens liv.“

Johannes 6:51

Jesus sa Han var “det levende brød“, og Han blir også kalt “Ordet“. Så Jesus er “Ordet” – “logos” – som var tilstede allerede ved verdens skapelse. Les Johannes 1:1-14 slik at du kan se hvordan “Ordet ble til kjød og tok bolig iblant oss.” Jesus brakte oss Guds Ord på en helt spesiell og fantastisk måte.

–

D. Honning

“De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.”

Salme 19:11

Min kone liker ikke honning, så dette er kanskje ikke et veldig godt vers for alle. Dersom jeg skulle omskrive Bibelen, ville jeg her ha skrevet at Guds Ord “er søtere enn Cadbury’s sjokolade”. Du kan bytte dette ordet ut med din yndlingsskololade. Kanskje Freia eller Minde sjokolade? Poenget er at Guds Ord er søtere for oss en noe annet på jorden.

–

VIII. EN HAMMER

“Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, som en hammer som knuser berg?“

Jeremia 23:29

Det kan synes rart at Bibelen – Guds Ord – blir sammenliknet med en hammer. Her sier Herren Gud at en hammer kan knuse berg. Dette synes som et bilde på dom, spør du meg. Men en hammer har andre nyttige måter den kan brukes på. Den kan rive ned og bygge opp. Judas oppfordrer i Judas 20: “Oppbygg dere på deres høyhellige tro“, og dette er umulig uten Guds Ord.

–

IX. EN ILD

“Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.”

Jeremia 20:9

“Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, som en hammer som knuser berg?“

“Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!“

Lukas 24:32

Jeg har tidligere vært inne på Skriften som kan rense og teste våre gjerninger. Bibelen kalles åpenbart for en ild på grunn av dens dømmende, rensende og konsumerende kraft. Men, som en ser ovenfor, blir den også kalt en brennende ild fordi at den brenner i de troendes hjerter når de har mottatt Ordet. Å føle Guds Ord som en brennende ild inni seg er en stor velsignelse. Da vet du at Ordet virker i deg, og du lengter etter å gjøre hva det sier.

–

Dette er bare en liten liste, men forhåpentligvis kan den gi oss mer forståelse for hva Guds Ord er og hva det kan utrette.

–

Kapittel 8: Hvordan tekstene ble samlet inn

I dette kapittelet skal vi se på hva Bibelen ble skrevet på. De første historiene i Gamle Testamentet ble ofte muntlig overlevert, gjerne over et bål på kvelden. Men flere, inkludert meg selv, tror det er meget mulig at til og med de tidligste historiene ble skrevet ned, så oppsamlet og inkludert av Moses da han skrev mosebøkene.

Vi vil også se litt på hvilket språk Bibelen er skrevet på. Noen mennesker har en ide om at bare enkelte versjoner eller oversettelser av Bibelen er inspirerte av Gud, men sannheten er at bare de originale hebraiske, arameiske og greske manuskriptene er Guds ufeilbarlige og inspirerte ord. For at ingenting skal bli “lost in translation”, så er det viktig at vi kjenner til hva de orginale manuskriptene sier.

Etter dette vil vi se på grunnene til at Bibelen ble skrevet. Vi vil også se litt nærmere både på Gamle Testamentet og Nye Testamentet og hvordan de er satt sammen – rekkefølgen og hvilken type børe de er. Til slutt vil vi se hvordan det bibelske canon (hvilke bøker som skulle inkluderes) ble bestemt.

–

I. BIBELENS SKRIVEMATERIALER

Som tidligere nevnt, var det ofte at jødene fortalte de bibelske historiene videre, ofte om kvelden da de satt rundt et bål. Vi vet likevel at Gud ga bestemte personer en spesiell oppgave i å skrive ned Hans Ord. Trolig ble Guds Ord skrevet ned før Moses, og han kan ha hatt tidligere skrifter – muligens helt tilbake til Adams levetid – som han kompilerte og inkluderte da han skrev 1 Mosebok. Ellers har man skrevet Guds Ord på forskjellige materialer.

–

A. Leire

“Herre, du Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme; de i landet som vender seg bort fra deg, skal skrives opp. For de har forlatt Herren, kilden med levende vann.“

Jeremia 17:13

På hebraisk står det “skal skrives opp på/i jorden”. Ordet for “jorden” her er det hebaisk er “erets” – som blir forklart å være “hard jord”, med andre ord “leire”. Vi vet ikke hvor tidlig menneskene kunne ta leire og brenne den hard, men Tubalkain smidde redskaper av jern og kobber før syndefloden (1 Mosebok 4:22), så de hadde kunnskaper og muligheter til å gjøre det.

“Du menneske, ta en teglstein og legg den foran deg! På den skal du risse inn en by – Jerusalem.”

Esekiel 4:1

Det hebraiske ordet for “telgstein” – translitterert som “l@benah” betyr en stein eller murstein av leire. Her var det åpenbart snakk om en flat stein av leire.

–

B. Stein

Stein er et velkjent materiale å skrive ned Bibelen på. Vi husker særlig historien om Moses som mottok de ti bud på to steintavler. Der er også flere andre referanser til stein som materiale å skrive på.

“Siden sa Herren til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet ned for å veilede dem.“

2 Mosebok 24:12

“Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.“

2 Mosebok 31:18

“Så gikk Moses tilbake, ned fra fjellet med vitnesbyrdet, de to tavlene, i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og på baksiden. Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen skrift, risset inn på tavlene.”

2 Mosebok 32:15-16

Legg merke til at Guds selv skrev disse to tavlene. Dette er rett of slett fantastisk!

“Den dagen dere går over Jordan og til det landet Herren din Gud gir deg, skal du reise noen store steiner og stryke kalk på dem. Når du har gått over, skal du skrive alle ordene i denne loven på dem. Da skal du få komme inn i det landet Herren din Gud vil gi deg, et land som flyter av melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, lovet deg.”

5 Mosebok 27:2-3

“slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i lovboken til Moses: et alter av hele steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. På dette la de brennoffer for Herren og slaktet fredsoffer. Der på steinene skrev Josva en avskrift av den loven som Moses hadde skrevet i israelittenes påsyn.”

Josva 8:31-32

Vi ser her at jødene etter Moses fortsatte tradisjonen med å skrive på steiner, og dette kan ha fortsatt lenge etter Josvas dager.

.

C. Papyrus

Papyrus blir laget ved å presse og lime sammen to lag med splittet papyrusrør for å lage et ark eller en plate. Det ble oppfunnet av de eldgamle egypterne. Egypterne laget også seil, klær, matter og snorer av papyrus. Den eldste papyrusen vi kjenner til er den såkalte Papyrus Jarf fra ca. 4.500 år siden.

“Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.“

Johannes åpenbaring 5:1

Hvorfor 2011 oversettelsen her sier “bokrull” er et komplett mysterium for meg. På gresk står det “biblia” som enkelt og greit betyr “en bok”. Denne boken var skrevet både på framsiden og på baksiden, som i en vanlig bok. Det greske “opisthen” betyr på baksiden, ikke på innsiden. Derfor var dette papyrus ettersom vanlig papir, slik som vi kjenner i dag, ble oppfunnet i Kina for ca. 2000 år siden. Man begynte først å produsere papir rundt år 1000 fordi papiret spredde seg langsomt.

“Jeg har ennå mye å si dere, men vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper i stedet å komme og snakke med dere ansikt til ansikt. Da vil vår glede bli fullkommen.“

2 Johannes 12

Som med det ovenforstående verset står det ikke helt klart at en brukte papyrus og ikke papir, men vi vet dette i dag fordi vi har flere av disse skriftene i dag – på papyrus.

–

D. Pergament, pergament og lær

Vellum var dyreskinn av kalv mens pergament var skinn av lam og lær kommer fra kuskinn. Vi kan samle alle disse skinnene og bare kalle dem dyreskinn.

“Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.“

Her nevner Paulus først “biblios” som blir oversatt som “bøkene“, og sp nevner han “membrana” som blir brukt om saueskinn. Disse skinnene ruller man sammen og bant en snor rundt før en tok dem med seg.

–

E. Metall

Det er overraskende at noe av Bibelen har blitt skrevet på metall. Dette kommer fram når en gransker flere steder i Skriftene:

“Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget Herren».”

2 Mosebok 28:36

Her ble Guds Ord skrevet på rent gull!

“Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, formet med griffel av jern og med bly, risset i stein for alltid!“

Her står det klart at en brukte jern og bly for å skrive ned Guds budskap i stein.

“Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?»“

Matteus 22:19-20

Selv om dette ikke handlet om å skrive ned Bibelen, så viser det at de hadde muligheter til å skrive og sette emblemer på mynter på Jesu tid.

–

II. BIBELENS SPRÅK

A. Hebraisk

Vi sier stort sett at Gamle Testamentet er skrevet på hebraisk. Bibelsk hebraisk er ikke et språk man snakker i dag, men er likevel et språk som studeres verden rundt – først og fremst på grunn av bibelske tekster. Abraham ble kalt den førts hebreer, og “hebreerne” er historisk sett et annet nav for jøder eller israelitter. Men det er unntak i Gamle Testamentet ettersom en liten del av skriftene i der ble skrevet på Arameisk – språket de snakket i Israel på Jesu tid.

Det kan nevnes som en kuriositet at en i den velkjente filmen “The Passion of Christ” – ofte bare kalt “The Passion”, regisert av Mel Gibson – sp snakket de arameisk i sann hengivenhet til filmens autensitet.

I boken A General Introdiction to the Bible (En generell introduksjon til Bibelen), skriver forfatterne Geisler og Nix:

“Det er et billedlig språk, uttalt med levende, vågale metaforer som utfordrer og dramatiserer historien. Det hebraiske språket har et anlegg for å presentere ‘bilder’ av hendelsene som blir fortalt. Hebreerne tenkte i billedform, og derfor er sunstantivene konkrete og levende. Der er ikke noe intetkjønn, for semitten var alt levende. Der eksisterer ikke sammensatt ord… Der er ingen mengde av adjektiver… Såpråket viser ‘enorme krefeter av assosiasjoner og derfor forestillinger’. Noe av dette er tapt i den engelske oversettelsen, men likevel bærer ‘så mye av den levende, konkrete og rett ut karakteren av vårt engelske språk over til vårt engelske Gamle Testament noe av det geniale hebraiske tungemålet.’ Som et billedlig språk presenterer et levende bilde av Guds handlinger blandt et folk som ble eksempler på eller illustrasjoner for en kommende generasjon (jfr. 1 Korinterbrev 10:11). Siden har Gamle Testamentet vært ment å bli presentert grafisk i et billedlig språk.

Videre er hebraisk et personlig språk. Det adresserer seg selv til hjertet og følelsene istedenfor å bare til sinnet eller fornuften. Noen ganger blir til og med nasjonene gitt personligheter (jfr. Malaki 1:2-3). Det appellerer alltid til personen i den konkrete realiteten i livet, or ikke til det abstrakte og teoretiske. Hebraisk er et språk hvor budskapet blir følt istedenfor tenkt. På den mpåten var språket høyt kvalifisert til å videreformidle den personlige realsjonen til den individuelle troende samt det tilbedende samfunnet av den levende Gud og det jødiske samfunnet. Det var mye mer kvalifisert til å skrive ned erkjennelsen av åpenbaringene i livet til en nasjon enn å proporsjonalisere den åpenbarelsen for utbredelse blant alle nasjoner.”

–

B. Arameisk

Unntaket til Gamle Testamentets hebraiske språk finner vi i Esra 4:8-6:18, 7:12-26, Daniel 2:4-7:28, og Jeremia 10:11. Lærde har i mange år forsøkt å forklare hvorfor man har brukt arameisk på disse stedene.

Arameisk er et språk som tilhører den nordvestlige gruppen av semittiske språk. Det er nært beslektet med hebraisk. I antikken var aramesik lenge det viktigste språket i Midt Østen. I dag snakker rundt en halv million fremdeles det arameiske språket. De som snakker dette språket er hovedsakelig kristne, jøder og mandearer, men det finnes også noen få muslimer som snakker arameisk.

Når Arthur C. Clark kommernterte på Jeremia 10:11, skrev han: “Dette verset er skrevet på en type ‘hebraisk-syrisk-kaldeisk språk’, en slik dialekt jeg antar ble snakket på den tiden i Babylon, eller under fangenskapet der. Ettersom dette er et budskap til babylonerne er det gitt på deres eget språk. Kaldeerne gjør dette til begynnelsen av epistelen som profeten Jeremia sendte til resten av de eldre fra fangenskapet i Babylon. Alle eldgamle versjoner aksepterer dette verset, og finnes i alle MMS manuskriptene (skrevet med blekk, ikke trykket min kommentar) som har blitt samlet med unntak av ett som av Dr. Kennicott har fått nummeret 526, og han har inkludert det mellom linjene som om han tviler på deres autensitet.”

Når enkelte vers i Gamle Testamentet er skrevet på arameisk, så er det alltid en bestemt grunn for dette finner sted. Beste måten å finne ut hvorfor arameisk er brukt bør komme frem i kommentarbøker og andre ekstrabibelske (utenom-bibelske) kilder. Eks. bør en god studie av profeten Daniel forklare språkbruken i disse versene og kapitlene.

–

C. Gresk

Hele Nye testamentet er skrevet på gresk uten unntak. På ny vil jeg oversette fra Geisler og Nix:

“Gresk var et intelligent språk. Det var mer et sinnets språk enn hjertets språk, et faktum som de greske filosofene ga overfødig bevis på. Gresk passer bedre til å kode kommunikasjon eller reflektere over en åpenbaring fra Gud for å sette den i enkel kommuniserbar form. Det var et språk som lettere kunne gjengi det troverdige til det forståelige enn det hebraiske kunne. Det var for denne gunnen at Nye Testamentets gresk var det mest nyttige mediet for å uttrykke den proposjonelle sannheten i Nye Testamentet, ettersom hebraisk var best for å uttrykke den biografiske sannheten i Gamle Testamentet. Fordi gresk hadde en teknisk presisjon som ikke finnes i hebraisk, så var de teologiske sannhetene som ble uttrykt mer generelt på hebraisk i Gamle Testamentet ble mer presist formulert i Nye Testamentets greske språk.

I tillegg var gresk nesten et universelt språk. Guds sannhet i Gamle Testamentet, som i utgangspunktet ble åpenbart til en nasjon(Israel), var nedskrevet på en passende måte på den nasjonens språk (hebraisk). Men den fyldigere åpenbaringen gitt av Gud i Nye Testamentet ble ikke begrenset på den måten. Som sagt i Kukas sitt evangelium, skulle Kristi budskap om “omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag” (Lukas 24:47). Språket som passet best for spredningen av dette budskapet var naturligvis det som ble mest brukt verden over. Slik var den vanlige (koine) gresken, et gjennomført internasjonalt språk under det første århundre i middelhavsverdenen.

Den kan da bli konkludert med at Gud valgte de selvsamme språkene for å formidle Hans budskap som, i Hans forsyn, hadde blitt forberedt til å uttrykke mest effektivt den type sannhet Han ønsket på det eksakte tidspunktet, i utfoldingen av Hans overspennende plan. Hebraisk, med sitt billedlige og personlige livlighet, uttrykket godt de biografiske sannhetene i Gamle Testamentet. Gresk, med sitt intellektuelle og universelle potensiale, passet godt for doktriner og evangeslistiske krav i Nye Testamentet.”

–

III. GRUNNER TIL Å SKRIVE BIBELEN

Den største forskjellen mellom mennesker og dyr (foruten den udødelige sjelen) er kanskje menneskets Gudgitte evne til å overføre tankene sine til papir. Det har blitt observert at selv om vi åpenbart har hatt et ønske av å kunne snakke til profetene “på forskjellige måter” opp igjennom tidenbe, så er beste måten å kommunisere med alle mennesker gjennom alle tider gjennom å skrive ting ned! Fordelene til nedskrivningen er selvsagt flere:

–

A. Presisjon

Før du kan skrive noe ned på papir, må du samle tankene dine, akkurat slik jeg har gjort når jeg skriver denne setningen. Uten pressise tanker er det umulig å vite hva en skal skrive. Dersom du skal skrive en novelle eller en roman, kanskje faglitteratur for et spesielt område, så krever det enda mer planlegging. Du må vite hvor du skal starte og hvordan du skal ankomme målet ditt. Du må vite hvilke “stopp” du skal gjøre underveis, hva du skal fortelkle eller diskutere.

Når det gjelder dem som skrev Bibelen, så fikk de tankene sine fra Gud. Gud åpenbarte hva de skulle skrive, slik som jeg viste i de første kapitlene av denne boken. De hadde ganske bestemte tanker når de satte seg ned for å skrive. Gud hadde ofte åpenbart ting for dem som de ikke visste om tidligere, av og til ting som ville skje i “de siste dager”.

–

B. Propogasjon

Å propogere betyr “å formere seg”. Guds Ord var ikke ment bare for en eller to mennesker. Gamle Testamentet er jødenes historie og er skrevet for alle jøder. Det er også myntet på oss, ettersom det er mye lærdom der som vi kan dra nytte av. Nye Testamentet er skrevet for alle mennesker, selv om enkelte av forfatterne hadde et spesielt mål for evangeliet eller brevet de skrev. Men hele Skriften er innblåst av Gud og mytting til lærdom (2 Timoteus 3:16-17).

For at Guds Ord skulle komme fram til dem som trengte det, var det viktig å få det skrevet ned. Det at Guds Ord er skrevet og utgitt i bokform gjør at vi igjen og igjen kan komme tilbake til Skriften å sjekke at vi husker det riktig. På den måten forandrer det seg ikke når det ankommer nye troende, og de kan lese de samme sannhetene der.

–

C. Preservasjon

Preservasjon betyr bevaring. Menneskene dør etter hvert. Peter og Paulus er forlengst borte fra denne jord. Av og til, så glemmer vi ting vi har opplevd sammen med andre som har vært oss kjær, men dersom du har en slektsbok kan du gå tilbake og lese om igjen gamle historier og se på gamlr bilder.

Til tross for at Bibelens menneskelige skribenter for lebngst er borte, så har vi Bibelen hvor vi kan lese hva de ønsket å meddele oss. De er borte, men ordene deres består! Det sies spesielt om Nye Testamentet at det ble skrevet av følgende grunner:

1. på grunn av kravene til den tidlige kirken (1 Tessalonikerbrev 5:27, 1 Timoteus 4:13, 2 Timoteus 3:16-17)
2. på grunnav falske doktriner (for å motbevise dem)
3. på grunn av misjonærvirksomhet (å spre Ordet)
4. på grunn av forfølgelse og politikk.

–

IV. GAMLE TESTAMENTET

A. Rekkefølgen på bøkene i det hebraiske Gamle Testamentet

De 39 bøkene vi har i vårt norske Gamle Testament er litt anderledes enn hvordan de ser ut i et nåværende hebraisk Gamle Testament. De har likt innhold, men er listet forskjellig, delt inn i tre hovedgrupper. Inndelingen er slik:

–

Første hovedgruppe: Loven (5)

1 Mosebok

2 Mosebok

3 Mosebok

4 Mosebok

5 Mosebok

–

Andre hovedgruppe: Profetene (8)

tidlige profeter (5)

Josva

Dommerne

Samuel

Kongene

senere profeter (3)

Jesaja

Jeremia

Esekiel

den mindre seksjonen (12)

Hosea

Joel

Amos

Obadja

Jona

Mika

Naham

Habakkuk

Sefanja

Haggai

Sakarja

Malaki

–

Tredje hovedgruppe: Skriftene (11)

de poetiske bøkene (3)

Salmene

Ordspråkene

Job

rullene (5)

Saloms høysang

Rut

Klagesangene

Forkynneren

Ester

profetisk – historisk (3)

Daniel

Esra – Nehemja

Krønikene

–

B. Den foreslåtte rekkefølgen på når bøkene ble skrevet

Mange tror at Jobs bok er den eldste boken i Bibelen, meg selv inkludert. Det kan faktisk ha blitt skrevet så tidlig som rundt år 2000 f.Kr. En av de tidligste delene som har blitt skrevet er uten tvil 2 Mosebok 17. Dette fant sted under Israels vandring mot det området vi i dag kaller Palestina. Josva hadde akkurat vunnet en stor seier over en farlig ørkenstamme de kalte amalekittene. Etter dette slaget leser vi:

“Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette ned i en bokrull som et minne, og les det opp for Josva. For jeg vil fullstendig utslette minnet om amalekittene under himmelen.» Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt»” (2 Mosebok 17:14-16).

Andre tidligere seksjoner av Guds Ord inkluderer selvsagt Moseloven. (Se 5 Mosebok 31:24-26.) Her følger en liste om når man antar at bøkene i Gamle Testamentet er skrevet:

–

1. Job – 2150 f.Kr.
2. Mosebøkene – 1402 f.Kr.
3. Josva – før 1350 f.Kr.
4. Dommerne og Rut – før 1050 f.Kr.
5. Salmene – før 965 f.Kr.
6. Ordspråkene, Predikanten, Salomos høisang – før 926 f.Kr.
7. 1 og 2 Samuel – før 926 f.Kr.
8. 1 Kongebok og 1 Krønikebok – før 848 f.Kr.
9. Obadja – 848 f.Kr.
10. Joel – 835 f.Kr.
11. Jona – 780 f.Kr.
12. Amos – 765 f.Kr.
13. Hosea – 755 f.Kr.
14. Jesaja – 750 f.Kr.
15. Mika – 740 f.Kr.
16. Jeremia og Klagesangene – 640 f.Kr.
17. Nahum – 630 f.Kr.
18. Habakkuk og Sefanja – 625 f.Kr.
19. Esekiel 593 f.Kr.
20. 2 Kongebok og 2 Krønikebok – før 539 f.Kr.
21. Daniel – før 538 f.Kr.
22. Haggai og Sakarja – 520 f.Kr.
23. Ester – etter 476 f.Kr.
24. Esra – etter 458 f.Kr.
25. Nehemja – etter 445 f.Kr.
26. Malaki – 432 f.Kr.

–

C. Stedet hvor bøkene i Gamle Testamentet ble oppbevart

Før det babylonske fangenskapet

Før 606 f.Kr. ble bøker fra Gamle Testamentet lagt i paktens ark i tempelet. Dette indikeres av de følgende skriftstedene:

“Moses kom og kunngjorde alle Herrens ord og forskrifter for folket. Da svarte de samstemmig: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.»

 Så skrev Moses ned alle ordene fra Herren. Neste morgen sto han tidlig opp og bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.

Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket, og de sa: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.»”

2 Mosebok 24:3-4, 7

“Da Moses hadde skrevet ned denne lovens ord fra begynnelse til slutt i en bokrull, ga han levittene, som bar Herrens paktkiste, dette påbudet: Ta denne lovboken og legg den ned ved siden av paktkisten til Herren deres Gud. Der skal den ligge som et vitne mot deg.“

5 Mosebok 31:24-26

“Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i Herrens tempel.» Hilkia ga rullen til Sjafan, og han leste den. Riksskriveren Sjafan gikk tilbake til kongen og meldte: «Dine tjenere har samlet de pengene som fantes i tempelet, og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus.» Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bokrull. Og han leste opp fra den for kongen.“

2 Kongebok 22:8-10

“Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom.“

Josva 24:25-26

“Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for Herrens ansikt. Siden sendte han folket hjem, hver til sitt.“

1 Samuel 10:25

–

Under det babylonske fangenskapet

Da babylonerne erobret -israel of bortførte folket til Babylon, så ble bøkene trolig båret dit og senere samlet sammen av Daniel. I Daniel 9:2 skriver profeten:

“i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.”

Her sier Daniel spesifikt at han leste Jeremia og “bøkene“, uten tvil en referanse til de bøkene i Gamle Testamentet som var skrevet opp til dette tidspunkt.

–

Etter det babylonske fangenskapet

Bøkene som jeg snakket om ovenfor har trolig blitt tatt med tilbake til Jerusalem av profeten Esra og oppbevart i det nesten ferdige tempelet der.

“Bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise Herren, slik Israels konge David ville. De stemte i med lov og takk til Herren: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublet høyt og lovet Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.”

Esra 3:10-11

“Huset ble ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge. Tempelet blir innviet Israelittene – prestene, levittene og resten av dem som hadde vendt tilbake fra eksil – innviet Guds hus med glede. Til innvielsen av Guds hus brakte de hundre okser, to hundre værer og fire hundre lam, og til syndoffer for hele Israel tolv geitebukker, én for hver av Israels stammer. De satte opp prestene i grupper og levittene i avdelinger. De skulle gjøre tjeneste for den Gud som er i Jerusalem, slik det står skrevet i Moseboken.”

Esra 6:15-18

“Da samlet folket seg, alle som en, på plassen foran Vannporten. De ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel. Presten Esra bar loven fram for forsamlingen, både menn og kvinner, alle som kunne forstå det de hørte. Det var den første dagen i den sjuende måneden. Han leste i lovboken på plassen foran Vannporten fra morgengry til midt på dagen for mennene og kvinnene, alle som kunne forstå. Hele folket lyttet til lovboken. Esra, den skriftlærde, sto på en forhøyning av tre som de hadde laget til dette. På hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og på hans venstre side sto Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam. Esra åpnet boken foran øynene på hele folket, for han sto høyere enn de andre. Da han åpnet den, reiste hele folket seg. Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket løftet hendene mens de sa: «Amen, amen.» Så bøyde de seg ned og tilba Herren med ansiktet mot jorden. Levittene Josva, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja forklarte loven for folket, som ble stående. De leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstå.

Nehemja 8:1-8

–

V. NYE TESTAMENTET

Nye Testamentet ble skrevet over en periode på omtrent 50 år (ca. 50-100 e.Kr.) av 8 forskjellige forfattere.

A. En foreslått kronologisk rekkefølge og mulig datering av bøkene

1. Jakobs brev (år 49 i Jerusalem)
2. 1 Tessalonikerbrev (år 52 i Korint)
3. 1 Korinterbrev (år 55 i Makkedonia)
4. 2 Korinterbrev (år 56 i Makkedonia)
5. Galaterne (år 57 i Efesos)
6. Romerne (år 58 i Korint)
7. Lukas (år 59 i Cæsarea)
8. Apostlenes gjerninger (år 60 i Roma)
9. Filipperne, Kolosserne, Efeserne (år 61-62 i Roma)
10. Matteus (år 63 i Judea)
11. Markus (år 63 i Roma)
12. Hebreerne (år 64 i Jerusalem)
13. 1 Timoteus (år 65 i Makkedonia)
14. 1 Peter (år 65 i Babylon)
15. 2 Peter (år 66, ukjent hvor)
16. Titus (år 66 i Hellas)
17. Judas (år 67, ukjent hvor)
18. 2 Timoteus (år 67 i Roma)
19. 1 Johannes (år 90-95 i Judea)
20. 2 og 3 Johannes (år 90-95 i Efesos)
21. Johannes åpenbaring (år 90-95 på øya Patmos)

–

B. Antall forfattere

1. Matteus – skrev Matteus evangelium
2. Markus – skrev Markus evangelium
3. Lukas – skrev Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger
4. Johannes – skrev Johannes evangelium, 1, 2. og 3 Johannes brev og Johannes åpenbaring
5. Jakob – skrev Jakobs brev
6. Judas – skrev Judas brev
7. Peter – skrev 1 og 2 Petersbrev
8. Paulus – skrev de 14 gjenværende brevene i Nye Testamentet

–

VI. BESTEMMELSEN AV DET BIBELSKE KANON

A. Testen som blir gitt de bibelske bøkene

De forskjellige bøkene i Bibelen, særlig i Nye Testamentet, ble underlagt bestemte rigide tester av den tidlige kirken. Disse testene inkluderte:

1. Forfatterskap – Hvem skrev boken?
2. Den lokale menighetens aksept – Har det blitt lest av de forskjellige menighetene? Hva syntes de?
3. Kirkefedrenes aksept – Har disiplenes elever sitert fra boken/brevet? Som et eksempel: Polycarp var en disippel av apostelen Johannes. Derfor kunne en test være: Hva tenkte Polycarp om boken/brevet?
4. Bokens subjekj og innhold – Hva lærer boken/brevet? Motsier det andre bøker i Bibelen?
5. Personlig oppbyggelse – Har boken/brevet evne til å bygge opp, inspirere, overbevise lokale menigheter og individuelle troende?
   
6. For å avslutte denne seksjonen må det nevnes at det var en kombinasjon av disse fem trinnene, ikke bare ett alene, som bestemte hvilken bok som var inspirert ellker ikke, i gfølge hva som virke viktigst. Kanon var ikke bestemt av alder eller språket til en bestemt bok. For eksempel var det mange eldgamle bøker nevnt i Gamle Testamentet (se 4 Mosebok 21:14, Josva 10:3) som ikke var plassert i Gamle Testamentets kanon. Noen av de apokyfiske skriftene (som Tobit) ble skrevet på hebraisk men ble ikke inkludert i Gamle Testamentet, mens noen bøker (som deler av Daniel) som ble skrevet i arameisk, kom med i kanon.

–

B. Bøker som ikke ble godkjent

–

VII. SLUTTGJØRINGEN AV INNHOLDET

A. Gamle Testamentet

B. Nye Testamentet

–

(DENNE SIDEN ER FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON)